• Format:
  • Type:
  • Category:

Norsk

Hvordan kan du som turoperatør lære opp gjestene?

En av de største driverne for kontrovers i reiselivet er hvordan de reisende oppfører seg på destinasjonen. Turister som legger igjen små brune hilsener i naturen, turister som invaderer folks privatliv og turister som er direkte uansvarlig i naturen er sjeldent populært og gjør lokalbefolkning irritert.

Vi har snakket med mange guider og turoperatører rundt i verden. Når vi snakker spesifikt om bærekraft og ansvarlig turisme så virker som de fleste tenker at enten så er de reisende ansvarlige eller så er de ikke. Svart hvitt og ingenting i mellom. Vår erfaring er derimot at de fleste reisende egentlig ønsker å være ansvarlig, men at de “glemmer det”. De tenker at det er for tungvint.

Dette forteller oss to ting. Vi må gjøre det enklere å være ansvarlig og vi må minne de reisende på å være det. Det er faktisk endel av vårt ansvar som vertskap. Å trene dine guider eller ansatte til å lære opp gjestene i å være ansvarlige er faktisk veldig enkelt og det har stor effekt. Det beste er at det kan brukes på omtrent alle typer av reiser og turer.

Sam H Ham er professor i kommunikasjonspsykologi med fokus på konservering av naturlige miljø. I boken “Interpretation: Making a difference on Purpose” diskuterer han hvordan strategisk guiding kan endre folks oppfatning og atferd. Hvis du har verktøyene for å påvirke gjestene dine har du også makt til å beskytte destinasjonen din mot noen av de negative effektene med reiseliv. Altså et stort og viktig ansvar.

I denne artikkelen vil jeg skissere noen enkle trinn for å påvirke dine gjester og hvordan de kan integreres i turene dine.

Hvordan kan turguider lære opp gjestene

Først og fremst er det en stort forskjell på å lære opp gjester og å belære dem. Hvis du begynner å fortelle dem hvordan de skal oppføre seg eller på en eller annen måte får dem til å føle seg dårlig med hensyn til hvordan de oppfører seg så vil det sannsynligvis bare føre til at de piggene kommer ut. De går i forsvarsposisjon og blir mindre åpne for å lære nye ting.

Sam H. Hams sier at du først må endre en persons tro for å kunne endre atferden. Det er viktig å merke seg at du som guide bare har kontroll over første trinn. Etter det er det opp til gjestene å se hvordan ting henger sammen, og det er selvfølgelig ikke alle som gjør det.

De viktigste er å plante et frø hos de reisende.

En annen viktig ting er at når guidene forstår hvor stor makt de egentlig har til å påvirke gjestenes oppførsel på turen så gjør det noe med deg. Og, ikke bare guider. Disse teknikkene kan passe for alle som møter gjestene i en eller annen form under et besøk, og på den måten har en indirekte rolle som vertskap. Hver destinasjon har sin egen filosofi og sine egne ønsker om hva en bra oppførsel av turister er.

Likevel er det først og fremst turledere som er i den beste posisjonen til å lære opp de reisende på en måte som kommer lokalsamfunnet til gode under besøket.

Slik fungerer Sam H Hams metode i praksis.

Steg 1 – Skap forståelse

En fin teknikk for å få de reisende til å forstå “de lokale retningslinjene” er å understreke hva ANDRE turister normalt/ofte gjør og hvordan det går ut over lokalbefolkningen. Du påpeker altså ikke hva de spesifikt gjør galt. Mange lokale i fiskevær kan bli veldig irriterte på turister som går inn i hagen deres og når de stopper midt i trafikken for å ta bilder. Lokale blir også slitne om turister stopper og sperrer fortauene. Et eksempel kan være om guiden sier til gruppa: “La oss alle bevege oss til siden slik at vi ikke sperrer fortauet, så kan jeg forklare hva vi ser på. De smale gatene her er veier og folk har det mer travel en oss. La oss ikke forårsake en ulykke”. Et annet eksempel er å fortelle de reisende om turistene som prøvde å gå til Trolltunga med dongeri og høye hæler uten mat og måtte bli reddet”.

Dette kan være kjapt og tilsynelatende spontant. Tanken er altså å plante et frø. En slags oss mot dem effekt.

Steg 2 – Forståelse kan føre til takknemlighet.

Hvis du lykkes i å skape en forståelse, at det du sier gir mening, så vil kanskje gjestene være glade for at du advarte dem. De tenker kanskje at “jeg skal i alle fall ikke gå i den fella”

Steg 3 – Takknemlighet fører til tro

Takknemligheten og bevisstheten om noe de kanskje ikke var klar over fra før kan føre til at de tror. Altså at de mener det samme. “Jeg synes ikke turister skal gå inn i hagene til folk” eller “jeg synes ikke turister skal belaste redningsgruppene.

Steg 4 – Tro fører til atferd.

Det mest tilfredsstillende resultatet av å plante frøet i bevisstheten til gjestene er når gjestens atferd samsvarer med ditt mål. Når gjesten helt naturlig velger å se på husene til de lokale fra avstand eller selv foreslår en tur som passer til deres nivå.

Hva hvis mine gjester ikke bryr seg?

Mange tror at om du drive med bærekraftig ansvarlig turisme så må du bruke det for alt det er verdt i markedsføringen. Mange kjører hardt på med dette i annonseringen sin. Vi opplever også at noen sier at annonseringen ikke virker. De får fortsatt samme gjester selv om de ønsker “bærekraftsfokuserte gjester” og gjestene som kommer har ikke fått med seg hva de står for.

Her er saken, kundene dine bryr seg sannsynligvis ikke.

Bærekraft og ansvar er ikke noe du annonserer, det er noe du gjør. Det handler ikke om å endre det nåværende kundegrunnlaget. Ansvarlig reiseliv er innebygd i verdiene dine. Det betyr kort og godt alt du gjør. Hvordan du gjennomfører turene, hvordan du lærer opp kundene og hvor du kjøper maten du tilbyr gjestene. De fleste gjestene vil neppe legge merke til det. Men, måten du kommuniserer og går foran som et godt eksempel vil påvirke dem i riktig retning. Ansvarlig oppførsel som å kutte ut plast, sporløs ferdsel og kortreiste råvarer er bra sted å starte.

Hvis du planter små frø ut fra hvordan “vi gjør det her til gards” så har du en kjempemulighet til å påvirke. Tenk om lokalbefolkningen etterhvert vil merke forskjell på dine gjester og andres?

Husk at ingen egentlig vil være en “irriterende turist”. De fleste har et ønske om å gli naturlig inn og ikke bli sett på som en turist. Du kan hjelpe dem å navigere trygt å stødig i de lokale skikkene og små hemmelige kodene som de trenger for å bli akseptert.

Samtidig bidrar du til å gjøre destinasjonen din til et bedre sted for både de som bor der og gjestene.

Hvordan få flere reviews fra de besøkende – Her er noen tips

Brukeranmeldelser er en av de beste mulighetene du har til å bygge tillit hos reisende. De har planer om å bruke mye penger på sin reise og vil føle seg trygge på at de tar riktig beslutning. Online anmeldelser er ofte like bra som personlige anbefalinger.

Siden du driver med turisme har du sikkert allerede investert endel tid og ressurser i Tripadvisor og vet hvor mye gode anmeldelser betyr. Tripadvisor har vært svært viktig, men nå er det nye tider som gjelder. Stikkordet er lokale søk og OTA’er og nettsteder som Tripadvisor blir stadig mindre relevant og troverdig, bloggere og journalister får betalt og dine venner har ofte andre preferanser. Du trenger et utvalg av troverdige tilbakemeldinger og ikke minst er lokale søk i ferd med å bli det store.

Folk ønsker å finne “gode opplevelser i nærheten av meg” på mobilenheten sin. Det er dette som er fremtiden, i følge Google. 76% av de som søker etter noe i nærheten på smarttelefonen, leter etter en virksomhet relatert til det søket i løpet av et døgn, og 28% av disse søkene resulterer i et kjøp.

I en annen Google-rapport kan du lese at “ting å gjøre / aktiviteter koblet til” i nærheten av meg” ble seksdoblet mellom 2016 og 2018”. Per nå har ikke Tripadvisor muligheten til å enkelt koble deg til lokale virksomheter basert på din beliggenhet.

Alt dette skjedde lenge før hjemmekontor og det store fokuset på lokale reiser.

Her er noen tips for å få flere anmeldelser:

1. Oppdater Google My Business.

50% av alle søk er lokale og 80% er kategoribaserte. Google My Business gir deg verktøyene som skal være synlige for disse søkene.

2. Flytt fokuset fra Tripadvisor til Google.

Tripadvisors vurderingsalgoritmer er ikke satt opp for å tiltrekke lokale reisende. Google bryr seg om søkerelevans, avstand og standingen til bedriften. Google ønsker bare å sende kundene sine til de mest relevante virksomhetene. Fortell meg gjerne om en bedre måte å øke din troverdighet og synlighet, enn positive anmeldelser på Google. Prøv derfor heller å få kundene til å gi anmeldelser på Google. Google kommer forresten snart til å være verdens største booking-plattform også, så du har alt å tjene på synlighet der.

3. Be om anmeldelser når du har muligheten.

Det holder ikke å sende mail etter besøket. Sørg for at guidene dine eller de som jobber på hotellet oppfordrer til det etter slutten av en tur eller aktivitet. Bare husk å være gjennomført, men aldri påtrengende, i syklusen etter kjøpet. Selv om anmeldelser er viktigst for å etablere din troverdighet som virksomhet, gir kundene deg også uvurderlig innsikt for å forbedre din markedsføringsstrategi. Bedrifter som ikke har anmeldelser, går glipp av muligheter.

4. Gjør det enkelt for kundene å gi deg en anmeldelse.

Potensielle kunder etterspør kunnskap fra førstehåndserfaringer, og å gjøre det enkelt og raskt å legge igjen en anmeldelse kan føre til imponerende resultater. Speigel Research Center kom frem til at produkter med anmeldelser er 270% større sannsynlighet for å bli kjøpt enn et produkt uten. Denne sannsynligheten økte til 380% på et priset produkt.

5. Svar på alle anmeldelsene dine.

Vis at du verdsetter kundene dine og tilbakemeldingene de gir om virksomheten din, enten det er bra eller dårlig. BrightLocal rapporterte i en undersøkelse fra 2019 at “97% av “anmeldende kunder” leser virksomheters svar på sine anmeldelser,”. Google oppfordrer bedrifter til å svare på alle anmeldelser for å forbedre synligheten til bedriften din for lokal SEO.

6. Ta anmeldelsene på alvor

En dårlig anmeldelse kommer av en grunn. Gå i dybden, finn ut hvordan du kan bli bedre og gjør noe med det!

Brannfakkel: Kan det tenkes at en OTA blir en av dine beste venner?

For litt over 20 år siden kom noen nye rare selskaper som Travelocity og Expedia inn i reiselivet. Online Travel Agenter, OTA’er, så åpninger i markedet og med sine forretningsmodeller forandret de bransjen for alltid. Plutselig kunne «hvem som helst» planlegge reiser hjemme fra stua og på grunn av dette foregår det meste i dag på nettet.

Enhver kraft har en motkraft og i dette tilfellet kom mye av motstanden fra etablerte aktører. OTA’ene fikk for stor makt for fort. Det gikk på bekostning av de som var store før dem, men det skapte også nye muligheter. Blått hav.

Nå har alt blitt snudd på hodet igjen. Noen har spist en flaggermus og plutselig er hele bransjen i desperat pengenød. Stadig høyere røster angriper OTA’ene og deres kommisjoner. OTA’ene gikk raskt ut med å love kundene full refusjon uavhengig av lokale retningslinjer. Dette har ført til krig. Både nettaktørene og Covid-19 har blitt sammenlignet med skipet som kom seilende til Bjørgvin i 1349.

Nå håper mange at OTA’ene går ned med mus og menn. De er jo bare unødvendige mellomledd og snyltere som tar pengene ut av landet. Ikke sant?

Jeg tenker at debatten har blitt unyansert og at den har fått feil fokus.

Dette er en viktig debatt og jeg mener ikke at man skal sitte stille og finne seg i alt. Det er viktig at lokale tilbydere hever stemmen og stiller spørsmål ved både retningslinjer og praksiser hos OTA ’ene, som faktisk har både makt og påvirkning over distribusjonen av produktene deres. Det er utelukkende positivt at store aktører kjenner press fra ryggmargen av bransjen de opererer i. Uten lokale hoteller, aktivitetstilbydere og attraksjoner har en online travel agent ingenting. 

Det må de minnes på jevnlig. 

Likevel er det ikke uproblematisk av mange mener at timingen er perfekt for å kutte dem ut. Kutter du dem ut nå, så må du vite hva du sier nei til og hva du gjør. Nå handler det om å overleve, og jeg tror ikke alle klarer det på egen hånd. Et velfungerende distribusjonssystem er viktig for enhver reiselivsbedrift, og for mange bør enn OTA fortsatt være en del av miksen. De koster først penger når du tjener penger og du skal ha et virkelig bemerkelsesverdig konsept for å stå på egne ben i kampen om kundenes oppmerksomhet.

Det er sannsynligvis lettere å forhandle med en OTA enn det var med Svartedauden. I alle fall nå. Ikke at det nødvendigvis er så vanskelig ellers, men i en post-corona verden handler det om vinn eller forsvinn også for OTA’er. De står overfor kraftige inntektstap og er nødt til å trå varsomt i forhold til sine partnere, de har nødt å fornye seg og de må drive bærekraftig.

Mange nye spennende aktører står klare til å ta over tronen om gigantene ikke oppfører seg.

I dette innlegget tar jeg rollen som djevelens advokat, og vil prøve å få frem hvorfor slike online reiselivsaktører hører hjemme i et sunt reiselivs-økosystem. Kanskje trenger du dem nå mer enn noen gang.

Hva er en OTA? 

Først og fremst snakker vi om nettbaserte plattformer som hjelper reisende med å booke reiser. Mange av prosessene er automatiserte og du kan søke gjennom et utvalg av produkter eller tilbydere på deres nettsider. De fleste av disse er digitale markedsplasser, mens noen ligner mer på søkemotorer. Det typiske er at de ikke selv eier produktene, men formidler andres rom, turer og opplevelser.

De fleste forbinder OTA’er med store aktører som Booking.com eller Hotels.com. Disse har massiv finansiering og vekst og ligger naturlig nok fremst i pannebrasken (og på Google) når man skal søke etter reiser. De er ikke alene. Det finnes titusenvis av OTA’er og de kommer i forskjellige former og fasonger. Du har de store internasjonale som de nevnte, du har regionale OTA’er som Peek.com osv. Noen er ultralokale som f.eks. Htours Hawaii, noen fokuserer på nisje, f.eks Safaribooking.com, eller vandringer, dykking eller surfehoteller. Kort sagt, alt.

Det er ikke så viktig å definere en OTA nøyaktig, de aller fleste er hybridløsninger. Men husk at det er forskjell på en OTA og indekser, directories og videreselgere som linker til tilbydere gjennom affiliate-programmer for å tjener penger på cut-back fra leads. For eksempel blir en stor del av turene til G-Adventures solgt gjennom slike eksterne nettsider. En OTA gir en eller annen form for merverdi som overgår linker til kunden. I noen tilfeller er det også en hårfin grense mellom destinasjonsselskaper og en OTA. Spesielt de mer kommersielle DMO’ene.

Man må heller ikke forveksle OTA med selskaper som driver med reservasjonsteknologi som bookingløsninger, billettløsninger og liknende software. Disse selskapene lar deg strømlinjeforme og gjerne automatisere prosesser slik at du sparer tid og kostnader på administrasjon. En løsning for å selge turer på din egen webside altså. Det finnes noen selskaper som driver med begge deler, for eksempel Peek.com/Peekpro. Norgesaktuelle Trekksoft gjorde det også delvis før.

En OTA er, som andre bedrifter, startet opp, drevet av mennesker og laget for mennesker. Frem til kunstig intelligens tar over verden, så finner vi opptil flere bankende hjerter og folk som skal forsørge sin familie også i en OTA. De er også helt avhengig av å lage en løsning som er bra for både reisende og tilbydere for å klare dette. I 2020 må de levere. Derfor er det faktisk en stor sjanse for at du som reiselivsaktør og en online travel agent har et felles mål. De ønsker at du skal tjene penger og de fleste ønsker at det skje på en bærekraftig måte.

Hvordan tjener egentlig en OTA penger?

Forretningsmodellen til en OTA kan variere. Det vanligste er å ta en prosentbasert kommisjon, men det finnes også de som har fastpris, de som tar betalt for leads og de som tar betalt for å være listet. Noen er også annonsefinansiert. 

Den sterkeste kritikken mot en OTA handler gjerne om deres kommisjon. Det kan være alt fra 0-40%, men området 10-25% er mest vanlig. Isolert sett så er det ikke rart at mange stusser på at noen vil ha 20% for å selge en tur som ikke er sin egen. I tillegg må kanskje du selv gjøre jobben med å legge inn turene. Makan til frekkhet.

Straks man begynner å gå litt bak disse tallene så er det litt mer komplisert. Mens det er ganske enkelt å sette opp en markedsplass, så er det utrolig vanskelig å sette opp en som er enkel for brukerne. Å bygge tjenesten koster veldig mye penger. Det krever mye administrasjon å sørge for at listingene er oppdaterte. En OTA må sørge for å ha unike tekster, at presentasjonen av dine produkter er appellerende og at hele nettstedet har en rød tråd og er strømlinjeformet. De må ha folk til å ta seg av drift, finanser og markedsføring. Det er ikke slik at kundene kommer av seg selv og det krever utrolig mye ressurser.

Det som er interessant rundt dette er at de fleste OTA’er ikke tjener penger. De er ofte tungt finansierte oppstartsbedrifter som legger innsatsen i vekst og markedsandeler fremfor lønnsomhet. Aksjonærene forventer ikke at investeringen skal resultere i gode utbytter, men de gambler på at verdien på selskapene skal ha en eksponentiell vekst. Det betyr egentlig at de fleste av disse er villig til å tape penger på å skaffe deg kunder. 

Du kan egentlig tenke på en OTA som et markedsføringsselskap som jobber mot kommisjon.

Samtidig er det viktig å huske at tilbud og etterspørsel også styrer en OTA. Den gjenspeiler verden utenfor. Noen vil få mange forespørsler, mens andre ikke får noen. Noen OTA’er passer for deg og andre ikke. En OTA gir mest bookinger for områder og nisjer som er etterspurt. Derfor vil mange ha større utbytte av å samarbeide med turoperatører og agenter. De kan styre riktig kunde mot deg.

Å ha en partner som kjenner deg, dine styrker og svakheter og vet når du er perfekt match med kunden er utvilsomt best. Men de vokser heller ikke på trær, og de må også tjene penger. En cut er en del av pakka. Operatørene tar jo også en risiko når de selger deg. Nå under Corona ser vi f.eks hvor hardt det rammer mange fantastiske operatører som får dobbel betalingsforpliktelse. Det må en kompensasjonsordning på plass. Så fikk jeg sagt det, men det er forøvrig en annen diskusjon.

Hvorfor booker egentlig kundene reiser gjennom en OTA.

Akkurat nå er det mange formaninger til kundene om hva de skal gjøre og ikke gjøre. Dette utstråler en ovenfra og ned holdning som sannsynligvis vil virke mot sin hensikt. Kundene vil velge det alternativet som passer seg selv best.

Jeg tror at den beste måten å angripe problemstillingen på er å prøve å sette seg inn i kunden sitt standpunkt og forstå hvorfor de foretrekker å bruke markedsplasser når de skal booke en reise. Du må alltid huske at å reise er en stor investering, og man vil være opptatt av å få verdi for pengene. Derfor trenger man et sammenligningsgrunnlag og gjerne en bekreftelse på valgene man tar.

Den viktigste årsaken til at OTA ‘er har vokst så fort er brukeropplevelsen. Du får dekket dine behov, enklere og raskere. Du kan sammenligne tilbydere på en oversiktlig måte, det er enkel tilgang til informasjon og du kan sammenligne reviews og tilbakemeldinger. En OTA oppleves som en upartisk tredjepart som er på lag med kunden. Det vekker større tillit og det føles tryggere, selv om du gjør alt riktig. Det er ikke deg det står på. Kunden eller noen de kjenner har nok brukt OTA’en tidligere og de kommer sannsynligvis til å bruke den igjen, også når de booker deg. Det gir oftest lojalitetspoeng som gir deg fordeler neste gang. En reisende reiser sjeldnere dit du er enn dit OTA’en er.

Å kontakte et hotell direkte via mail, deres bookingløsning eller via telefon oppleves mer masete, og ikke minst mer forpliktende. Noen vil kanskje hevde at de kan ha minst like gode, eller også bedre bookingløsninger, på sine hjemmesider. Jeg skal ikke nekte for det, men til tross for at vi har gått gjennom hundrevis av løsninger, har jeg til gode å se noen bedre. 

Det betyr at du kan lære veldig mye av å studere dem.

Under Corona kanskje ingen som har opptrådt bedre overfor både reisende og sine tilbydere enn AirBnB. De har betalt og dekket begge veier. Ikke stilt spørsmål og riktignok hentet inn 1 milliard dollar for å klare dette. De vet at de trenger både kundene og partnerne også etter Corona.

Hva har OTA’ene tatt med til festen.

Turisme har hatt en brutal vekst de siste 20 årene, på godt og vondt. OTA’ene må tilskrives en stor del av æren for veksten i bransjen, og mange av dere hadde ikke vært her uten dem. Det er faktisk endel vi bør takke dem for. Jeg kan dra frem de fire viktigste punktene:

1 De har bygget dagens infrastruktur for online salg av tjenester 

De fleste bookingløsninger har blitt laget for OTA’er og for store kjeder. 85% av den fragmenterte reiselivsbransjen er små bedrifter med få ansatte. Det betyr også at det finnes lite penger til utvikling av løsninger. Før OTA’enes inntog var bookingløsninger veldig dyrt, og de hotellkjedene som i det hele tatt hadde systemet på plass var svært beskyttende. Plutselig ble mange løsninger tilgjengelig. Innovasjonsgraden ble stor, og i løpet av få år var store deler av bransjen tilgjengelig digitalt. Med dette fikk vi også en rekke nye distribusjonskanaler. 

Hvem vet hvor vi hadde vært uten OTA’er og investeringene som kom med de? Hvor lang tid hadde dette tatt? 

Det viktigste poenget her er at store investeringer vanligvis går til store ambisiøse globale bedrifter. Det er dessverre ikke like stor vilje til å putte masse penger inn i små lokale og regionale bedrifter. Det betyr også at hvis vi ønsker utvikling og ny teknologi som gjør livet enklere for flest mulig i bransjen, så må vi tillate at noen av disse gigantene finnes i økosystemet.

2 OTA’ene har bidratt til å demokratisere reiselivet.

Det er ikke lenge siden bransjen var dominert av noen få større aktører på destinasjonene. Det var svært vanskelig for nye aktører å komme inn i loopen. Nå har disse små aktørene fått et talerør. De har mange flere muligheter for å markedsføre seg og bygge relasjon med kundene sine. Uten OTA’er så vil livet være vanskelig for mange av de små. Spesielt for nisjeaktører.

Det betyr også at destinasjonene har fått bedre et utvalg og igjen har blitt mer attraktive. Jeg tror ikke vi hadde hatt mange food-tours og liknende konsepter uten OTA’ene. De reisende finner lett informasjon og booking har blitt kjempelett. Dessverre er det ikke slik at vi alltid har kunnet finne det vi har ønsket gjennom destinasjonsselskapenes nettsider, men de har blitt mye bedre etter at OTA’ene kom.

3 De har bidratt til mer kompetanse og høyere kvalitet

Er det feil å si at OTA’ene har hatt mye å si for samhold og erfaringsutveksling i reisebransjen? Når disse kom, så kom også endel andre digitale forum og liknende. Mange messer og arrangementer for bransjen er sponset og betalt av OTA’er, så de bør få litt kred for det. 

Reviews betyr også høyere kvalitetskrav, fordi mange har blitt bevisst på å ligge bra plassert i forhold til sine konkurrenter. Når konkurransen øker må man bli enda flinkere.

4 De har åpnet nye markeder

OTA’er sørger for at nye mennesker oppdager dine produkter. Aktører som AirBnB har faktisk skapt helt nye kundesegmenter og gitt flere muligheten til å tjene en slant på reiseliv. De får mye kritikk for å ta andeler fra hoteller. Det stemmer nok noen steder, men det finnes også mange undersøkelser som viser at også hotellene øker der AirBnB er sterkt representert. Utvalg skaper trafikk. Jeg hørte forresten nylig en podcast der Brian Chesky, den ene grunnleggeren av AirBnB fortelle at de skulle fokusere mer på kjernevirksomheten fremover. Utleie av private hjem. De har eksperimentert både med hoteller og opplevelser, men kommer altså til å holde fast med det som har gjort dem store. Det som gjør dem annerledes.

Vi er unike, så vi klarer oss best alene.

Jeg har jobbet med små og store bedrifter, med og i destinasjonsselskaper, og jeg har lagt merke til en stor selvtillit i bransjen. Mitt inntrykk er at mange tenker at de klarer seg best alene. Man trenger vel ikke være spesielt observant heller. De sier det gladelig rett ut: “Vi har verdens flotteste natur, kom hit. Her har du forresten et bilde fra den gangen vi hadde sol og finvær”.

Verdens fineste natur er du dessverre ikke alene om. Det er høy konkurranse i segmentet “verdens fineste sted”. Kanskje mer enn noe annet sted, bortsett fra utlandet muligens. Spesielt er konkurransen høy med bilder av glade folk i solnedganger. Og smaken er som baken.

Selvsagt kan du klare deg fint uten både OTA’er og salgsledd. Men da bør du vite hva du driver med, og du må ha ressurser til å gjøre det.

For å operere helt på egen hånd og basere deg på direkte kontakt med kundene, så er det helt klart en fordel å ha et unikt produkt, gjerne så bemerkelsesverdig at ryktet sprer seg som ild i tørt gress gjennom både sosiale og usosiale medier.

Det finnes ytterst få unike produkter, hvis ikke hadde det heller ikke vært unikt. Alle tenker at de er unike, men hvis du er helt ærlig med deg selv og finner ut at du er en av de 99% vanlige bedriftene, så kan det være lurt å bruke energien på kryss-salg, automatisering, effektivisering og å bygge et sterkt langsiktig brand i stedet for bruke all energi på kjempe mot OTA’er på Google? Noen av de kjemper forresten selv. Mot Google.

Det hjelper ikke å pynte seg om man er usynlig

Den andre måten å være synlig på er jo å komme høyt på Google. Å slå TripAdvisor, Booking, GetYourGuide eller AirBnB på organisk trafikk gjennom søkemotorer eller annonsering er mildt sagt utfordrende. Du er nødt til å finne de åpningene som blir oversett av de store. Din nisje. Der de store ikke velger å bruke penger. Du kan ikke konkurrere på deres premisser, da taper du mer penger enn du tjener. Jeg vet om et norsk selskap som selger sine turer i Norge for nok til å dekke en stilling og som ikke bruker mer enn 5-6000 i markedsføring. De har funnet sin nisje og helt konkrete målgruppe. Og det er flere slike. De har lært seg mekanismene.

Det er ikke slik at en OTA gråter om du sender en sint mail og forlater dem. Uansett om du velger å stå utenfor eller ei så vil en OTA klare seg. Fordi OTA’ene har veldig dype lommer. Deres investorer er komfortable med å betale for å få kundene. Det er faktisk slik at de er villige til å tape penger på å gi deg en booking, fordi deres fokus er lifetime value. Hvor mye kan de tjene på kunden over tid. Når kunden booker hos deg, så er kunden også en del av OTA’en sitt fangstnett. De er inne i deres kanaler og holdes varme og inspirerte med nyhetsbrev og retargeting til neste reise et eller annet sted i verden. 

Om du ikke driver med fisketurisme eller retter deg mot bedrifter så er det sannsynlig at kunden vil velge en annen destinasjon de neste ti årene før Norge igjen blir aktuelt. Du kan normalt ikke satse på lifetime value på innkommende turister, men det har OTA’er og det er også en fordel for deres partnere.

Når det er sagt så kan alle lære noen enkle grep som gjør markedsføringen mer effektiv. Når du vet hvordan, så er f.eks Google Ads en slags seddelpresse der en krone inn gir flere tilbake. Men du må kunne det, og du må by på de riktige søkeordene. Alt er mulig på enkelte søkefraser eller i lokale grisgrendte strøk og nisjer, men det krever god planlegging og et bra system for å få kundene. Det finnes også flere måter å bli blant de 1% som skiller seg ut. Du trenger ikke være unik for å stå frem fra mengden, men det vil kreve mer og smartere innsats fra deg og de ekspertene du leier inn. Det vil nok også kreve flere annonsekanaler.

Spørsmålet er om du tør å basere deg på det?

Hovedpoenget mitt er at de fleste tjener på å ha en variasjon i hvordan kundene kommer fra. Det er veldig risikabelt å belage seg på en kilde. Den kan forsvinne. La oss si at du har jobbet knallhardt med SEO og ligger høyt på Google. En liten justering på Algoritmene til Google kan forandre alt over natten. Forresten så har de gradvis lagt til rette for bookinger, og de kommer snart til å ta betalt for det. Hvorfor skulle de ikke? De er på mange måter allerede en OTA, de er allerede et mellomledd, og når de går all inn kommer kanskje OTA’ene sin kommisjon til å være blåbær. Når du tenker at kunden booker direkte så er det altså som oftest et mellomledd inkludert.

En kombinasjon mellom egen markedsføring, operatører, agenter og utvalgte OTA’er gir både forutsigbarhet og trygghet.

Det vil du trenge fremover.

Kommisjonen er for høy

Nå har vi kommet til kjernen av kritikken. Det er alltid kjedelig å gi fra seg penger. De beste og mest lønnsomme er å få kunder direkte. Men de kommer sjelden rekende på en fjøl. Som nevnt ovenfor er en OTA egentlig et markedsføringsbyrå som jobber for kommisjon. Du betaler bare for resultater. Du betaler når du tjener penger.

Hvis du synes at 10, 15 eller 25% kommisjon er lukrativt for en OTA. Prøv å tjene penger på slike marginer selv, eller putt de pengene i markedsføring og se hvor mange kunder du klarer å få for det samme.

Selv om du kanskje har kontroll på hva alt koster, så finnes det mange i reiselivet som ikke har oversikt om hva det koster å dra inn kunder. Jeg snakker ikke om markedsføringsbudsjettet, men å finne fram til den reelle kostnaden for hver kunde. For å ha kontroll på dette må du følge kundereisen, du finner det ikke i markedsføringsbudsjettet. De fleste vet faktisk bare prisen for å få kunden. Man må følge kundereisen og alle aktiviteter du gjør i forkant. 

Påstand: Hvis du ikke klarer cuten til en incoming operatør, en OTA eller en agent, så kan det hende du priser deg feil? De fleste bør beregne opptil 25% i markedsføringskostnader. Design, trykk, nettside, offline og online markedsføring, Google, Facebook, transaksjonsavgifter. Dette er noen ting du bør ha med i beregningen, men som mange OTA’er og andre salgsledd dekker for deg, som altså er bakt inn i kommisjonen.

Kommisjonen har ingenting med grådighet å gjøre, det er en nødvendighet.

For å gi et konkret eksempel er jeg involvert i et selskap som ikke er en OTA, men en online tjeneste som matcher reisende med miljøbevisste lokale bedrifter der de reiser. Vi heier på små aktører og at reiseliv skal bidra til lokal verdiskapning, uansett om det er i Norge eller Nepal. Vi er tilhenger av å være transparente med kundene om hvordan vi tjener penger, ingen skjulte cut-backs eller avgifter. Derfor kan vil jeg også dele det her.

Vi opererer med fastpris for matching, 100$ betalt på forhånd av kunden eller 10%, der 5% går til lokal representant og 5% går til oss. Kunden betaler direkte til de lokale, slik at alt blir sømløst og vi ikke får doble transaksjonskostnader. Det minimerer også administrasjonstiden. For å dekke markedsføring (stort sett google-basert), drift og å tjene penger bør Nanook formidle turer for over 5 millioner i måneden eller 60 millioner i året som vi budsjetterte med i år. Vi lanserte våren 2016 og oppnådde først nylig å drive i pluss fra måned til måned. Helt til alt forsvant i løpet av noen uker i februar og mars.

Uansett er det i alle fall lett for meg å forstå at en OTA trenger STORT volum for å tjene penger, og at de trenger sin kommisjon. Det er nettopp små aktører som har minst kapasitet og ressurser som trenger en OTA mest.

Her et regnestykke 
La oss si du har en tur som koster 500 kr, og at det koster 5 kroner per klikk på en annonse for turen din eller et utvalg (selv om det oftest vil koste mye mer). Hvis man er dyktig så vil 10 klikk føre til en forespørsel. En forespørsel koster altså 50 kroner. Hvis hver femte forespørsel gir en booking er vi oppe i 250 kroner per booking. Hvis akkurat denne bookingen gir 4 kunder og 2000 kroner i salg, så kryper man under 12,5% i direkte utgifter til Google. I tillegg kommer transaksjonsutgifter før man kan se på driftsmargin for å selge din tur. Oppå dette kommer også utforming av annonser, landingssider og automatisering etc.

Så kommer administrasjonstiden. Tiden de bruker på å selge din tur. Noe av det mest ressurskrevende for en OTA er faktisk at masse produkter skal stå listet pg presenteres ordentlig. Det må være gode bilder, unike tekster og produktene må verifiseres. Kundereisen må være knirkefri og den største flaskehalsen er normalt tilbydere. OTA’en har gjort alt riktig helt frem til den lokale tilbyderen skal svare kunden. Det kan ta dager før en bekreftelse kommer, eller det kan være at du har dobbeltbooket.

Det er selvsagt forskjellige løsninger her, men som du skjønner er det sannsynligvis ikke lønnsomt for en OTA første gangen du får en booking, men det kan bli det på sikt når de får mange kunder inn i sine eide medier og kan selge til de samme kundene om og om igjen.

Forresten får du sannsynligvis flere salg gjennom publisitet på en OTA enn bookingene som kommer gjennom systemet. Det er vanlig å kalkulere inn at mange kunder går rundt systemet. For det gjør jo kundene. De fleste OTA er fungerer best på steder som i utgangspunktet er populære. Folk velger ofte destinasjon først og så ser de på tilbudene. Så om du i tillegg ligger litt utenfor allfarvei vil de først lese om deg på OTA’en sine nettsider, hvor de er trygge, før de går direkte til nettsiden din.

Å jobbe med en OTA er en form for samarbeid, men i stor grad er slike samarbeid skjeve. De gjør mye mer jobb enn de får kred for, men det betyr ikke at de kan gjøre som de vil. Alle samarbeid krever gjensidig respekt for å fungere.

Du MÅ stille krav.   

Hvilke krav bør du stille til OTA’er:

–       Kunden bør alltid kunne snakke direkte med deg uansett om de har booket eller ikke.

o   Moderne kunder ønsker en sømløs kundereise og vil helst ikke forholde seg til for mange ledd. Å snakke direkte underveis vil forhindre misforståelser og gi en fin stemning. Det bygger også tillit.

–       Din merkevare må være synlig

o   Mange OTA’er er redde for å miste kunder og velger derfor å holde identiteten til tilbyderen skjult fram helt til booking. Dette er gammeldags. Du bør definitivt kreve å være synlig siden dette er et samarbeid og skal være et gjensidig tillitsforhold. På samme måte bør du være lojal mot de du samarbeider med.

–       Dine kanselleringsordninger bør alltid respekteres

o   Under coronakrisen har dette virkelig kommet til overflaten. Mange OTA’er har kjørt sitt eget løp og gitt de reisende pengene tilbake uavhengig av hotellenes egne avtaler. Dette har satt mange i en skvis. Vær sikker på at du har gode avtaler eller retningslinjer.

–       Plassering må alltid gjenspeile popularitet og reviews. 

o   Det er ikke greit at tilbydere kan kjøpe seg bedre plassering for sine listinger.

–       Si nei til annonsering i ditt navn.

o   Følg med på Google, følg med der du kan. Hvis du søker på ditt navn og ser at det popper opp annonser, så bør varsellampene blinke. Det kan være tilfeldig. Men det skal ikke skje.

–       Krev at de er åpne om sine kommisjoner

o   Det er et kjempeproblem med alt hemmeligholdet i reiselivsbransjen. Alle trenger ikke fortelle alt, men de bør være åpne om at de tjener penger på å formidle deg.

Kan vi ikke bare bruke oljefondet på en nasjonal løsning?

Jeg leser at noen igjen tar til orde for en statlig organisert felles booking-plattform. Selv om dette er en veldig appellerende tanke og ville bidratt til å holde pengene i landet, så er det også svært dårlige odds for at et slikt system vil fungere. Dette har vært prøvd utallige ganger, både i Norge og utenlands og alltid det endt opp med mageplask. Årsakene er flere, men jeg vil trekke frem de viktigste. Jeg tar høyde for at noe kan ha endret seg litt i det siste, men i all hovedsak vil det være likt:

1.     Byråkrati. Det tar ofte et par år med kommisjoner, innleide konsulenter, langsiktige avtaler, politikere (!!!) som skal ha et ord med i laget. Sjanseløst. Løsningen er umoderne før den i det hele tatt er vedtatt. Skal man lykkes må man handle og snu seg raskt. At byråkrati dreper innovasjon gjelder forøvrig ikke bare i reiseliv. 

2.     Løsningen skal please alle. Mens en oppstartsbedrift kan ha laserfokus på nisje og lage en løsning skreddersydd for sin målgruppe, så er man bundet på hender og føtter når det offentlige skal sette i gang. Løsningen blir ikke laget for de reisende, men for et variert utvalg av tilbydere, destinasjonsselskaper og andre som skal ha et ord med i laget. Man har oftest ikke muligheten til å velge bort aktører, og det blir for fragmentert. Dette blir ikke kundevennlig, man får for mange målgrupper og for mange produkter.

3.     Gammelt etterslep. Nye løsninger blir ofte lagt oppå gamle løsninger. Man skal gjerne prøve å få booking til å integreres med enorme mengder med innhold som allerede ligger i distribusjonstjenester. F.eks Tellus eller City Break som man bruker her i gården. Dette er gjerne fordi de lokale destinasjonsselskapene har lært seg å bruke det og ikke minst fordi at tilbyderne har gjort jobben fra før. Det er strevsomt å starte på nytt, man blir låst og terskelen er for høy for å bytte. Det oppleves verre å bytte enn å fortsette, selv om ingen egentlig er fornøyd med tjenestene, og selv om det finnes mye bedre og mye enklere løsninger på markedet. I startupverden kaller vi dette for lock-in effekten. Akkurat på samme måte som at vi ikke forlater Facebook selv om vi alle vet at informasjonen om oss kan misbrukes. Det er for mye jobb å bygge opp nettverkene på nytt. Private bedrifter kan bygge en løsning helt fra scratch uten å måtte ta hensyn til de gamle spøkelsene som går igjen i veggene på gamle systemer.

4. Forretningsmodellen. En oppstartsbedrift er avhengig av å levere på sine Key performance indicators (KPI), mens en offentlig løsning tradisjonelt baserer seg på tilførte midler, og man må ofte bruke opp budsjetter for å være sikre på å få samme tilskudd neste år. Dette samsvarer dårlig med å lage effektive og lønnsomme systemer. Med stadig strammere budsjetter ser vi stadig flere destinasjoner som prøver å få inntekter ved f.eks kommisjon osv. Det hjelper i alle fall på å tenke smart.

5. De har ingen ting å tape. Det står ikke noen grundere eller andre privatpersoner som har satset alt de har bak. De ansvarlige har vanlige arbeidsdager og en trygg inntekt uavhengig av hva som skjer. Det gjør noe med deg. Jeg TROR det må finnes en indre driv for å skape de beste løsningene. Selvsagt leies det også inn konsulenter for å sette opp løsningen. Men konsulenter jobber for timespris. De kan forsåvidt være grundere, men de er ikke oppstartsbedrifter, og alt står ikke og faller på om man lykkes. De har det litt for komfortabelt.

6. De møter motstand fra lokale aktører. Frykten for omstilling er stor, og mange lokale aktører er ikke villig til å gjøre en egen innsats. Da hjelper det lite med offentlige initiativ. Dette er kanskje en av de største årsakene til at slike prosjekt feiler. De klarer ikke å skape det engasjementet og samarbeidet som skal til. Dette henger tett sammen med punkt 1 og 2, og ikke minst punkt 3.

Det er ikke umulig å lykkes i statlig regi, men jeg tror muligheten er større med et privat kommersielt initiativ. Så kan heller det offentlige samarbeide godt med disse initiativene. Man ser forøvrig mer og mer av det nå. Mindre destinasjoner lykkes oftest, og da er det gjerne i privat regi.

Men hva er å lykkes? Det er forskjellig fra sted til sted. Fokuset må alltid være på å bli bedre. En typisk destinasjon har mange besøkende på sine nettsider hver dag. Klarer man å konvertere litt flere av disse så er det en måte å bli bedre på. Jeg er ganske sikker på at noen helt enkle grep kunne mangedoblet antall bookinger som kom gjennom destinasjonsselskapenes nettsider. Blant annet må man tørre å bruke landingssider med færre produkter. For stort utvalg gjør kunden usikker og det betyr lite konverteringer.

Det handler bare om å gripe sjansen, og gjøre det beste ut av situasjonen. Muligens er de lokale aktørene mer villig til forandring og omstilling enn noensinne. Dørene er åpne. Ett nytt reiseliv post-corona, kan kanskje trenge nye plattformer. Det høres jo riktig ut. Det er jo også noen år siden sist. Kanskje markedet er mer modent nå?

Men man må få opp en løsning raskt og fra bunnen. Detaljene kan fikses senere.

Noen har begynt. For noen dager siden kunne vi lese at Frankrike skal lage en nasjonal løsning for å ta opp kampen med AirBnB og Booking.com. Og det kan godt tenkes landet lykkes til tross for sitt beryktede byråkrati. Frankrike er tross alt verdens største turistdestinasjon og Paris den mest besøkte byen. Denne gangen er det ikke bare reiselivsorganisasjoner, men regjeringen som står bak initiativet, så det er nok solid finansiert.

Blir i alle fall spennende å se hva som skjer.

Du kommer langt med sunn fornuft

Det er viktig å ha et bevisst forhold til hvilke kanaler du bruker, og hva du velger avhenger av hva slags brand du ønsker å ha. Hvis du retter deg mot high-end segmentet så bør du nok velge en annen type kanal enn om du sikter mot massene. For mange vil en operatør være det riktige, og du bør være åpen for agenter. Det beste av alt er kanskje å jobbe med aktører som skreddersyr. De hjelper deg å skaffe akkurat rett type kunde, og de gjør en utrolig jobb. Da bør du ha rom for kommisjoner.

Alt passer ikke for alle, men sørg for å ha flere bein å stå på. Det kan hende en OTA er det du trenger nå som alt er uforutsigbart. Det er i alle fall ikke det beste tidspunktet å kutte dem helt ut nå. Når du betaler en OTA, så tjener du også penger. Når du ikke får kunder, så koster det heller ingen ting.

Du trenger ikke alle, men det finnes kanskje noen som passer for deg. Er du en liten aktør så ønsker du kanskje å bruke mest tid med kundene, og da er det fint med samarbeidspartnere som selger for deg uansett om det er en OTA eller en som skreddersyr.

Hva er virtuelle turistopplevelser og når bør du vurdere å ta det i bruk?

Den franske filosofen Olivier Clerc beskrev en gang “kokt frosk-syndromet”. Hvis du legger en frosk i en gryte med kaldt vann som sakte varmes opp, vil den ligge helt rolig før den til slutt blir kokt. Frosken er passiv fordi den ikke legger merke til den gradvise forandringen som skjer rundt den. Men, hvis du derimot slipper frosken rett ned i kokende vann, vil den prøve å hoppe ut med en gang. Den overlever fordi den reagerer instinktivt på en sjokkartet forandring.

Denne metaforen passer godt hos mange reiselivsaktører som i årevis har forholdt seg mer eller mindre passive mens verden omkring dem har blitt forandret. Viruset helte kokende vann i gryta hos en hel bransje. Plutselig må mange kjempe med alt de har for videre eksistens. De må hoppe ut av gryta.

Frem til midten av mars var virtuelle opplevelser noe en håndfull innovative reiselivsbedrifter brukte i markedsføring. Nå har interessen eksplodert blant både turoperatører og destinasjoner. Dette til tross for at teknologien har vært på plass lenge. Etter Google Earth har verden aldri vært den samme, det samme kan vel sies om YouTubes inntog – eid av Google de også. Google er et lokomotiv innen virtuell turisme. Apropos lokomotiv, så var Bergensbanen minutt for minutt banebrytende innen formidling av turistopplevelser i et digitalt format. Vi har definitivt kunnskap om dette i Norge, og NRK har også laget mange spin-off konsepter senere.

Nok om det og bedre sent enn aldri, si. Det har vært interessant å se grepene som forskjellige aktører i bransjen har gjort den siste måneden. En ting som har gått igjen er altså digital gjenskapning av fysiske opplevelser. I denne artikkelen vil jeg forklare hva som menes med virtuelle opplevelser innenfor reiseliv.

  1. Hva er virtuelle opplevelser og virtuell turisme
  2. Typer av virtuell turisme og virtuelle opplevelser
  3. Fordeler og ulemper ved virtuell turisme
  4. En kjapp oppsummering
  5. Hvordan komme i gang
  6. Gode eksempler på virtuell turisme
I stedet for å kokes kan frosken bli en digital historieforteller
I stedet for å kokes kan frosken bli en digital historieforteller

1 Hva er virtuelle opplevelser og virtuell turisme?

Begrepet virtuelle opplevelser beskriver analoge “fysiske” eller “virkelige” opplevelser som blir gjenskapt eller formidlet ved bruk av teknologi. Vi snakker altså ikke om en teknologisk opplevelse, men en teknologisk versjon av noe som du kan oppleve i det virkelige liv. Man skaper en illusjon av å være tilstede, men ved hjelp av et digitalt medium. Vi kan nok skille mellom virtuelle opplevelser og virtuell virkelighet (virtual reality/VR) der opplevelsen ligger i selve teknologien.

Virtuell turisme eller virtuelle turistopplevelser blir da bruk av teknologi for å kunstig skape eller forbedre en opplevelse for turister. Siden vi snakker om opplevelser her så vil jeg avklare en ting. Jeg skriver for enkelhets skyld “fysiske opplevelser”, men tenker da mest på at man faktisk er til stede fysisk selv. En opplevelse er som kjent noe abstrakt, en individuell prosess, og kan av natur ikke være fysisk som et produkt. Man opplever noe. Innen opplevelsesteorier opererer man gjerne med visse karakteristikker som skiller opplevelser fra fysiske produkter:

En opplevelse er:

  • Immateriell – det betyr at du kan ikke ta på, holde eller oppbevare en opplevelse. Du kan altså ikke prøve opplevelsen før du kjøper
  • Heterogen – det betyr at hver eneste opplevelse er unik og vanskelig å standardisere. Dette gjør at hver enkelts oppfatning av kvaliteten blir påvirket av ytre faktorer som vær, humør, service og andre turister.
  • Forgjengelig – det betyr at opplevelsen oppstår og forsvinner. Den kan ikke bli brukt på nytt eller lagret. Har du ledige plasser så kan de ikke bli brukt senere.
  • Uadskillelig – fordi konsumet av opplevelsen skjer i det samme øyeblikket som produksjonen. Det gjør det vanskelig å kontrollere kvaliteten.

Det er også vanlig å se for seg turistopplevelser i to deler. Den første halvdelen fokuserer på graden av deltakelse fra kundene og den andre halvdelen tar for seg den fysiske tilstedeværelsen. Hvor minneverdig opplevelsen er handler i stor grad om fysisk og emosjonell deltakelse og tilstedeværelse fra de reisende. Dette er viktig å ta med i betraktningen siden det vil være utfordrende å gjenskape virtuelt. Det legger føringer for hva man kan bevare fra den opprinnelige opplevelsen.

Online turistopplevelser gjør det jo mulig å oppleve en attraksjon eller destinasjon uten å fysisk reise dit. Man kan derfor også si at video er en form for virtuell opplevelse. Du kan både se og høre fra opplevelsen uten at du er der.

Likevel vil en velfungerende virtuell opplevelse kreve en viss form for interaksjon, at du kan påvirke hvordan du opplever omgivelsene. Det får du normalt ikke med video. For eksempel kan du ta på deg headset og 3D briller og bevege deg rundt i rommet, eller klikke deg rundt omkring og skifte perspektiv. Du kan også dra dette enda lengre ved å bruke rekvisitter. Dette kan være å ta på hansker som registrerer dine bevegelser og lar deg “berøre” eller velge ting. Altså en slags interaksjon. Det er også mulig å gjenskape følelser. Tenk på nye kinoer der du sitter på en berg-og dalbane med bevegelige stoler. Eller du er på safari og blir dusjet med vann, eller lukt strømmer inn i rommet.

Online opplevelser vil ha muligheten til å skaleres i større volum, du kan også eliminere ytre faktorer som påvirker kvaliteten. Det er som du skjønner endel muligheter her. Men du vil også risikere å miste autensitet.

Virtuelle opplevelser omfatter selvsagt mye mer enn reiselivsnæringen. Blant annet har eiendomsmeglere kommet ganske langt. Du kan lett kjøpe en leilighet uten å ha sett den, mange nybygg klarer å gjenskape følelsen av å gå gjennom boligen på en tilfredstillende måte. Mange bruker det til simuleringer, for eksempel offshore eller i industrien. Men også skoler bruker det. Jeg husker at styrmannsskolen på Kristiansund videregående skole brukte det allerede for 25 år siden. Virtuell virkelighets-gjenskapning har blitt en stor del av hverdagen og samfunnet. Dataspillindustrien, om det heter det, har kanskje kommet lengst og påvirker det meste som skjer. Flysimulatorer og rollespill er bra eksempler.

I reiselivsbransjen har virtuell turisme og virtual reality (VR) vært mest brukt som markedsføringsverktøy. Destinasjoner, attraksjoner og operatører har benyttet VR for å tiltrekke interessen fra reisende en ganske god stund, og vi har sett en vekst i bruken av teknologien som et tillegg til fysiske opplevelser. De fleste museer har begrenset gulv- og veggplass og kan kombinere fysiske utstillinger med virtuell fremstilling av kunst eller gjenstander som er lagret. De kan også forbedre utstillinger med presentasjoner, historier og annet.

Virtuelle reiseopplevelser.jpg

2 Typer av virtuell turisme og virtuelle opplevelser

Som alt annet her i livet kommer også det virtuelle i alskens forskjellige former og størrelser. Vi kan dele dette inn i noen hovedkategorier:


Man kan besøke virkelige steder uten å forlate hjemmet

Google Earth har brøytet veien for andre typer virtuell turisme. Med Google Earth kan du utforske områder over hele verden ved å trykke på en knapp. Enten du vil prøve å finne huset ditt eller ta turen innom Central park, er nesten hver eneste del av verden dokumentert av Googles kamera. Mange bedrifter, destinasjoner og attraksjoner tar også i bruk teknologi for å la deg besøke et spesifikt område.

Man kan utforske og planlegge

Arkeologer har funnet nedgravde landsbyer ved å studere satelittbilder fra Google Earth. Jeg har brukt slike bilder til å finne potensielle surfe-spoter rundt omkring langs kysten.

Man kan besøke områder som er utilgjengelige

Det er ikke alle områder i verden som kan besøkes, i alle fall ikke besøkes av alle. Det kan være mange grunner til det, områdene kan være avsides, de kan være stengt for turister eller det kan være farlig å dra dit. Alle kan ikke klatre Mount Everest eller dykke ned i store dyp. Med virtuell turisme kommer du deg hvor som helst! For mange vil det være nok spenning, og det kan i alle fall bøte på såret, eller gjøre deg enda mer oppsatt på å reise dit. Se for deg hvordan slik teknologi kunne gjort hverdagen litt lystigere på et sykehjem. F.eks slik som dette aktuelle caset

Man kan faktisk prøve før man kjøper

I en klesbutikk har du prøverom, en elektronikkbutikk har veggene dekt med tv-skjermer. Kunder liker å vite hva de kjøper, spesielt når prisen er høy. Det gir potensielle kunder en mulighet til å utforske før de velger å handle. Et av særtrekkene ved opplevelser er jo at det ikke er noe håndfast, man kan ikke prøve det på forhånd, så her kan man si at teknologien gir større handlefrihet. Reisende tyr ofte til anmeldelser og annenhånds informasjon fra andre reisende og skribenter. Gjort riktig så kan du her ta tilbake litt av kontrollen på hva slags informasjon som spres om din destinasjon. Flere har allerede hatt stor suksess med denne formen for markedsføring og vi kommer til å se mye mer av det fremover. Benytt sjansen til å ta de reisende med på en omvisning i hotellet ditt eller på sykkelstien din.

Man kan gå tilbake i tid

Du trenger ikke begrense teknologien til å gjenskape nåtiden. En av de store teknologiske fordelene med virtuell turisme er muligheten til å gjenskape destinasjoner eller attraksjoner fra fortiden. Ved hjelp av nåværende bilder sammen med historiske bilder og data-algoritmer er utviklere i stand til å designe programvare som lar turister oppleve fordums tider. Noen programmer lar deg transportere deg selv til ethvert tidspunkt eller sted du ønsker. Det er ganske fett. Det er ikke bare reiselivsaktører som utvikler slik programvare. Arkeologer, universiteter, skoler og andre formidlere har mye snadder her. Vi har fått the Viking Planet her til lands, og jeg tror vi vil se mye mer slikt fremover.

Man kan besøke steder som ikke eksisterer

Den mest ekstreme typen av virtuell turisme, og en som ennå ikke har tatt av her omkring, er muligheten til å besøke områder som ikke eksisterer. Second Life er den mest kjente plattformen som tilbyr denne typen virtuell turisme. Det er en online verden der du kan lage en virtuell representasjon av deg selv, en avatar, og få kontakt med forskjellige steder og mennesker. Stort i Asia.

Man kan forbedre opplevelsen på stedet.

Dette er litt på siden av virtuell turisme, men likevel så nært at jeg tar det med. Se for deg å gå rundt i terrenget og så kan du se en hulder eller et troll. Du kan se slaget på Stiklestad eller Eidsvollforsamlingen. AR-teknologi muliggjør slike ting. Norske selskaper som Bædi og Børdi eller Hidden har spennende konsepter på gang og jeg håper de finner en måte å lykkes i konkurransen. Potensialet er stort. Tenk litt på Pokemon Go, det er samme prinsippene som gjelder. Du kan også legge informasjon til gaten du går i. En slags virtuell tur-guide som gir ekstra informasjon. Det finnes utallige varianter av dette allerede. Her er det også mulig for lokale aktører å samarbeide.

Kurs og webinarer

Dette er også litt utenfor det som menes med virtuell turisme, men jeg tar det likevel med fordi det har stor nytte for reiselivsaktører. Det er forsåvidt også i høyeste grad en virtuell opplevelse. Å arrangere kurs, spesielt naturbaserte, har tidligere krevd at deltakere er fysisk til stede. Med hjelp av teknologi har man kunne flytte disse kursene online. Det innebærer at man har sjansen til å nå flere og man har større fleksibilitet og man har fortsatt mulighet til interaksjon. Samtidig er det mange ting man ikke kan gjenskape f.eks padleteknikk og det å fysisk klatre opp i en kajakk etter et velt. Kursene vil få en litt annen karakter. Uansett en stor mulighet til å nå bredere ut, du øker sjansen for at de besøker deg senere. Et knallbra og aktuelt eksempel er igjen Oscar Almgren og Uteguiden som nylig lanserte Utewebinar.

3 Fordeler og ulemper ved virtuell turisme

Her er noen fordeler ved virtuell turisme

  • Siden virtuell turisme ofte brukes som et markedsføringsverktøy, har det potensialet til å stimulere faktisk turisme. Som nevnt åpner det muligheten for å prøve før man kjøper, og gjør man en god jobb her vil kunden få lyst på ekte vare.
  • Det åpner utilgjengelige områder for folk. Selv om jeg har lyst til å dra til Mars, så ser jeg meg ikke mål på det på en god stund. Det gjelder også mange andre områder på landjorda.
  • Man kan bruke virtuelle hjelpemidler til å forberede kunden i forkant av reisen. Visualisering av en løype er veldig vanlig blant idrettsutøvere. Se for deg hvordan du kan ta kunden din gjennom ruten til Kilimanjaro eller Galdhøpiggen i forkant. Simulering og trening.
  • Turisten sparer penger ved å ta turen virtuelt. De fleste er gratis, men nå begynner det å bli såpass bra at man også kan ta betalt. Det er et annet produkt, men likevel en opplevelse som gir kunden verdi.
  • Ved å foreta en reise virtuelt har du selvsagt mer frihet og fleksibilitet både i forhold til tid og sted. Du kan sitte hjemme og se nordlyset danse over himmelen eller bevege deg blant mayaruiner i Mexico. Du trenger neppe ta fri fra jobben for å gjøre det.
  • Noe av det gode med virtuell turisme er at det har veldig liten innvirkning på miljøet. Reiseliv står for enorme utslipp og dette minimeres selvsagt når turisten faktisk ikke reiser! Virtuell turisme betyr mindre CO2-utslipp fra transport, mindre søppel, mindre slitasje på flora og fauna og mindre forstyrrelse av naturlig økologi og dyreliv. Det betyr også at det er mindre negative sosiale konsekvenser av turisme.
  • Du kan markedsføre området bedre om lokale aktører henger seg på. Det gir kunden bedre oversikt før hen reiser og du får KANSKJE mer entusiastiske kunder.
  • Du kan gi merverdi til kunder på turen. Dette kan bidra til en bedre kundeopplevelse og ikke minst bidra til at mer penger legges igjen lokalt.

Her er noen ulemper ved virtuell turisme

  • Uansett hvordan man ser på det så er det virtuelle kun en gjenskaping av virkeligheten. Du ser denne virkeligheten/verden gjennom “øynene” til skaperen og vil også kunne gå glipp av annen relevant informasjon. Skaperen har ofte en agenda.
  • Virtuell turisme gir ikke de økonomiske fordelene som tradisjonell turisme gjør. Tradisjonell turisme gir gode inntekter for vertsdestinasjonen og disse inntektene er en av hovedårsakene til at områdene legger til rette for turisme.
  • Virtuell turisme er faktisk ikke tilgjengelig for alle. Ikke alle har tilgang til de digitale flatene som kreves for å gjennomføre det. I tillegg har mange deler av verden ikke bra nok internett til å gi en bra opplevelse. Dette er ikke begrenset til utviklingsland heller, det er mange også i Norge som har dårlig internett.
  • En av de mest åpenbare ulempene med virtuell turisme er at det innebærer begrenset sosial interaksjon. Mye av opplevelsen med å reise er de menneskene du møter.
  • Du går glipp av energien og mange av de kvalitetene som gjør opplevelsen unik. Derfor vil en virtuell opplevelse aldri kunne bli det samme. Det er noe annet, uten at det nødvendigvis er feil.


4 En kjapp oppsummering av virtuelle opplevelser. Bør du bruke det?

Virtuell turisme har de siste årene vokst og utviklet seg som en næring parallelt med teknologiske fremskritt og bruk av smart turisme. Imidlertid har Coronavirus-utbruddet og den påfølgende sosiale isolasjonen drevet frem en eksplosiv vekst. Det finnes et bredt utvalg av virtuelle muligheter for de som er interessert, fra å besøke de dypeste hav til å klatre på verdens høyeste fjell.

Med dette kommer noen fordeler og noen ulemper som man alltid må ha i bakhodet. Alt i alt er dette et område som har opplevd en uventet og enestående vekst, og det trengs mer forskning på dette området slik at vi kan forstå mulighetene enda bedre.

Kan vi få en bedre markedsføring som gjør at turistenes opplevelse står i stil med forventingene, kan vi skape et mer bærekraftig reiseliv? Det gir flere muligheten til å utforske verden! Noen av disse blir inspirert til mer reising, noen vil antagelig være fornøyd med å se.

En ting er sikkert. Virtuelle opplevelser har kommet for å bli, og du bestemmer om du vil være med og dra nytte av de mulighetene som finnes.

Hva er din hovedmotivasjon for å lage virtuelle opplevelser? Dette bør du tenke over

  • Ser du for deg kortsiktig profitt til å løse utfordringer under krisen? Det er ikke så enkelt. Sannsynligvis tar det tid å tjene penger. Ingenting er umulig, men jeg ville tenkt en gang til. Det må ligge noe langsiktig bak. Men, du vil i alle fall få en markedsføringseffekt av det.
  • Ønsker du å bruke virtuelle opplevelser til markedsføring? Da har du store muligheter. Men husk å vurdere det opp mot annen markedsføring. Hvis du er en agent og ikke har noen faste turer så vil jeg nesten si at det er meningsløst å lage noe. Bruk heller dine samarbeidspartneres materialer. Hvis du derimot har et hotell eller markedsfører en spesifikk tur eller destinasjon så er dette en no-brainer. Vi kommer til å se mye av det. Og du har alle muligheter til å bli best.
  • Ser du for deg egne virtuelle produkter til salgs online? Superspennende! Dette er ikke enkelt, og du må få mindsettet til nettbutikker for å lykkes. Når det er sagt så kan alle klare det om de følger enkle oppskrifter. Husk å tenke over verdistigen din, de fleste innen reiseliv vil nok ønske å få fysiske kunder etterhvert, og ved å gradvis bygge tillit så vil en kunde potensielt også kjøpe andre produkter av deg.

5 Hvordan komme i gang med virtuelle opplevelser steg for steg

Det er ingen fasitsvar på hvordan du skal komme i gang og tilby gode virtuelle opplevelser for turister, men det finnes noen gode metoder for å lage og markedsføre opplevelsene.

STEG 1 IDENTIFISER DINE BEHOV.

Hva er formålet ditt med å lage virtuelle opplevelser? Hva ønsker du å oppnå? Er det ren markedsføring? Ønsker du å selge dette som en unik opplevelse? Ønsker du å få flere på din mailingliste? Skal du ta betalt? Hvordan vil du løse det? Tenk nøye gjennom det, men husk at veien blir til mens man går.

STEG 2 KONKRETISER MÅLGRUPPEN DIN

Hvem er målgruppen for de virtuelle opplevelsene? Ønsker du å nå kunder som senere skal besøke deg? Er dette en opplevelse som har egne kunder, eller nye markeder? Lag customer personas eller bruk de du har! PS: Se hvordan her.

STEG 3 PLANLEGG INNHOLDET

Ønsker du å lage 360º video eller foto? Kanskje du vil kombinere flere typer medier? Hva ønsker du å formidle? Er det en fin tur? Er det hvordan hotellet ditt ser ut? Har du en plan for historien? Hvordan skal du bygge opp historien? (Her er 3 steg for en enkel markedsføringshistorie)

STEG 4 PRODUSER INNHOLDET

Dette er nok blant det vanskeligste å gjøre selv, men langt fra umulig.

Jeg vil ikke gå inn på det tekniske siden det avhenger av utstyr og behov, og her kommer det også mye nytt. Men jeg kan likevel si at om du ønsker å lage 360º video, så trenger du riktig kamerautstyr og du trenger software for å redigere i etterkant. Du vil også trenge å filme fra flere vinkler. Resultatet blir mye bedre ved å bruke fagfolk om du ikke er erfaren selv, si fra så kan jeg sette deg i kontakt med noen. Det er også gøy å eksperimentere selv. Det må ikke være perfekt, men det bør definitivt ikke se amatørmessig ut heller. En fin start er å leke litt med Google Street view. Andre ting du bør tenke på er dramaturgi, hva og hvordan du formidler budskapet og selvsagt hvordan du bygger opp en opplevelse. Jeg er ikke mora di, og vil helst ikke be deg om å rydde, men hvis du skal filme rom og interiør er det lurt å tenke på hvordan det ser ut, fjern det som står i veien og er forstyrrende. Tripoden bør også ha faste høyder så det er likt fra rom til rom.

Droner kan også fint brukes om man unngår klisjeene. Det gir kunden et annet perspektiv. Vår dyktige partner og fotograf Morten har i det siste blitt en habil FPV drone pilot. Det er spennende. Med FPV tar man det beste fra racingdrone-industrien, der man har 100% kontroll over manøvrering, og legger samtidig til egenskapene til en cinematisk drone som er litt tregere og som har fokus på innholdsskaping. Slik kan man vise frem for eksempel hoteller og landskap på en helt ny måte. En interessant variant er å følge en person som går inne i hotellet før man flyr ut og viser omgivelsene Her er et eksempel

STEG 5 MARKEDSFØR/SELG OPPLEVELSEN

Heller ikke virtuelle opplevelser markedsfører seg selv. Hvilke kanaler vil du bruke? Det er naturlig å spre det i sosiale medier, gjennom destinasjonsselskap og markedsplasser? Hvor er de fysiske turene dine? Hvordan er nettsiden din? Har du tilrettelagt for å få turene ut? Vil du bruke en spesialtilpasset plattform for slike turer? Det finnes utallige gode løsninger for slikt. Hvordan forteller du historien i markedsføringen? Her er noen grunnleggende tips. For mange er hensikten med virtuelle opplevelser nettopp å markedsføre, men her må du faktisk jobbe hardt for å markedsføre markedsføringen.

STEG 6 ANALYSER OG FORBEDRE

Ingen produkter er perfekte, men alle produkter kan bli bedre. Sørg for å få tilbakemeldinger og juster med jevne mellomrom. Det visuelle og selve den virtuelle opplevelsen er en ting, men du må også tilpasse hele kundereisen fra markedsføring til opplevelsen. Hvis målet er å få kundene til å fysisk besøke deg i etterkant, så må du legge til rette for det. Se for deg souvenir/ gave-shopen du må gjennom på vei ut fra Dyreparken. Gi kunden en tydelig call-to action. Tilpass det. Spesielt om du “bare” ønsker å vise frem hvordan rommene på hotellet ditt er.

For du vil jo at de skal booke, ikke sant?

HVIS DU SYNES DET ER VANSKELIG Å KOMME I GANG, SÅ FORTVIL IKKE. TRAVELOPMENT KAN HJELPE DEG, OG VI HAR DET BESTE UTSTYRET OG DE FLINKESTE FOLKENE MED OSS SLIK AT DU KAN LAGE EN VIRTUELL OPPLEVELSE SOM TAR PUSTEN FRA DINE POTENSIELLE KUNDER. VI KAN FIKSE ALT FRA PRODUKSJON AV MEDIER TIL NETTSTED OG MARKEDSFØRING.

Jeg vil gjerne ha hjelp →

6 Gode eksempler på virtuelle opplevelser

Under har vi samlet flere aktører som er gode på virtuell turisme sånn at du skal få inspirasjon og se hvordan det kan gjøres.

PS: Ikke tenk så mye på om de er verdenskjente. Så lenge du gir kunden en bra opplevelse virtuelt, så er veien lagt for deg også. Norge kan konkurrere innen det meste, og i noen områder er vi fremst. Sjekk bildene og omvisningen som vår partner Martin har laget for Fram-museet.

Det finnes selvsagt også noen bra virtuelle opplevelser rundt i verden.

Danske Coreise ble laget på 48 timer under hackathon forrige helg. Bra konsept. Hele verden har forresten slike Hackathon nå, tenk om vi kunne gjort noe slikt i Norge. Som foreslått for noen uker siden. Jeg stiller i alle fall gladelig opp. Sjekk Coreise sin demoversjon her

Her er en liste:

1 Dykk på Great Barrier Reef. Google har gjort det mulig. Trykk her for å dykke utenfor Australia

2 Drømmer du om å klatre på verdens høyeste fjell? Denne linken tar deg til Mount Everest. Trykk her for å klatre Everest

3 Besøk en vulkan på Hawaii. Denne fantastiske turen fra Google er veldig fin. Trykk her for å reise til Hawaii

4 Reis i verdensrommet med NASAs Trappist travel bureau. Trykk her for å forlate jorden

5 Dra på safari i Afrika. Trykk her for å vandre blant ville dyr

6 Dra på en reise inn i regnskogen. Trykk her for å dra inn i Amazonas

7 Fly luftballong der du ønsker. Trykk her for å leke med tyngdekraften

8 Hva med å besøke vakre Yosemite National Park. Denne er virkelig bra og legger til rette for kjøp. Trykk her for å besøke Californias type skoger

9 Her er en fin historisk tur i Grand Canyon. Trykk her for å besøke den dype kløften

10 Hvis du ikke vet hvor du vil så kan du prøve Random Street View. Du vil føle deg litt som en backpacker. Trykk her for å loffe litt rundt

11 Opplev nordlyset i Abisko, Finland. Har du lyst å se nordlys utenfor Norge? Trykk her

12 Besøk Macchu Picchu. Ganske imponerende. Trykk her for the Inca Trail

13 Gå under jorden i Paris katakomber. Trykk her for å gå under jorden

14 Hvis det blir for mørkt ned i katakombene så kan du fly over Paris her. Trykk her for litt frisk luft under vingene

15 Hva med Colosseum i Roma? Trykk her for å bli en moderne gladiator

16 Her kan du besøke Frihetsgudinnen i New York. Trykk her for å krysse frihetsgudinnen fra bucket-listen

17 Opplev Patagonia. Trykk her for å komme rett inn i Perito Moreno isbreen

18 Gå på den Kinesiske mur uten mengder av folk. Trykk her for å spasere i historien

19 Med denne appen kan du oppleve alle verdens 7 underverker. Trykk her for å finne appen

20 Opplev Tokyo på 3 minutter. Trykk her for Tokyo Express

21 Giants Causeway i Irland. Trykk her for å gå i kjempenes fotspor

22 Flåmsbanen har vakt oppsikt på Youtube siden 2018. Trykk her for å følge Flåmsbanen

23 Det samme har den UNESCO-listede Berninabanen – St Moritz – Tirano. Trykk her for å reise til Sveits

24 Her har du 5 berg og dalbaner som tar pusten fra deg. Trykk her for å sug i magen

25 Georgia Aquarium har en imponerende løsning. Trykk her for å få en annerledes opplevelse

26 For noen er livet en fest. Når du ikke kan dra til festen, så kommer Ibiza til din stue. Trykk her for å finne neste fest

27 Hvis du har festet for hardt så kan du bøte litt med en tur til det Hellige land i Jerusalem. Trykk her for velsignelse

28 Eller hva med Vatikanet. Trykk her for å besøke verdens minste land

29 Royalist? Her er en fiffig en med Buckingham Palace og the royal family. Faktisk veldig bra.Trykk her for å få noen mye bedre enn Se og hør

30 Vil du se alt de britiske kolonistene tok med hjem fra hele verden? Trykk her for å besøke British Museum

31 Kunstinteressert? Nå kan du oppleve Louvre uten å stå i kø. Trykk her for å finne Mona Lisa

32 Eller hva med Uffizi i Firenze? Trykk her for å gå til hjertet av Italia

33 Kanskje du heller vil fokusere på en bestemt artist. Hva med Van Gogh? Trykk her for å lete etter Van Goghs øre

34 Guggenheim i New York for den som er mer opptatt av samtiden. Trykk her for å dra til NY

35 J. Paul Getty Museum i LA. Trykk her for å se hva penger kan skaffe deg

36 Du kan besøke Anne Franks hus i Amsterdam. Trykk her for å se omgivelsene fra dagboken

37 Når du først er i Nederland så bør du få med deg tulipanblomstringen. Trykk her for å besøke Keukenhof Gardens

38 Om du ikke er helt ferdig med vinteren enda så kan du sjekke Virtual visiting sine vinteropplevelser. Trykk her for påfyll av snø

39 Er du av den urbane typen? Da er kanskje street art mer i din bane. Trykk her for å ta en grafitti tur

Husk å si fra om du vil ha hjelp til å lage noe liknende. Vi er her for deg 🙂

Hvorfor alle scenarioer og spådommer for reiselivet er feil

Fremtidsscenarioer har under Covid-19 gått fra å være årlige rapporter til å bli en jevn strøm med kreative historier om en ny og annerledes post-apokalyptisk reiselivsverden. Det spriker i alle retninger, mens noen prognoser går igjen blant flere mer eller mindre anerkjente kilder, kjører andre eksperter egne løp.

Hvor hentes egentlig informasjonen deres fra? Vi har jo ingen sikre referansepunkter for dataene. Vi vet ikke hva som skjer neste uke eller senere i år og neste år. Vi vet ikke en gang hva som skjer i verden akkurat nå. Først når restriksjonene gradvis løsner kan vi begynne å finne mønstre. Det kan ta uker og det kan ta måneder. Alt vi har nå er basert på tidligere erfaringer, personlige meninger og i noen tilfeller eksempler fra andre land, slik som at forretningsreiser i Kina allerede har kommet opp på et relativt høyt nivå igjen.

Problemet er ikke at man prøver å se inn i fremtiden, snarere tvert i mot. Jeg vet like lite som alle andre, leser alt jeg kommer over og prøver også til stadighet å spå. Problemet oppstår når man baserer avgjørelsene sine på slike spådommer og rapporter. Når vi navigerer i ukjent farvann, så trenger vi noen til å lose oss, men akkurat dette farvannet er like ukjent for losen som for oss. Om jeg skulle prøvd å navigere et skip etter stjernene så ville jeg foretrukket råd fra en astronom fremfor en astrolog, og akkurat nå er de grensene ganske uklare. Det er for tidlig og kan føre oss i helt feil retning.

Feil data + feil data = feil data x 2

Vi ser at mange baserer seg på spørreundersøkelser og intervjuer med tilbydere og operatører. Hvilke tall har de? Fjorårstallene? Avbestillinger? Magefølelse? De reisende blir spurt om når de reiser igjen og hvor. Hvordan skal de kunne vite dette? Kanskje spør de en venn som er økonom eller kollega som reiser mye, kanskje leser de aviser eller søker på internett. Det er så uendelig mange ting som påvirker disse svarene, men alt blir bare gjetting, fordi det er kun atferd og reiser de faktisk gjør som kan gi et ordentlig svar. Slike svar får vi ikke på en stund.

Frem til vi får noe konkret kan vi selvsagt studere hva reisende har gjort og hvilke trender som var gjeldende før februar. I en stabil verden vil historiske data være nyttig som indikator, men nå vet vi ikke engang hvordan en stabil verden vil se ut.

La oss heller svare/gjette for kundene, så er vi ferdig med det. De reiser når de får lov, når grenser og transport er åpnet igjen, når det føles trygt både helsemessig og økonomisk. Den største frykten er forresten frykten for å tape penger. Når de har råd til å reise, reiser de dit de har mest lyst basert på alle emosjonelle og praktiske erfaringer de gjør frem til de booker. De som liker å reise til Spania, vil nok helst fortsette å reise til Spania. På Google trends kan man se at søk på Spania Januar 2021 har økt med 2000%. Det lover bra for Spania. Sol er fortsatt populært. Kanskje har også andre destinasjoner klart å bygge tillit underveis i krisen. Det jobbes hardt. Jeg leste akkurat at IN i Italia melder om en fin utvikling for norgesferie med nordlys. Nordlys får man ikke i Spania.

Alle spådommer har en agenda

Under mine studiedager lærte vi om den medieskapte virkeligheten. Mange prognoser er laget med tall og antagelser som passer inn i virkeligheten til de som lager dem og farget av det de tror og den konteksten de befinner seg i. Derfor må alt tas med en klype salt, og man må tenke over avsenderens utgangspunkt. Jeg har min agenda, du har din agenda og andre har sin. En turoperatør vil gjerne ønske å roe gemyttene, sørge for tillit, spre håp og begrense skadene. Kanskje vil de også lokke frem mer nødhjelp fra myndigheter?

Ekspertene har et renomme å ta vare på og de er opptatt av å bruke riktige data, derfor tenker de nøye og lenge før de gir sine analyser til offentligheten. Problemet er at (med unntak av noen små tall fra Kina) så har man FORTSATT INGEN data å forholde seg til. Vi har ikke vært gjennom en slik nedstenging før, og vi har ikke vært i 2020 før. Dessverre er det også slik at tallene de tryller frem fra kundeundersøkelser og andre eksperter heller ikke stemmer. Det er umulig.

Tall kan flyttes og brukes som man vil. Fake news er kanskje det mest brukte nyordet de siste årene og vår kjære Donald er alltid et godt eksempel. Han sa i slutten på februar at det ikke kom til å bli noen døde i USA og få uker senere sier han at å holde landet under 200 000 dødsfall i nær fremtid vil være en ekstrem prestasjon fra ham. Her har han bevisst lagt dødsprognosene så høyt at han på kort sikt «overpresterer». På den måten skremmer man nok også folk til å følge reglene. Dette ga antagelig en effekt, men du kan ikke bruke kunstig høye tall til å spå fremtiden. Dere skjønner. 

Geografi og demografi

Det som gjelder for noen gjelder ikke for andre. Spådommer fra amerikanske konsulentselskaper eller medier er laget i USA, en nasjon med mange innbyggere. De har også en veldig høy andel innenlandsreising og kan klare seg bra uavhengig av internasjonale turister. Vi kan ikke sammenligne Norge og USA. Hva med Emiratene og Singapore? Tror noen at de kommer til å reise innenlands? Kanskje til et hotell på andre siden av byen? Det finnes nok grunner til å tro at de drar ut i verden så fort de kan. 

Effekten vil være forskjellig ut fra hva slags segment du retter deg mot. Våre myndigheter har andre tiltak og restriksjoner enn andre land, og reisemønstrene til og fra Norge er annerledes. Vårt reiseliv har mer hjelp enn andre land. Det vil gjøre oss bedre rustet. Hvert eneste produkt vil rammes på forskjellig måte. En som holder kajakk-kurs vil kanskje lettere kunne fokusere på lokale kunder enn en som baserer seg på fisketurisme.

Når glasskulen til ekspertene sier at du må glemme 2020 eller forvente 50% i 2021 så forteller heller ikke det nødvendigvis sannheten. Det er bare gjetting, som i verste fall bidrar til å knuse motivasjon. Kanskje blir det verre, kanskje blir det bedre. Vær forberedt på worst case, men gi for all del ikke opp businessen din basert på andres predikasjoner. De vet like lite som du. Ha alltid i bakhodet hvem som er avsender og husk at et tverrsnitt av spådommer vil ha større sannsynlighet for å treffe.

Hvis jeg skal gå en tur i nærheten av der jeg bor, så sjekker jeg været fra vinduet. Skal jeg på en lengre tur, så sjekker jeg værmeldingen, og skal jeg reise langt gjør jeg gjerne undersøkelser fra flere kilder. Jeg stoler ikke blindt på den første Snåsa-mannen som gir meg råd eller at noen forteller hvordan været var da de var der i fjor.

The butterfly effect

Selv om vi har hatt kriser før, så har vi aldri sett en tilsvarerende global nedstegning av samfunnet. Det er kanskje ikke alt som er unikt nå, men det må likevel kunne kalles et fullstendig kaos. Det finnes også verktøy for å håndtere slikt. Kaos-teorier beskriver butterfly-effekten, hvordan små hendelser kan ha enorme og uforutsigbare konsekvenser. En sommerfugls vingeslag kan potensielt bli til en orkan flere uker senere. De virkelige effektene av Covid-19 vil vi kanskje ikke kunne se før om 10-15 år, om ikke lengre.

Coronaviruset fortoner seg så langt mer som et jordskjelv, i alle fall mer enn en sommerfuglvinge. Etter jordskjelv kommer gjerne etterskjelv. Nedstengning av samfunnet og påfølgende resesjon er et potensielt etterskjelv som kan ramme med uant tyngde og kraft. Det ligger i menneskets natur å ønske en tydelig retning videre. Vi trenger ledere, spådommer og tiltak, og vi omfavner alt som kommer nå. Vi går i flokk. Alle flokkene går ikke nødvendigvis i samme retning, men vi trenger å samles om noe, et fellesskap og noen som støtter meningene våre.

Det er ikke feil å stå samlet, det er både viktig og riktig. Men det er også viktig å være observant og ikke kaste seg på den første livbåten som kommer drivende.

Vi kan jo bare satse alt på kortreist moro

Et eksempel på hvordan reiselivet går i flokk er det massive fokuset på lokalmarkedet og kortreiste kunder. Lokalt er bra og bærekraftig for klimaet, men samtidig mye vanskeligere enn folk tror. De som gjør det best i lokalmarkedet har også brukt år på å forstå kundene. Vi snakker om å forandre flere år med tilpasning til segmenter og utenlandske marked. Nå skal alle hive seg på, og konkurransen blir større enn markedet. Det er ikke bare å forandre markedsføring og tenke at kundene kommer for det samme produktet. Du må kanskje endre både produktene, markedsføring og distribusjon. Hvordan blir det da hvis de utenlandske begynner å banke på døren igjen? For mange er kanskje ikke lokalmarkedet et alternativ. Noen opplevelser passer rett og slett ikke til lokale kunder. Du må i så fall gjøre endringer.

Norge er allerede det klart største markedet i Norge. Det betyr at selv om man har et potensiale for vekst, så er det naturlig begrenset. Det er ikke så mange av oss, selv om vi liker å bruke penger på reise. Men hvor mye vil vi bruke lokalt og hvor mye har vi? Kan bransjen klare seg på lokale og virtuelle opplevelser?

Hvis man ser for seg å hente store andeler av SYDENTURISTENE™ så kan det bli utfordrende. Segmentet har en stor driver som heter sol og varme, noe vi for så vidt opplever med ujevne mellomrom, men som det er vanskelig å konkurrere på. Det er kanskje også vanskelig å hente så mye fra storbyferier eller sportsarrangementer. Mange av de som reiser på aktivitetsferier utenlands er allerede aktive i Norge.

Det er selvsagt ingen grunn til at man ikke skal kunne oppleve økning. Med endring av markedsføring og videre restriksjoner er alt lagt til rette for økning av lokale kunder. Jeg TROR likevel at det kan bli utfordrende for mange aktivitetstilbydere. Det ER en høyere terskel for å kjøpe guidede turer på hjemmebane. Man bør i alle fall ha alternative inntektskilder, og glem for all del ikke nabolandene.

Det er nok mulig å fylle opp hotellrommene i et lokalt marked om man gjør noen grep. Det betyr ikke at det er enkelt, og vi ser allerede at mange dumper priser for å få omsetning. Dette er en skummel utvikling i en marginal bransje. Det blir interessant å se hvilke strategier som brukes for å komme opp igjen. Jeg gjetter at prisene på hotell og overnatting forblir lavere og jeg tror at mye av marginene kan hentes inn på å levere bedre produkter og opplevelser rundt overnattingen. Dette forsterker noen trender vi så før Corona.

Så hva skal man gjøre, skal man legge seg ned, eller slå ut håret og stikke bort et sted

Man kan fokusere på fremtiden selv om man ikke vet hva den bringer. Den kunnskapen du har vil være viktig, men du og alle andre trenger evnen til tilpasning. Uansett om vi vet lite så kan vi være enig om at vi står overfor massive endringer. Det gjorde vi allerede før Corona. Jeg blir trist når noen må legge ned, men det kan også bety en ny start. Man lærer uansett mer enn man kunne før krisen, og får man i tillegg kunnskap om å navigere i ukjent terreng så er man bedre rustet. Man må rigge seg for å være mer fleksibel. You can´t fight the waves, but you can learn how to surf.

Du lærer ikke å seile på godværsdager. Har du kapasitet, tid og mulighet så bør du omfavne denne situasjonen med begge hender. Gjør alt du kan for å lære å seile stormen av i ukjent og farlig farvann. Lær bedre kommunikasjon, mer effektive prosesser og økt kompetanse. Les bøker, bli digital, bli smartere. Innovasjon Norge og mange andre tilbyr gratis online kurs nå. Benytt sjansen, vær kreativ og nysgjerrig.

PS: Er det lov å si at man bør fokusere mer på hva man selv kan gjøre enn å kritisere myndigheter og vente på at andre skal kaste en livline? Det er i alle fall slik vi har valgt å forholde oss til null inntekter i overskuelig fremtid. Bare jeg kan gjøre noe med min situasjon. Vi er privilegerte og bor i et land som hjelper oss. Alt som blir gjort er ikke perfekt, myndighetene opererer også i ukjent farvann og gjør feil. Man kan f.eks få de som er permittert ut i jobb i stedet for å være nektet å jobbe. Men husk også at livliner i form av redningspakker er en nødløsning. De hjelper deg ikke å svømme.

At the end of the storm is a golden sky

Som mange andre har jeg også tanker om fremtiden. Men dette er kanskje mest basert på håp. Hva ønsker jeg, hva frykter jeg. Uansett hva man ønsker, så vil også handlingene og grepene man tar underveis påvirke situasjonen. Jeg skrev i et annet innlegg at dette er tidenes mulighet til å definere fremtidens reiseliv. Det står jeg for. 100%.

Det vi gjør nå vil ha stor betydning for alt som skjer i etterkant. Derfor bør kanskje fokus være på hvordan ser du for deg verden etter krisen. Kan vi som har reiselivsbedrifter skape vår egen fremtid? Kan vi bidra til at verden blir et bedre sted?

Jeg er en av de mange som jobber for og drømmer om et mer bærekraftig reiseliv. Jeg er også glad i å skrive. Og om 10 år skal jeg skrive et innlegg om hva som hendte under Corona-krisen og perioden etter.

Jeg håper det vil komme frem at selv om mange fikk det tøft, så kom det nye og spennende konsepter ut av krisen. De nye OTA-ene som dukket opp ble også drivere for lokal verdiskapning og spilte på lag med sine partnere. Faktisk så fikk hele bransjen et velrettet spark i riktig retning.

Endelig tok man bærekraft på alvor. Alle så nemlig med egne øyne hvor godt planeten vår hadde av en luftepause, og ble inspirert av ren luft og harmonisk samspill med naturen. Vi ble også lykkeligere når tempoet ble skrudd ned. Dette lærte oss at vi kan jobbe og leve annerledes.

De lokale operatørene og tilbyderne hadde brukt tiden på å øke sin kunnskap, bli mer profesjonelle og bedre rustet for fremtidige kriser. Ved hjelp av teknologi kunne de formidle sine lokale historier på en bedre måte, noe som førte til større verdiskapning fra hver turist. Corona-vendepunktet vil alltid bli husket for å løse problemer med overturisme, utslipp og marginal lokal verdiskapning. Det virker som vi trengte en usynlig hjelper, når vi ikke klarte å løse det selv. Vi lot endelig sårbare områder være i fred og formidlet fra trygg avstand med digitale hjelpemidler.

Vi lærte at når noe går i feil retning, så kan man faktisk endre det. Både lokalt og globalt. Reiseliv er viktig for samfunnet og påvirker livet til milliarder av mennesker. 2020 var det året da vi nullstilte oss for å bygge fremtidens reiseliv, på den planeten vi ønsket å gi videre til våre barn.

Butterfly-effekten gjelder i like stor grad for hva vi velger å bruke mulighetene til, og nå kan vi definere vår egen fremtid og spre positive ringvirkninger for de som kommer etter oss.

Er corona-krisen tidenes mulighet til å definere fremtidens reiseliv?

John F. Kennedy sa at ordet krise består av to bokstaver på kinesisk. Den ene indikerer fare og den andre handler om muligheter. Den tilnærmingen kan brukes om en krise som vil prege verden og reiselivet i lang tid fremover. Vi snakker antagelig om et varig vendepunkt. 

Corona-krisen er en svært alvorlig situasjon. Jeg vil ikke snakke om selve viruset, det er en jobb for fagfolk. Vi andre må følge retningslinjene som blir gitt. Jeg har stor medfølelse for alle de dyktige menneskene som kanskje mister jobben og livsverket sitt på grunn av dette.

Historien viser likevel at kriser også gir muligheter til å starte på nytt med blanke ark, eller finne nye retninger. De absurde scenene vi ser akkurat nå gir oss en nærmest utømmelig kilde til lærdom. Reiselivet har vært i kontinuerlig vekst siden 1950 og plutselig stopper alt. Det umulige var visst mulig, likevel. Fremtiden defineres nå. Denne artikkelen fokuserer på åpningene og mulighetene som en krise gir.

Tvangsdigitalisering

Mange bedrifter som har brukt måneder og år på avgjørelser har nå brukt dager og timer på å få opp digitale løsninger. Hvor mye har det kostet å ta disse grepene? Småpenger. Garantert mindre enn det har kostet å vente. Uten at det var planlagt har de allerede vunnet et lite slag i krigen. 

I den digitale revolusjonen er det så langt kundenes atferd som har forandret seg mest. Ettersom hoteller og operatører har vært passive, har markedet de siste årene blitt overtatt av innovative online aktører (OTAer f.eks) som både tjener mer per kunde enn de lokale, og som har tatt over eierskapet til kundene. Men det er fortsatt hotellene som vasker, lager frokost osv. Det er lenge siden denne forretningsmodellen var bærekraftig. Noe har vært feil og krisen har forsterket det. Dominansen fra slike aktører har virket umulig å endre. Helt til nå. Det er ikke nødvendigvis de største og sterkeste som vil overleve, men de som evner å tilpasse seg raskest i det nye landskapet. Survival of the fittest. Det gjelder å ta de riktige grepene kjapt.

Har noen noensinne opplevd at alle står helt uten inntekter samtidig? Bransjen har vokst hvert eneste år siden 1950, og nå har alle rykket tilbake til start. Så på en måte starter alle likt nå.

Dråpene som får begeret til å lage en tsunami

Turoperatører og hoteller har med jevne mellomrom vært frustrerte når det gjelder OTAene. Men denne gangen er det verre enn tidligere. Lokale tilbydere har ringt sine kunder for å prøve å gjøre kræsj-landingen så myk som mulig ved å få folk til å utsette reisene sine i stedet for å kansellere, eller andre ordninger. Samtidig valgte en stor aktør som Booking.com, for å berge sitt rykte, å love 100% refusjon til kundene sine, uten å ta hensyn til hverken non-refundable betalinger eller andre avtaler. Gigantene har rett og slett snudd ryggen til sine “kjære partnere” – hotellene, og overlatt ansvaret til dem. Det gjør de neppe ustraffet.

De reisende er også forbannet. Mange plattformer har gitt mangelfull og misvisende informasjon. Tilliten hos kundene er tynnslitt, og kanskje velger de i fremtiden tjenester som sender deg direkte til tilbyder. Noen tilbyr både uavhengig rating og direkte booking. Tripadvisor har slitt med både rykte og two-face forretningsmodell i lang tid. Er dette spikeren i kista for «uavhengige» ratingsider? Hvem tar i så fall over? Influencere og sosiale medier igjen? Det er i alle fall mest effektivt i markedsføring.

De nære ting

Kanskje blir hver aktør influencere? Du kan nemlig utnytte corona-pausen til å styrke forholdet til kundene dine. Du kan bli god på sosiale medier og ta i bruk digitale hjelpemidler. Et godt eksempel på hvordan man kan tak i situasjonen er Oscar Almgren hos Uteguiden i Stranda. Den riktige Stranda, visstnok. Han kjører skredkveld som webinar, og fortalte akkurat på chat at det er over 1000 påmeldte!!! 95% er nye kunderelasjoner. Merkevarebygging så det holder. Dette bør det stå om i pensum på reiselivsstudiene.

Folk vil nok reise annerledes. Ingen vet hvordan, om det er for en periode eller varig. Tidligere erfaringer viser at trygghet vil være viktig. Det kan bety at tjenester og destinasjoner som markedet vil se på som trygge kan få et løft. Norge for eksempel. Kanskje dette er det som skal til for at de reisende til Norge vil se på nye destinasjoner, og i nye sesonger? Det er uansett ikke dumt å putte noen sjetonger på lokale reiser fremover.

Jeg tror at comebacket til agenter og incoming-operatører fortsetter, disse gikk gjennom en kraftig digitalisering lenge før corona. Det blir interessant å se hvordan budsjettet til de reisende påvirkes. Kanskje er det de tjenestene som skreddersyr reisene helt digitalt som vil få det største løftet.

Et grønt pustehull

Moder jord har fått seg en etterlengtet pause. Vi har alle sett bilder av krystallklart vann i Venezia og ren luft i storbyene. Vi får stadig nye tall som bekrefter at krisen har positiv innvirkning på naturen. Og i den store sammenhengen er måten vi behandler planeten vår på en mye større trussel mot reiselivet. De som vil være med i fremtiden og ennå ikke har begynt å fokusere på bærekraft, trenger faktisk dette ballesparket. De var allerede på vei ut. Den grønne omstillingen gjelder i alle bransjer, og startet før Covid-19 trykte på pauseknappen. Det er noen som snakker om å lempe på krav, f.eks flyavgifter eller utslippskravene til cruiseskip som besøker fjordene. Det vil ha omtrent samme effekt som å pisse i buksa for å holde varmen. Folk har allerede begynt å reise kortere og mer bærekrafitg, og Covid-19 vil kanskje akselerere denne trenden.

Dette er i alle fall en gylden mulighet for alle som ønsker et mer bærekraftig reiseliv. Den som venter får se, den som tar tak får bli med.

Bedriftsmarkedet har kjapt lært at det er mer effektivt, billig og bærekraftig med videomøter, eller faktisk droppe møtet og samhandle med digitale hjelpemidler. Det kan bety færre reiser, men legg merke til at booking av forretningsreiser i Kina per 24. mars allerede ligger på 40% av normalen, mot 20% tidlig i januar. Det er ikke usannsynlig at et lignende mønster vil gjelde i den vestlige verden når de kommer til hektene igjen. Forretningsreisende vil sannsynligvis være det første segmentet som utforsker verden etter at pandemien er bekjempet. Det beste tipset er å følge nøye med på hva som skjer i Asia og vurder å skreddersy løsninger for bleisure-markedet.

Hva er så disse mulighetene? Er det mulig å konkretisere litt?

Tenk på alle grepene du har ønsket å gjøre, men som du aldri får tid til. Om de vil gjøre bedriften din bedre mens kjernevirksomheten er trygg, så får du aldri mer tid enn akkurat nå. Her er noen ting du kan bruke tiden på:

  • Lederskap. I en krise er det viktig å ha stålkontroll på det grunnleggende som kommunikasjon og ressurser. Du må vite hvor du er for å finne ut hvor du skal. Hold alle oppdatert og vær ærlig. Planlegg strategisk hvordan dere skal komme i gang igjen når alt er over. De lederferdighetene du tilegner deg nå, vil du få du bruk for senere.
  • Bedriftsutvikling. Om du gjør dine prosesser mer effektive, kan du komme ut av det med bedre marginer og høyere fortjeneste. Finnes det bedre bookingløsninger eller CRM? Ting kan automatiseres og du kan sikkert bruke ressursene dine bedre. Hent gjerne inspirasjon fra andre bransjer. 
  • Oppgradering. Ta gjerne tak i forefallende arbeid med utstyrsparken eller få opp nybygget du har tenkt på en stund. Hva er vel bedre og mer tillitsvekkende enn at alt er ship shape når gjestene kommer?
  • Produktutvikling. Oppgrader opplevelsene dine slik at enda flere kunder forteller alle sine venner om det fantastiske du driver med. Dette er et bra tidspunkt til å undersøke markedet og lage nye produkter.
  • Storytelling og markedsføring. Optimaliser nettstedet og kanalene dine. Produser innhold, tekst, bilder og video. Undersøk søkeord og optimaliser nettstedet. Skriv for all del bloggartikler. Kartlegg kundereisen og finn ut hvor du kan bli bedre. Glem ikke å kommunisere med kundene, vær til hjelp, vær kreativ men alltid tydelig.
  • Salg. Alle vet at hverdagen kommer tilbake. Moderne salgsarbeid er jo egentlig en dialog. Legg planer frem i tid.
  • Partnerskap og giftermål. Kanskje andre bedrifter vil være åpne og klare for samarbeid? Det kan også være et bra tidspunkt for å slå sammen selskaper. Blir dere sterkere sammen? Om du er ambisiøs og har tilgang til kapital finner du neppe et bedre tidspunkt for oppkjøp og investeringer.
  • Rekruttering. Mange flinke folk har begynt å se etter nye retninger, så om du har planer om å rekruttere er timingen god. Om du mister jobben, så husk at det vil være folk som har bruk for deg.
  • Kompetanseheving. Ta kurs, les bøker, gjør det du kan for å bli flinkere. Det vil du aldri angre på. Alle trenger faglig input. Følg nøye med, vær fleksibel og grip mulighetene. Folk blir forandret, og det vil påvirke hva man gjør. Nå kan du følge bransjen litt fra utsiden, det er store sjanser for at ting tar en annen retning enn før Covid-19 stoppet alt.

Jeg har vokst opp på kysten. Mange driver med fiske eller annet relatert til fisk, og de første jobbene får du lenge før du blir konfirmert. Du blir fort vant til motbør og smeller, men du lærer fort at du bare må reise deg og fortsette. Jeg har vært reiselivsgrunder helt siden studiene. Grunderlivet handler også mest om utfordringer og tøffe tak. Det kommer helt sikkert flere tilbakeslag etter man har kommet til hektene etter viruset også. Man reiser seg og prøver videre, med litt mer erfaring enn sist. Det er det alt handler om.

De neste månedene vil antagelig være den beste muligheten du noen gang vil få til å ta markedsandeler. Hele verden ligger brakk, og nå er det opp til deg å gjøre de riktige grepene. Det vil si den smarteste markedsføringen, den beste kundereisen og den beste evnen til å vekke tillit hos de reisende. Kanskje kan du også finne et helt nytt marked. 

For du har jo allede produkter i verdensklasse. Ikke sant?

Hvordan kan en destinasjon lykkes med reiseliv?

Mange ser på reiseliv som en selvfølgelighet. De tenker at om vi har et fint sted og annonserer litt så vil folk komme. Problemet er bare at det finnes utrolig mange fine steder i verden, og at veldig få personer vil se annonsen, og enda færre vil igjen bry seg nok til å komme på besøk. Når de først har bestemt seg for å komme dukker en rekke andre utfordringer opp.

I denne posten ønsker vi å få frem noen av problemstillingene knyttet til å bygge opp en reiselivsdestinasjon.

Er du unik nok får du oppmerksomhet. Men hvor mange turister kan du ta i mot på en bærekraftig måte?
Er du unik nok får du oppmerksomhet. Men hvor mange turister kan du ta i mot på en bærekraftig måte?

Hva kjennetegner en bærekraftig destinasjon? Tradisjonelt måler man på 4 punkter:

  1. Økonomisk vekst
  2. Flere besøkende
  3. Beskyttelse av miljø
  4. Å minimere negativ sosiokulturell påvirkning

En destinasjon må vanligvis ha en rekke ting på plass hvis den skal kunne ta en viss posisjon i markedet. For det første må det være noe der som tiltrekker folk. Dette kan være svært mye, et sted eller en hel by og distrikt, men la oss kalle det en attraksjon. I tillegg må folk ha et sted å bo når de er på besøk, de må ha mat og ting å gjøre. Så må infrastruktur være på plass f.eks veier, flyplasser og tog-stasjoner.

Når man planlegger infrastruktur og transport så er dette ofte et toveis løp, der man tar hensyn til etterspørsel og fasiliteter, og det trenger å underbygges med både offentlige og private midler. Mange destinasjoner ønsker å påvirke de reisende til å bli lengre og å utvide sesongen. Da må opplevelsesnivået gjerne stå i stil med det. Driverne for etterspørsel, altså det som lokker folk til et sted, attraksjoner, kan deles i offentlig og privat.

  • Offentlige intitiativ er typisk parker og hager, beskyttede områder, villmark, arrangementer, museer og attraksjoner basert på sport og kultur.
  • Private initiativ er gjerne hoteller, attraksjoner som f.eks temaparker o.l, dyrehager og akvarium, arrangementer (f.eks en festival).

Infrastrukturen som skal støtte opp om destinasjonen må også være en symbiose av offentlige og private aktører, der det offentlige legger tilrette for transport som flyplasser, bussterminaler etc, mens det private sørger for å drifte flyselskapene, buss-selskapene etc. Vi trenger offentlig tilrettelegging av informasjon og skilting, et visst servicenivå og bra utbygd telekommunikasjon. I privat regi må man få på plass tilbydere av opplevelser og overnatting. Man må også ha utbygd en myk infrastruktur for at det skal fungere, slik som rettshåndhevelse, nødhjelp, finanssystemer, utdannelse. I stor grad er dette offentlig, men i praksis ofte en privat-offentlig samarbeid.

Her er noen av utfordringene man møter

  • Det er utfordrende, men ekstremt viktig å skape lokalt engasjement
  • Turister vil gjennom et år være en sekundær bruker av infrastrukturen som bygges, derfor er det alltid viktig å balansere innbyggernes behov med de reisende
  • Man vil møte friksjon fra lovverk og reguleringer som gjør det utfordrende å strømlinjeforme planleggingen. Derfor må man være rigget for endringer underveis, og forberedt på venting, avslag o.l.
  • Å skape incentiver for å investere i turisme er veldig utfordrende, kunsten er ofte å klare å få frem hva man får igjen for investeringene.
  • Det er ofte lite direkte avkastning
  • Det er vanskelig å få private investeringer for infrastruktur
  • Vanskelig å velge riktig fokus.

I tillegg til alt det fysiske må man ha strategier, ledelse og ikke minst god markedsføring.

Noen typer turisme har nesten ingen positiv effekt på destinasjonen. Venezia er svært sårbar, og ble ikke bygd for ekstreme volum, Byen er i dag et skrekk-eksempel på overturisme.
Noen typer turisme har nesten ingen positiv effekt på destinasjonen. Venezia er svært sårbar, og ble ikke bygd for ekstreme volum, Byen er i dag et skrekk-eksempel på overturisme.

Hvorfor legge en strategi?

Det er vanskelig å planlegge at turister skal komme, og det er vanskelig å planlegge hvordan det skal skje. Ofte er det et resultat av langsiktig strategisk arbeid over tid. Noen ganger kan en destinasjon eller attraksjon ta helt av på grunn av noe uforutsett. F.eks. Instagram og Trolltunga, eller serien Game of Thrones sin innvirkning på reiselivet i Island. Noen vil nok hevde at dette var planlagt, men i så fall har det vært dårlig planlagt.

Det er alltid en klar sammenheng mellom negative påvirkning fra turisme og feil, dårlig eller ikke-ekstisterende planlegging av utviklingen til reisemålet. Dermed har man heller ikke hatt en klar plan for de sosiale og miljømessige konsekvensene som utviklingen vil ha.

For å sikre at en destinasjon blir bærekraftig må man ha en helhetlig strategi som skaper gode og attraktive produkter og opplevelser for de reisende samtidig som den gjør livet bedre for for verts-destinasjonens innbyggere, spesielt økonomisk. I tillegg må påvirkningen på omgivelsene være av en slik grad at det ikke svekker ressursene som finnes.

En plan kan også fokusere på å spre turistene geografisk og sesongmessig slik at turismen resdistribueres til steder og tider som ikke tiltrekker seg så mange turister. En god plan skal sette en plattform for å utvikle produkter, infrastruktur og markedsføring.

For å gi en oversikt vil en typisk plan fokusere på:

  • Å skape fornøyelige opplevelser
  • Gjøre livet bedre for lokalsamfunnet som er vertskap
  • Designe og kontrollere reisemønstre
  • Å lage mekanismer for å beskytte og bevare sårbare ressurser
  • Identifisere og iverksette markedsførings- og promoteringsstrategier
  • Legge til rette for at alle involverte trekker i samme retning

I tillegg må man ved siden av forholde seg til lover og reguleringer, noe som betyr et tett samarbeid med gjeldende myndigheter. Klarer man å engasjere alle interessenter i prosessen har man større sjanse for å lykkes.

Svalbard er et godt eksempel på et sårbart område som presses hardt mot grensene om dagen.
Svalbard er et godt eksempel på et sårbart område som presses hardt mot grensene om dagen.

Teknologi og turisme – hvordan beholde det menneskelige i fremtiden?

Turisme er en industri der kontakten mellom mennesker står i høysetet. Det er mange punkter i kundereisen som innebærer interaksjon mellom mennesker. Samtidig er reiseliv i aller høyeste grad en high-tech industri. Teknologien er avgjørende på alle nivå av turisme. Vi kan nesten si det så enkelt som at uten teknologi, ingen reiselivsbransje.

Synes du det høres litt i overkant ut? Prøv å tenk tilbake på din forrige feriereise og hvordan teknologien var delaktig i den. Sannsynligvis booket du reisen din på internett. Hoteller og fly bookes nesten alltid digitalt. Kanskje brukte du sosiale medier og google, eller en annen søkemotor, mens du planla reisen. Du har garantert sendt mail eller ringt.

Hver eneste dag sendes millioner med gigabyte av data frem og tilbake for at vi, enten vi er reisende eller tilbydere, skal kunne booke, betale, markedsføre og kommunisere.

Uten teknologi er turisme, slik vi kjenner den i dag, helt umulig.

Prøv gjerne å booke en tur med damplokomotiv analogt
Prøv gjerne å booke en tur med damplokomotiv analogt

Allerede på 50-tallet begynte flyselskapene å implementere datamaskinbaserte reservasjonssystemer som var forløperen til dagens “Global Distribution System” GDS. I dag er alle formidlere avhengig av internett, og online travel agenter har forandret hele systemet. Innen overnatting bruker de fleste hoteller digitale systemer som forenkler booking, oversikt over gjester og rom, rengjøring, innkjøp og regnskap.

Andre sektorer innen reiseliv som for eksempel underholdning, aktiviteter, arrangementer og attraksjoner har sine spesialisterte IT-systemer med billettformidling, booking og sikkerhet. Hele destinasjoner har egne digitale portaler og systemer for å knytte sammen de forskjellige typene av tilbud i destinasjonen slik at det underbygger markedsføring- og ledelsesstrategiene de har.

For de reisende betyr digitaliseringen at det er enklere å få tak i informasjon. Internett, sosiale media og mobilteknologi gjør at alt finnes noen tastetrykk unna. De reiselivsbedriftene som vil henge med, må være digitale.

Hvorfor tror du det ble sjeldnere å se disse?
Hvorfor tror du det ble sjeldnere å se disse?

Selv om mye av teknologien er bak sceneteppet og kanskje i størst grad brukes under bestilling og planlegging, så utgjør teknologi en stadig større rolle også når man skal lage opplevelser.

Du kan dele bruken av teknologi inn i forskjellige hovedområder innen reiseliv.

  1. Teknologien kan muliggjøreopplevelser for turister. For eksempel ved at innovasjoner som Brim Explorers elektriske turistskip med sonarer og undervannsdroner kan stimulere til å reise ved å inspirere folk til å oppleve noe helt nytt.
  2. Teknologien kan sees på som en skaper av opplevelser fordi den gir helt nye settinger for opplevelser. Her kan vi nevne Brim Explorer igjen, og deres bruk av sonarer og undervannsdroner for å gi passasjerene et innblikk i livet under vann.
  3. Teknologien kan beskrives som en attraksjon i seg selv når den blir det viktigste i turistenes opplevelse. For eksempel et besøk hos NASA eller liknende.
  4. Teknologien kan være en forbedrer av opplevelsen ved å gi en mer komfortabel setting og ved å hjelpe turister med å finne frem, eller ved å gi dem tilgang på informasjon. Her kan GPS være et godt eksempel.
  5. Teknologien kan sees på som en beskytter. Både ved sikkerhetssystemer for de reisende, men også ved å beskytte de naturlige miljøene og attraksjonene de besøker.
  6. Teknologien kan være en pedagog, fordi den hjelper til med å formidle informasjon om de stedene, menneskene og tingene vi besøker
  7. Teknologien kan være et alternativ ved at reisende til en sårbar, farlig eller utilgjengelig ressurs får alternative opplevelser. Dette kan være for eksempel live-kamera eller VR-briller.
  8. Teknologien kan ha en viktig rolle som fasilitator bak scenene. For eksempel i bookingsystemer eller CRM-systemer.
  9. Back office, internett og sosiale medier er viktige verktøy for reiselivsbransjen. For eksempel som verktøy for markedsføring.
  10. Teknologien kan for de reisende ha en viktig funksjon for oppbevaring av minner. Video, film, statusoppdatering og liknende.
  11. Teknologien kan også være en ødelegger av turistopplevelser ved å påvirke sosiale, miljømessige og økonomiske sider av opplevelsene, attraksjonene eller arrangementene. Her kan vi si at et irriterende berg av selfie-sticks er blant de mindre problemene, mens sammenbrudd av bookingsystem og tapte reservasjoner kan ødelegge hele opplevelsen.
Selfies har forandret reiselivsbransjen
Selfies har forandret reiselivsbransjen

For reiselivsbransjen er teknologi utfordrende

Det finnes mange utfordringer med teknologi for deg som reiselivsaktør

  • Det er ressurskrevende og komplekst, og det koster tid og penger.
  • Teknologien blir fort utdatert og man må investere penger og tid for å holde seg oppdatert, og også til å vedlikehold.
  • En annen utfording er tilgang til ekspertise. Spesielt for små organisasjoner er det utfordrende å tilegne seg kunnskap for å implementere teknologien på en best mulig måte.
  • En utfordring som mange glemmer er at teknologien ikke alltid passer. At den er feil og ikke bør være der. Det er mange settinger innen turisme der reisende og ansatte ser på teknologien som ødeleggende for total-opplevelsen. Et godt eksempel i Norge er fadesen med de elendige, tungvinte og lite brukervennlige systemene som Tellus og Epi-server leverte til VisitNorway og destinasjonsselskapene. Hverken tilbydere eller de som jobbet i destinasjonene likte systemene, og de ga ingen verdi til de reisende. Andre eksempler kan være at man har systemer som er overkill for små bedrifter. Leier du ut to rom, skal du ikke bruke tid på å lære disse systemene.

For å unngå slike utfordringer er det viktig å tenke strategisk når det kommer til bruk av teknologi. Det kan være lurt å ta det steg for steg. Ikke kast deg på alt.

  • Det første steget er å bruke tid på å scanne omgivelsene for å identifisere og autorisere de teknologiene som kan være nyttig for din organisasjon.
  • Det neste steget er å matche disse teknologiene med organisasjonens strategiske mål som kan være å gi bedre service til kunder, redusere kostnader, eller få bedre og mer effektive prosesser.
  • Det tredje steget handler om å implementere den nye teknologien på en måte som nyttiggjør alle fordelene på en best mulig måte. Hvis du er usikker er det oftest en fordel å få eksperthjelp når du implementerer, og for å teste mot kunder.
  • Til slutt må teknologien evalueres fra brukere for å kunne se at den faktisk virker!

Hvordan kan reiselivet så være high-tech uten at det går ut over menneskelige relasjoner?

Det er et vanskelig spørsmål, men teknologien må i alle fall ikke erstatte mennesker, den må i stedet bidra til å gjøre prosesser med effektive og smoothe. For eksempel kundeservice og andre situasjoner der du skal ivareta dine kunders behov.

Å finne innovative måter for bruk av teknologi uten å miste den menneskelige touchen er en av de store utfordringene i dagens reiseliv. Slik det også er i andre bransjer, men kanskje spesielt innen reiseliv hvor alt handler om mennesker.

Er dette fremtidens resepsjonist?
Er dette fremtidens resepsjonist?

Turismens utfordringer og muligheter. Hvordan kan turisme være en bra ting?

Turismen skaper mye kontrovers, men gir samtidig stolthet, fremtidstro, muligheter og ikke minst gode inntekter. Med dette innlegget håper vi å forklare begrepet turisme, få frem positive og negative effekter av turismen, og se på hvordan turisme kan være en viktig del av et bærekraftig samfunn ved at gode krefter trekker sammen.

Reiseliv er verdens største bransje, generer flest jobber og skaper mest verdier. Det er på tide at at både lokalsamfunn, politikere og finansnæring tar dette på alvor og får på plass gode strategier og infrastruktur for å takle den massive veksten vi står overfor. Samtidig må tilbydere også utvikle gode systemer for å gjøre ansvarlig reiseliv til et førstevalg for fremtidens reisende.

Hva er egentlig en turist?
Hva er egentlig en turist?

Hva er turisme?

Å definere turisme virker enkelt, og jeg vil anta at du allerede har gjort deg opp noen tanker omkring hva turisme er. Hvis jeg skal gjette tenker du på en avslappende ferie på et eksotisk sted med god mat og morsomme opplevelser. Kanskje tenker du på mengder av mennesker som går rundt med en selfiestang i byen eller i tog på vei opp til en “uberørt naturattraksjon”. 

Folk har en tendens til å definere turisme ut fra sitt eget perspektiv. Jeg har jobbet noen år innen mine nisjer i reiselivet og har egne assosiasjoner, mens du helt sikkert har din egen måte å beskrive fenomenet på. Heldigvis har vi internasjonale organisasjoner, som for eksempel FN, som er gode på å definere:

Turisme er aktivitetene til mennesker som reiser til et sted utenfor sitt nærområde for fritid, jobb eller andre årsaker for en periode på under ett år.

— FORENTE NASJONER

Det høres ut som de mener at turisme er mer enn bare ferie i en eksotisk destinasjon. Det er også noe annet enn å reise. Kan vi si at alle former for turisme inneholder reising, men at ikke alle former for reiseliv inneholder turisme?

For å forstå begrepet turisme må vi også forstå hvem turistene er. Vi kan starte med å dele de reisende inn i to hovedgrupper:

  1. Besøkende
  2. Andre reisende som arbeidere, pendlere, diplomater, flyktninger, pasienter osv

Det er tydelig at turister er besøkende til et sted, men er alle besøkende turister? Verdens Turismeorganisasjon (World tourism organization) sier at en turist er:

En besøkende som tilbringer minst en natt borte fra sitt nærmiljø

— WORLD TOURISM ORGANIZATION

Man har internasjonale turister som reiser ut av sitt hjemland og innenlands turister som da igjen reiser i sitt hjemland. I veldig mange destinasjoner, spesielt i vesten, er innenlands turister faktisk mye mer viktig enn internasjonale. I tillegg kan det nevnes at mer enn 4 av 5 reiser innad i sin egen region, dette inkluderer da nabolandene.

De store mengdene av turisme har altså ikke reist veldig langt.

Hvorfor er turisme viktig? Hvilke fordeler har det?

Når man reiser som en turist og besøker nye steder så vil dette påvirke hvordan vi ser verden, hvordan vi tenker og hvordan vi lar oss underholde. Det påvirker også hvordan vi møter andre mennesker og vi lærer om andre og nye kulturer. Jeg skal ikke ta opp de positive fordelene som privatpersoner oppnår ved reising, fordeler som en pause fra hverdagen for å lade batteriene og hente energi. Fokuset i denne artikkelen er på de sosiale og velferdsmessige aspektene ved turisme.

Opplev verden og lær om andre mennesker!
Opplev verden og lær om andre mennesker!

Turisme og alt det involverer er kjent som verdens største bransje og hver ellevte person som har en jobb i verden, jobber med turisme, direkte eller indirekte. Tenk på det!

Siden 1950 har turismesektoren vokst hvert eneste år og økonomisk sett står den for 10% av verdens samlede bruttonasjonalprodukt. Det betyr at 10% av pengene som er i omløp i verden hvert år er innom turisme. Det er ganske enormt, er du ikke enig?

I mange utviklingsland er denne gjennomslagskraften enda større. Man kan lett tenke at turisme bare handler om å flytte på mennesker, men turisme representerer også 7 % av den globale eksporten av varer og tjenester. De siste fem årene har turismen vokst raskere enn verdenshandelen.

Det er spådd at i 2030 vil vi ha omtrent 1,8 milliarder internasjonale reiser (!) og for å toppe det vil vi få omtrent 5-6 milliarder innenlands reiser (!!!). Dette er for store tall til å egentlig tenke på. Ufattelig mange mennesker vil besøke andre steder og legge igjen penger på disse stedene.

Med så mange mennesker på reise, er det åpenbart at verdenssamfunnet og lokalsamfunnene og ikke minst aktørene i bransjen er nødt til å lage gode strategier for å takle dette til det beste for vertsdestinasjonene, folk og naturen.

En bra situasjon vil være å bare etterlate minner, fotspor og cash.
En bra situasjon vil være å bare etterlate minner, fotspor og cash.

Bærekraftig turisme, går det an?

En god innfallsvinkel for å forstå bærekraft innenfor turisme er å kalkulere med trippel bunnlinje. Dette er en måte å se, vurdere og måle turismens påvirkning på mennesker og samfunn, på kloden og miljøet og gjennom økonomiske aspekter. People, planet, profit er kanskje det mest kjente begrepet i så måte.

Bill Bramwell and Bernard Lane prøver å definere bærekraftig turisme. I sin artikkel – Sustainable Tourism: An Evolving Global Approach, sier de:

Sustainable tourism is a positive approach intended to reduce the tensions and friction created by the complex interactions between the tourism industry visitors, the environment and the communities which are hosts to holiday makers

Bramwell & Lane 1993

For å kunne jobbe mot et felles mål om mer bærekraft i turismen må man først forstå hvordan den påvirker. Du kan ha positive og du kan ha negativ påvirkning fra turismen, noen effekter vil være kortvarige, mens andre igjen kan være langvarige, og til og med uopprettelige. 

POTENSIELT POSITIVE EFFEKTER FRA TURISME:

  • Turisme hjelper folk fra forskjellige kulturer å forstå hverandre, dette bygger opp under toleranse og respekt. Jeg vil også påstå at slik kunnskap forebygger konflikter, siden turismen viser folk nye steder, nye kulturer og andre menneskers utfordringer og deres fordeler.
  • Jobber innen turisme kan bidra til å fremme likhet, likestilling og rettferdighet. I mange mannsdominerte samfunn gir turismen sårt tiltrengte arbeidsplasser for kvinner. Det er også en svært god arena for integrering.
  • Når en destinasjon tilrettelegger for turisme bidrar man også med å gi bedre fasiliteter for vertsdestinasjonene, med for eksempel infrastruktur, restauranter, lokale butikker og tjenester.
  • Inntektene fra turisme bidrar til å heve levestandarden i samfunnet og hjelper til med å bekjempe fattigdom. Dette gjelder både direkte inntekter til reiselivsaktørene og til et stort spekter av underleverandører.
  • Et stadig voksende antall av destinasjonene som har åpnet for og investert i turisme, opplever at turismen er en viktig driver for den sosioøkonomiske utviklingen gjennom å skape arbeidsplasser, nye bedrifter og påvirkning av utviklingen av andre typer av inntekts-infrastruktur.
  • Innkommende turisme til et land er en viktig kilde til inntekter fra utenlandsk valuta som igjen kan skape jobber og gi grobunn for videre utvikling.
  • Med kapital fra reiselivet kan du beskytte, vedlikeholde og sette i stand historiske, kultur- og naturbaserte attraksjoner og miljøer som man ønsker å bevare for fremtiden.
  • Turisme kan være et godt incentiv for å beskytte sårbare naturlige miljø mot andre mindre fornybare industrier som gir uoprettelige spor i naturen.
  • Dette innebærer også at turismen kan redde utrydningstruede arter og deres habitat.

POTENSIELT NEGATIVE EFFEKTER FRA TURISMEN:

  • Reiseliv har negativ påvirkning på klimaet. Dette er forlengst bevist. Spesielt gjelder dette turister som reiser langt, men all reising gir utslipp, og det har begrenset effekt å kjøpe seg fri fra ansvaret med diverse kvoter.
  • Turismen skader miljøet ved å bidra til forsøpling, forurensing av luft og vann og overforbruk av energi og naturlige ressurser.
  • Turisme kan sette uopprettelige “fotavtrykk” i naturen.
  • Turismen kan invadere dyrenes boområder og forstyrre dyrelivet.
  • Noen former for turisme utnytter barn ved å gjøre dem til attraksjoner. Ett eksempel på det er barnehjemsbesøk i fattige land.
  • Dyr kan også bli skadet for å gi tilbud til turister. Her kan vi ta Thailand som eksempel. Der tilbys elefantriding og foto-shoots med neddopede tigere.
  • Mange destinasjoner opplever at de lokale prisene øker som en direkte effekt av turismen, og det kan bli for dyrt å bo der for lokalbefolkningen, som igjen kan bli presset ut av sine nabolag.
  • Noen steder kan investeringer i turistfasiliteter bli gjort på bekostning av sårt tiltrengte offentlige fasiliteter som skoler, sykehus og annet.
  • Overturisme, støy og invaderende oppførsel fra turister kan være et problem og i noen tilfeller kan det oppstå konflikter mellom lokalbefolkning og turister.
  • Mange av jobbene som skapes av turismen er lavtlønnede og sesongbaserte.
  • Enkelte turistkonsepter som f.eks cruisebåter presser, underbetaler og utnytter arbeidere og bidrar sterkt til sosial dumping.
  • Bidragene til lokalsamfunn fra “all-inclusive resorter” og cruisebransjen er minimale, samtidig som de bruker mye energi og produserer mye avfall.
Innen reiseliv er det veldig mange kontaktpunkter hvor penger bytter hånd.
Innen reiseliv er det veldig mange kontaktpunkter hvor penger bytter hånd.

Turismens verdikjede.

Å forklare verdiene som turismen skaper lar seg kanskje best gjøre med et eksempel:

Ola og Kari er et par. De er kjærester. De har vært sammen en stund og nå synes de at det er på tide at de reiser sammen. De er ikke hundre prosent sikre på hvor de ønsker å reise, men begge to liker prosessen med å gjøre research.

Kari kjøper et par reiselivsmagasiner for å bli inspirert. Hun elsker å lese om spennende steder og se på fristende bilder, mens hun ringer til venner som har reist og spør om tips og ideer. Av og til møtes de over et måltid i en kafe for å diskutere dette. Etterhvert tar hun turen innom et reisebyrå for å få hjelp. Ola, derimot, foretrekker å bruke internett for å finne turer, han bruker veldig mange timer, og søker på veldig mange nettsteder og leser tilbakemeldinger fra kunder. Sammen blir de enige om et perfekt sted, “Drømmedestinasjonen”. For å komme dit booker de flybilletter, de booker hoteller og de booker et par spennende aktiviteter som de kan bli med på når de kommer frem. Før de reiser må de ha en ny koffert, og de sørger for å ha en god reiseforsikring. De drar også innom en bokhandel og kjøper noen håndbøker. 

Endelig er dagen for avreise kommet, de tar tidlig taxi til flyplassen, kjøper litt mat og diverse ting som de tar med på flyet. Etter noen timer har Ola og Kari kommet frem til Drømmedestinasjonen. Hva gjør de der? 

De bruker penger! De leier en bil, de bruker penger på hotellet, de besøker museum, de er med på lokale matkurs og de prøver rafting i en elv. Den ene kvelden går de på kino, og de spiser ute hver eneste dag. I tillegg går de på shopping, de kjøper ting til seg selv og gaver til å ta med hjem. 

Hvem er glade for at Ola og Kari kom på besøk?

Selvsagt er hotell-eierne fornøyde, det er også de som jobber på hotellet og de som er leverandører til hotellet, altså de som leverer uniformer, kontorsaker og uniformer, renseriet som tar i mot sengeklær og håndduker. Glade for at hotellet får gjester er også elektrikerne og snekkerne som har en god kunde. Bøndene og grossistene som selger mat til restaurantene er glade, og det er også den lokale vinprodusenten på drømmedestinasjonen.

De lokale butikkene er glade, bankene er glade, sjåførene og logistikkfirmaene som frakter alt mulig rundt. De lokale aktivitetstilbyderne er glade og lokalsamfunnet nyter godt av skattene som turistene betaler og for infrastrukturen som er bedre. Ikke minst er de glade for at den lokale restauranten kan ha åpent året rundt. 

Vi kunne dratt dette mye lengre, men tror poenget kommer ganske bra frem. Turismen har potensiale til å påvirke mange liv. I 30 av de 36 fattigste landene i verden utgjør reiseliv mellom 60 og 90% av BNP. Det setter ting i perspektiv.

Hvordan kan man oppnå et mer bærekraftig reiseliv?

Det er mange positive effekter fra turismen, og den betyr svært mye for svært mange mennesker. Slikt sett kan man velge å se på turisme som en del av løsningen i stedet for å være et problem. Kunsten er egentlig å fnne den riktige balansen mellom å kontrollere turismens negative avtrykk samtidig som man sørger for at alle de positive aspektene blir maksimert og vedlikeholdt.

Det er mange måter å angripe disse utfordringene, og de åpner for mange nye spørsmål. Jeg vil se på tre problemstillinger.

  1. Hvordan kan de som bor i en destinasjon og er involvert i turisme jobbe sammen for å skape en sunn og konkurransedyktig destinasjon?
  2. Hvordan kan man oppmuntre til ansvarlig turisme, med store fordeler for de lokale?
  3. Hvordan kan teknologi brukes for å maksimere de positive effektene av turisme?

1. Hvordan kan beboere og involverte jobbe sammen for å skape en sunn og konkurransedyktig destinasjon?

Negative effekter kommer nesten alltid fra dårlig eller ikke-eksisterende planlegging av utviklingen. Planlegging i et større perspektiv enn fra utbyggere og tilbydere har tradisjonelt vært mangelfullt innen reiseliv. Vi har i større grad har sett produktfokus og tiltakene har ofte kommet i ettertid.

Digresjon: I disse dager ser vi endel destinasjoner kommer med såkalte masterplaner, noe som er veldig bra, men jeg savner å se noen som virkelig tar ansvarlig reiseliv på alvor og ikke bare prater om det. 

Man må som destinasjon legge en helhetlig plan, både for vedlikehold og vekst innen eksisterende tilbud og ikke minst for utvikling av nye. Slike planer kan ha som mål å skape gode produkter og opplevelser samtidig som de skal forbedre livskvaliteten i vertsdestinasjoner, hvor det er vanlig med fokus på økonomiske fordeler. I en plan kan man også ta med fysiske mønstre for utvikling, for eksempel å omdirigere trafikken til områder med mindre besøk, eller å utvide sesongen.

Planlegging er en avgjørende faktor i en destinasjon og skaper plattformen for produktutvikling, markedsføring og utvikling av infrastruktur. Om man er strategisk, sørger for at de lokale engasjerer seg i samarbeidsprosessen, tenker på de miljømessige og sosiale påvirkningene sammen med økonomiske aspektene, er man på riktig vei. 

En utviklingsplan bør fokusere på:

  • Å lage og ivareta gode opplevelser
  • At turismen skal være et positivt bidrag til lokalsamfunnet
  • Å designe og styre de fysiske mønstrene for besøk, og infrastruktur
  • Å lage mekanismer og systemer for beskyttelse og konservering av ressurser
  • Å identifisere markedsføring og publisitetsstrategier for destinasjonene
  • Å lage systemer for å koordinere interessegruppene

Dette går hånd i hånd med lover og reguleringer som sørger for at utviklingen skal være til fellesskapets beste. Myndighetene er viktige her. Faktisk har de lokale lovgiverne størst påvirkning på hvilken effekt man får. Myndigheter og lokale makthavere kan i tillegg til en regulerende rolle også ha en funksjon som planlegger, iverksetter, koordinator, entreprenør, påvirker og beskytter. Et velfungerende lokalt reiseliv er avhengig av god infrastruktur, og her er myndighetene den viktigste aktøren.

2. Hvordan kan man oppmuntre til ansvarlig turisme?

Den som har svaret på dette kan rette hånden i været. Det er vanskelig, men samtidig finnes det en rekke tiltak man kan gjøre. Man må skape gode incentiver. Ansvaret ligger egentlig hos alle ledd i verdikjeden. Hvis man ser på det fra et industrielt perspektiv så trenger vi å finne bedre måter å designe produkter, tjenester og fasiliteter. Fra et samfunnsperspektiv må man sørge for at utviklingen tar hensyn til både lokalsamfunn, turister og miljø. Som en turist må vi sørge for å ta godt informerte og etiske valg og oppføre oss ansvarlig. Bærekraftig og ansvarlig reiseliv skjer ikke av seg selv, men er et resultat av systematisk planlegging, ledelse og evaluering. Og drivkraften er at man er dedikert og har forpliktet seg til prosjektet.

En av de største utfordringene er faktisk at selv om de fleste synes det er bra og sier de støtter ansvarlig reiseliv, så er det et stykke fra teori til praksis. En studie blant turister, som også var medlemmer av miljøvernorganisasjoner som f.eks. Greenpeace, viser at ikke en gang disse tar miljøvennlige valg når de reiser og at de har all verdens unnskyldninger for valgene de tar. 

Mange benektet at deres reise har negativ påvirkning og påpekte at andre reiser er verre. Noen svarte at det ikke var opp til dem å forandre situasjonen, men at ansvaret lå hos myndigheter og turoperatører. Mangelfull informasjon og at de ikke hadde råd til å ta bedre valg ble påpekt av flere. Noen svarte faktisk at de tenkte nok på miljø i hverdagen og ikke ville tenke på slikt når de er på ferie. Andre sa igjen at siden de støttet lokalt på reisen, så kompenserte det for deres handlinger. 

Det vi kan tolke fra dette er at ansvarlige initiativer ikke vil fungere uten at de reisende er involvert og engasjert. Bærekraftige løsninger og ansvarlige reiser må være enkle å velge, holde høy kvalitet, ha en tilsvarende kundeverdi vs pris og på mange måter være sexy nok til å bli foretrukket. Selvsagt vil enkelte velge ansvarlig fordi det er ansvarlig, men det er naturlig å tro at de andre faktorene også må være på plass. 

Dette betyr at mye av ansvaret for å tilrettelegge ligger hos de som tilbyr og markedsfører destinasjoner, opplevelser, reiser og konsepter innen turisme. Disse tilbyderne må også ha incentiver for å drive med bærekraftig turisme, ideologiske eller økonomiske, samtidig som deres tjenester må designes og fremstilles attraktive og brukervennlige både før, under og i etterkant av opplevelsen. 

Selfier har endret måten enkelte destinasjoner blir promotert.
Selfier har endret måten enkelte destinasjoner blir promotert.

3. Hvordan kan teknologi brukes til å maksimere de positive effektene av turisme?

Reiseliv handler om mennesker som beveger seg fra fysiske områder til andre og er derfor en svært personlig og fysisk industri som involverer mye interaksjon mellom mennesker. Samtidig er turisme en bransje som i aller høyeste grad er preget av teknologi. Hver eneste dag vil millioner av gigabyte med data overføres for å muliggjøre booking, betaling, markedsføring og kommunikasjon som gjør reiser mulig. Uten datamaskiner og internett er faktisk reiselivet, slik vi kjenner det i dag, så godt som umulig. Hver eneste dag bruker folk transportmidler som fly, båter og biler spekket med teknologi, og de bor i stadig smartere hus etc.

Mennesker reiser mye, og det vil de sannsynligvis fortsette med. Tenk om bransjen kan få de som reiser til å velge bedre og lage nye miljøvennlige løsninger som gir mindre utslipp både innen transport, overnatting og mat.

Til slutt har du noen få eksempler på hvordan teknologi kan bidra til et bedre reiseliv:

  • Teknologi kan brukes til å gi turister bedre informasjon om alternativene som finnes og legge til rette for at bærekraftige konsepter blir valgt.
  • Man kan redusere miljøpåvirkning som utslipp og øke gjenbruk ved å ta i bruk nye løsninger.
  • Teknologi kan gi bedre brukeropplevelser og tilgjengeliggjøre opplevelser for flere.
  • Ved å bruke teknologi kan man enklere måle og analysere effekt.
  • Teknologi gjør at små bærekraftige konsepter kan nå målgruppene mer effektivt.
  • Man kan redusere kostnader og frigjøre midler til satsning.

Til tross for de mange utfordringene verden og reiselivet står overfor finnes det håp. Reiseliv påvirker utrolig mange liv, og reiseliv vil også i fremtiden vil være viktig, men det er viktig at bransjen er sitt ansvar bevisst og at alle trekker i riktig retning.

Den store guiden til å lage godt innhold for reiselivsbransjen i 2021

Reiseliv er verdens største bransje og det er nok unødvendig å si at å lage innhold som faktisk når frem til og blir sett av dine potensielle kunder er vanskelig. Spesielt når du ikke har en stor organisasjon i ryggen.

Men det finnes også gode nyheter! Du trenger ikke nå frem til alle, i alle fall ikke hele tiden. Du kan spisse budskapet og sikte på målgruppen. Da dukker det plutselig opp mange strategier for å nå dem.

Finn ditt publikum eller målgruppe, og skriv for dem.

Du må ha en målgruppe. En temmelig spisset en. Hvis du ikke har det enda, så må du få det på plass så fort som mulig.

Start gjerne med å lage personas, avatarer eller hva enn du velger å kalle dem (kunder er forresten et bra navn ). Dette er en personifisering av de personene du ønsker å nå. Baser dem på på dine eksisterende kunder, eller drømmekunder, finn ut hva de liker, hva de elsker og hva som engasjerer dem. Hvorfor skal noen som dem besøke et sted som ditt? En bra strategi er forresten å basere personas på seg selv. Hvis du har et konsept eller produkt du selv liker, så kan du også anta at det finnes flere som deg. Dette er ganske vanlig, og gjør det lett å treffe målgruppen når du skriver. Trenger jeg forklare hvorfor?

Det finnes mange måter å engasjere målgruppen din, og oftest mange steder der du kan treffe dem. Hvis du har definert målgruppen kan du også finne flere problemer som du kan hjelpe dem å løse. Tenk på innholdsmarkedsføring innen reiselivsbransjen som en mulighet til å bygge tillit, til å skape små øyeblikk de vil huske og til å skape verdi for familiene, eventyrerne eller de forretningsreisende som du ønsker å nå.

Er Victor Lopez, 56 år, arkitekt fra Buenos Aires, Argentina din målgruppe?
Er Victor Lopez, 56 år, arkitekt fra Buenos Aires, Argentina din målgruppe?

Bør jeg gjøre som de andre suksessfulle bedriftene i mitt segment?

Du har nå gjort deg opp en mening om hvem du vil nå og få på besøk. Det neste du må gjøre er å finne ut hvilke problemer eller behov de har som du kan løse. Hva ønsker de å finne ut av, lære, bli underholdt av eller bli inspirert av?

Du kjenner kanskje også til andre populære aktører? Du ser deres mange likes, eller engasjementet på sidene deres, og det kan være lett å gjøre som dem. Tanken er god, om man ser noe som funker, gjør det samme. Men likevel er det deres greie. Hva vet du om andres målgruppe? Hva vet du om deres strategier? Kan deres team og budsjett sammenlignes med ditt? Skal du bli en vinner på innhold, må du skille deg ut.

Jeg kan forresten også avsløre at å poste inspirerende bilder av glade mennesker som befinner seg i naturen eller aller helst i en solnedgang ikke vil hjelpe deg nevneverdig. Det kan være en del av strategien din, men dette er på ingen måte nok. Likevel er dette nøyaktig hva de aller fleste reiselivsbedriftene gjør, spesielt på sosiale medier. 

Dette betyr to ting: 

  1. Det er stor konkurranse innen historiefortelling via positive inspirerende naturbilder.
  2. De fleste reiselivsbedrifter har ikke en overordnet plan.

Er ikke det gode nyheter? Dette betyr jo at kvalitet og litt ekstra innsats vil lønne seg.

Det kan lønne seg å unngå klisjeer
Det kan lønne seg å unngå klisjeer

Jeg forstår at jeg må spisse innholdet mot målgrupper, men hvordan går jeg frem for å lage selve innholdet?

Selv om mange “eksperter” du møter forteller deg at turister nå til dags velger destinasjon ut fra hva de ønsker å gjøre der, og at destinasjonen ikke er så viktig lenger, så er det antagelig feil. Den digitale revolusjonen har gjort verden mindre, og på mange måter flat og enkel å navigere seg i, men innenfor reiseliv er det dessverre slik at lokasjon betyr mest.

Ligger du utenfor allfarvei må du ha noe helt spesielt, eller være svært god på å fortelle om det, for å nå frem. Du kan være verdens beste skiguide, men hvis du guider i et område som ingen vil besøke for å stå på ski, så er det ganske vanskelig. Men absolutt ikke umulig. Jeg har stått på ski i Marokko (!), og oppsøkte det stedet, selv om det var 10 cm dybde og 19 grader i lufta. Det finnes folk til alt.

Det jeg sier er at innen turisme handler din innsats i markedsføringen om å få folk ut av hjemmet sitt og til å faktisk besøke stedet som du forsøker å markedsføre (i motsetning til netthandel der varen kommer til deg mens du sitter i sofaen). Hvis du ikke klarer å få folk ut av denne sofaen, og til det fysiske stedet du anbefaler, har du ikke lyktes, i alle fall på kort sikt.

Å bygge bedrift og markedsføre seg gjennom innhold er et maratonløp, ikke en 100-meter. Det krever jevnt og målrettet arbeid. Hvis du gjør dette riktig så vil du generere trafikk til websiden din i lang tid. Du bør fokusere på å gi folk innhold og informasjon. Dette vil øke deres interesse og behov for å besøke destinasjonen(e) du jobber med. Jeg anbefaler å ikke fokusere på salg av produkter eller tjenester når du lager innhold. Få folk til å like brandet ditt, få de til å like den fysiske destinasjonen.

Sammenlignet med andre bransjer spiller også sesonger en stor rolle. En skiresort har en veldig definert sesong, festivaler og arrangementer har en enda mer spisset periode og så videre. Hvis du skal markedsføre sesong- og datobaserte steder, turer eller arrangementer så må du virkelig være fokusert.

Snø i Marokko, faktisk
Snø i Marokko, faktisk

Ja, konkurransen er stor, men hvem konkurrerer du med?

Som tidligere nevnt er det knallhard konkurranse om oppmerksomheten på reiselivsrelatert innhold. Det kan nesten virke som alle ønsker å skrive om reiser. Du har selvsagt de naturlige innen media, reisebloggere, reiselivsaktører som hoteller, små og store turoperatører, flyselskaper, leiebilselskaper, destinasjonsselskaper, kommuner og alle som driver i bransjen. I tillegg til disse er det ganske mange andre som liker å identifisere seg med spennende reiselivsinnhold for eksempel klesmerker, utstyrsleverandører, banker og kredittkortbyrå, forsikringsselskaper og butikker. Det er en jungel der ute. 

Veldig mye av dette er content marketing, og det er ganske vanskelig for leseren å se hva som er relevant og pålitelig innhold og hva som ikke er det.

Du skal virkelig vri hodet og gå den ekstra milen for å klare å skille deg ut, være kreativ og være relevant, samtidig som du får frem et budskap du ønsker å fortelle. Sannsynligvis er konkurransen mye mindre for å nå din målgruppe, med ditt bestemte budskap.

Hva er unikt med din destinasjon? Det finnes så mange flotte bilder av strender, solnedganger, fjell og populære attraksjoner på sosiale medier og nettsider, så man klarer nesten ikke lenger å skille det ene fra det andre.

Ironisk nok så sier alle som driver med markedsføring i reiselivsbransjen: “kom hit, vi er annerledes” samtidig som det er nesten ingen ting i innholdet som er annerledes.

Selvsagt må du kommunisere at de fleste kan besøke destinasjonen din eller din bedrift, for du vil jo ikke ekskludere potensielle gjester. Men skal du skille deg ut og få et konkurransemessig fortrinn, så må du fokusere på en målgruppe innen en nisje og de tingene som er unike og gir verdi til din målgruppe. Hvis du for eksempel sikter deg inn mot fisketurister så må du spisse innholdet inn mot det unike med din destinasjon for disse turistene, og mulighetene som finnes der. Annen relevant informasjon er også smart å ta med.

Fiske i Norge
Fiske i Norge

Hva har teknologien å si?

Vi lever i en tid der teknologi utgjør en stor forskjell. Du kan og bør være mer personlig når du kommuniserer med kundene. Når du blir kontaktet bør du svare personlig og direkte og gjerne in real time. Svar på alle spørsmål, ros og kritikk, kjapt og høflig, samtidig som du hjelper kundene.

Kunstig intelligens og maskinlæring gir deg muligheter til å oppleves personlig allerede før du svarer selv. Blockchain og kryptovaluta er kanskje de aller største fremskrittene noensinne når det gjelder å personliggjøre dialogen og tjenesten. Brukerdataene du får fra disse kjedene med verifisering og tillit kan hjelpe deg med å levere perfekt tilpassede opplevelser og dialoger.

Tilbakemeldinger fra kundene kan bety himmel eller helvete for ditt firma. En enkelt negativ tilbakemelding på sosiale medier kan bety kroken på døra om du ikke er flink til å svare på en høflig og fin måte, men det har også potensialet til å gjøre deg til den mest populære i ditt segment. 

Hvis du først er på sosiale medier så bør du bruke det aktivt, og du bør alltid svare kundene dine. Alltid. Hvis du er skikkelig god i en kanal, men dårlig på en annen så kan inntrykket kundene får av deg slå negativt ut. Gå inn med hjerte og sjel, eller la vær. Dårlig håndtering fra kundeservice skaper mer støy enn store mengder av bra innhold.

Er konkurransen for hard innen reiseliv, eller finnes det muligheter for en liten aktør?

Selvsagt finnes det muligheter. Det har faktisk aldri i verdenshistorien vært enklere å nå et globalt og målrettet publikum. Rekkeviden til internett er nesten uendelig og gjennom Google, Facebook, Youtube, Instagram og Twitter kan du nå ut til akkurat de menneskene du ønsker å nå, over hele verden. Tenk på det!

Det er ikke enkelt, men hvis du over tid klarer å lage relevant og nyttig innhold til ditt publikum på en måte som gjør livet deres litt bedre og enklere, så har du et fortrinn. Det aller meste av innholdet som ligger ute er dårlig og irrelevant. Mye er også utdatert. 

Siden du skriver om om reiseliv har du muligheten til å treffe mennesker i hjertet og berøre deres følelser. Selv om de leser om praktiske ting forbundet med reisen, så er det med på å bygge opp en spenning. Å reise handler om å drømme og oppdage, det handler om å lage opplevelser og minner. Hvis du kan gi ditt publikum en liten bit av den følelsen og sette i gang fantasien deres når de er hjemme foran skjermen, så er det en god sjanse for at de vil få positive følelser for din merkevare eller din destinasjon.

Du må skape innhold som skiller seg ut
Du må skape innhold som skiller seg ut

Her er noen praktiske tips:

LEGG EN STRATEGI FOR DITT INNHOLD OG FOR DE FORSKJELLIGE KANALENE

Uten en strategi er du egentlig ganske sjanseløs. Planlegg hvilken stil du vil ha, hva som er ditt fokus og hva du vil oppnå. Bruk noen av tipsene under, og kjør på. Tilpass når du ser hva som fungerer, og husk at dette krever innsats over tid. Er du konsekvent og kompromissløs på å lage kvalitet vil du se at innsatsen bærer frukter.

FINN UT HVILKE INCENTIVER DE REISENDE HAR OG BYGG INNHOLD RUNDT DET.

Hva er det som inspirerer folk til å reise?  Hva er grunnen til at de besøker deg? Er det den gode maten? Er det den flotte naturen? Eller en kjent attraksjon? Finn ut hva driveren er. Snakk til dine tidligere og eksisterende kunder og finn ut hva som var deres motivasjon. Folk booker vanligvis ikke et hotellrom for å motivere seg til å reise. Når de booker rommet er det fordi de skal reise. Forsøk å treffe det punktet som trigger og lag en innholdsopplevelse rundt det. Hvis det er en bedriftstur, så må du tenke på det. Hvis turen er for rekreasjon og opplevelser så må du gi næring til den lidenskapen. Klarer du dette så er du godt på vei til å få en lojal følgermasse som kan hjelpe deg å vokse.

INSPIRASJON. 

Hvorfor leser folk reiselivsstoff? Hva har de igjen for å lese det? Innen reiseliv defineres kundereisen vanligvis med fem steg. Drømme, planlegge, booke, oppleve og dele. Det største forbruket av reiserelatert innhold forekommer i drømme og planleggingsfasen. Ikke alt, du bør følge den opp senere også, men det aller meste leses i disse to fasene.

Dette betyr at de ønsker at innholdet skal informere, inspirere og underholde mens de drømmer om en ny tur, eller mens de samler de røde trådene og gjør klar for å booke ferien. Hvis du kan vekke oppmerksomhet ved å dele inspirerende ideer, morsomme opplevelser og annet nyttig innhold så har du også bedre mulighet til å være i tankene når de faktisk booker ferien.

SPRE INNHOLDET I FLERE KANALER.

Fortell verden at du har noe nytt på hjertet, fortell om det på sosiale medier, tips andre og gjør det du kan for å få relevante linker inn til ditt innhold. Flere linker betyr bedre synlighet i søkemotorer og vil genere trafikk i lang tid. Men fortjen linkene, og for all del ikke kjøp tjenester fra firma som skal hjelpe deg med det. Blir du straffet av Google er det vanskelig å gjøre comeback.

FORSKJELLIGE KANALER, FORSKJELLIG VINKLING. 

Hvis du er en av dem som skriver på bloggen, og deler det samme på Facebook og Twitter, så bør du følge med. De som leser og følger har forskjellige forventinger til forskjellige medier. Du kan gjerne samkjøre, men skal du ha best mulig effekt så må du ha en egen twist på de forskjellige. Sannsynligvis er det i stor grad de samme menneskene som følger deg på de forskjellige kanalene. Lag en unik vri. En annen ting er at Facebook ikke er noen stor fan av linker. Jo mer unikt innhold du deler der, jo bedre. Instagram er en helt annen ting igjen og du vil ha mye igjen for å bruke litt tid på å få den riktige stilen på det.

GJØR LIVET ENKLERE FOR DEN REISENDE

En smooth planleggingsprosess er noe de fleste kan like. Hvis du kan hjelpe folk å navigere i jungelen av tilbud og aktiviteter eller i jungelen av diffust innhold, blir du dagens helt. Hjelp dem å  ta valg ved å poste meninger, eller hjelp dem med å sammenligne. Svar på det folk lurer på. En måte å finne ut hva de søker på og lurer på er å starte å skrive inn ting på google eller quora og annet. Se hva de lurer på og lag innhold som besvarer dette. Et annet tips er å se hva som er de mest populære artiklene til de mest populære siden om ditt område eller din nisje, så lager du en ny og bedre artikkel som besvarer de samme spørsmålene, men litt grundigere og litt bedre.

INVOLVER LOKALE FORHOLD I DET DU SKRIVER

Fortell historier om hverdagslivet, gledelige øyeblikk, fasiliteter, nærområde, behind the scenes og alt som kan passe inn i din profil og din strategi. Slikt innhold er unikt i sitt vesen, du har en stor utømmelig brønn av potensielt innhold,  og å være personlig hjelper deg å bygge tillit. Dette bidrar virkelig til å skille seg ut.

PS: Sjekk de utrolig dyktige folkene hos Hardanger Fartøyvernsenter og hva de gjør

DESIGNE INNHOLDET FOR INTERAKSJON.

Med dette mener jeg at det er lurt å bruke et språk og en stil som inviterer folk til å delta i dialogen. Hvis du kan få folk til å engasjere seg, gi feedback, like innholdet og tipse, så har du en vinneroppskrift.

IKKE FOKUSER FOR HARDT PÅ SEO NÅR DU SKRIVER. DET ØDELEGGER SPRÅKET DITT.

Hvis du fortsatt i 2018 prøver å skrive inn så mange søkeord som mulig i teksten, så er det feil. På 90-tallet drev folk og la til hundrevis av ord med hvit skrift i bakgrunnen for å få flest mulig treff. Dagens søkemotorer er sofistikerte med algoritmer som ser på relevans og nytte for de som leser. Hvis din tekst er unaturlig og rar, så er ikke det så bra. Skriv så godt du kan eller få hjelp. Forøvrig viser jeg til alt som står i teksten over.

Lykke til!

Scroll to top