Fremtidsscenarioer har under Covid-19 gått fra å være årlige rapporter til å bli en jevn strøm med kreative historier om en ny og annerledes post-apokalyptisk reiselivsverden. Det spriker i alle retninger, mens noen prognoser går igjen blant flere mer eller mindre anerkjente kilder, kjører andre eksperter egne løp.

Hvor hentes egentlig informasjonen deres fra? Vi har jo ingen sikre referansepunkter for dataene. Vi vet ikke hva som skjer neste uke eller senere i år og neste år. Vi vet ikke en gang hva som skjer i verden akkurat nå. Først når restriksjonene gradvis løsner kan vi begynne å finne mønstre. Det kan ta uker og det kan ta måneder. Alt vi har nå er basert på tidligere erfaringer, personlige meninger og i noen tilfeller eksempler fra andre land, slik som at forretningsreiser i Kina allerede har kommet opp på et relativt høyt nivå igjen.

Problemet er ikke at man prøver å se inn i fremtiden, snarere tvert i mot. Jeg vet like lite som alle andre, leser alt jeg kommer over og prøver også til stadighet å spå. Problemet oppstår når man baserer avgjørelsene sine på slike spådommer og rapporter. Når vi navigerer i ukjent farvann, så trenger vi noen til å lose oss, men akkurat dette farvannet er like ukjent for losen som for oss. Om jeg skulle prøvd å navigere et skip etter stjernene så ville jeg foretrukket råd fra en astronom fremfor en astrolog, og akkurat nå er de grensene ganske uklare. Det er for tidlig og kan føre oss i helt feil retning.

Feil data + feil data = feil data x 2

Vi ser at mange baserer seg på spørreundersøkelser og intervjuer med tilbydere og operatører. Hvilke tall har de? Fjorårstallene? Avbestillinger? Magefølelse? De reisende blir spurt om når de reiser igjen og hvor. Hvordan skal de kunne vite dette? Kanskje spør de en venn som er økonom eller kollega som reiser mye, kanskje leser de aviser eller søker på internett. Det er så uendelig mange ting som påvirker disse svarene, men alt blir bare gjetting, fordi det er kun atferd og reiser de faktisk gjør som kan gi et ordentlig svar. Slike svar får vi ikke på en stund.

Frem til vi får noe konkret kan vi selvsagt studere hva reisende har gjort og hvilke trender som var gjeldende før februar. I en stabil verden vil historiske data være nyttig som indikator, men nå vet vi ikke engang hvordan en stabil verden vil se ut.

La oss heller svare/gjette for kundene, så er vi ferdig med det. De reiser når de får lov, når grenser og transport er åpnet igjen, når det føles trygt både helsemessig og økonomisk. Den største frykten er forresten frykten for å tape penger. Når de har råd til å reise, reiser de dit de har mest lyst basert på alle emosjonelle og praktiske erfaringer de gjør frem til de booker. De som liker å reise til Spania, vil nok helst fortsette å reise til Spania. På Google trends kan man se at søk på Spania Januar 2021 har økt med 2000%. Det lover bra for Spania. Sol er fortsatt populært. Kanskje har også andre destinasjoner klart å bygge tillit underveis i krisen. Det jobbes hardt. Jeg leste akkurat at IN i Italia melder om en fin utvikling for norgesferie med nordlys. Nordlys får man ikke i Spania.

Alle spådommer har en agenda

Under mine studiedager lærte vi om den medieskapte virkeligheten. Mange prognoser er laget med tall og antagelser som passer inn i virkeligheten til de som lager dem og farget av det de tror og den konteksten de befinner seg i. Derfor må alt tas med en klype salt, og man må tenke over avsenderens utgangspunkt. Jeg har min agenda, du har din agenda og andre har sin. En turoperatør vil gjerne ønske å roe gemyttene, sørge for tillit, spre håp og begrense skadene. Kanskje vil de også lokke frem mer nødhjelp fra myndigheter?

Ekspertene har et renomme å ta vare på og de er opptatt av å bruke riktige data, derfor tenker de nøye og lenge før de gir sine analyser til offentligheten. Problemet er at (med unntak av noen små tall fra Kina) så har man FORTSATT INGEN data å forholde seg til. Vi har ikke vært gjennom en slik nedstenging før, og vi har ikke vært i 2020 før. Dessverre er det også slik at tallene de tryller frem fra kundeundersøkelser og andre eksperter heller ikke stemmer. Det er umulig.

Tall kan flyttes og brukes som man vil. Fake news er kanskje det mest brukte nyordet de siste årene og vår kjære Donald er alltid et godt eksempel. Han sa i slutten på februar at det ikke kom til å bli noen døde i USA og få uker senere sier han at å holde landet under 200 000 dødsfall i nær fremtid vil være en ekstrem prestasjon fra ham. Her har han bevisst lagt dødsprognosene så høyt at han på kort sikt «overpresterer». På den måten skremmer man nok også folk til å følge reglene. Dette ga antagelig en effekt, men du kan ikke bruke kunstig høye tall til å spå fremtiden. Dere skjønner. 

Geografi og demografi

Det som gjelder for noen gjelder ikke for andre. Spådommer fra amerikanske konsulentselskaper eller medier er laget i USA, en nasjon med mange innbyggere. De har også en veldig høy andel innenlandsreising og kan klare seg bra uavhengig av internasjonale turister. Vi kan ikke sammenligne Norge og USA. Hva med Emiratene og Singapore? Tror noen at de kommer til å reise innenlands? Kanskje til et hotell på andre siden av byen? Det finnes nok grunner til å tro at de drar ut i verden så fort de kan. 

Effekten vil være forskjellig ut fra hva slags segment du retter deg mot. Våre myndigheter har andre tiltak og restriksjoner enn andre land, og reisemønstrene til og fra Norge er annerledes. Vårt reiseliv har mer hjelp enn andre land. Det vil gjøre oss bedre rustet. Hvert eneste produkt vil rammes på forskjellig måte. En som holder kajakk-kurs vil kanskje lettere kunne fokusere på lokale kunder enn en som baserer seg på fisketurisme.

Når glasskulen til ekspertene sier at du må glemme 2020 eller forvente 50% i 2021 så forteller heller ikke det nødvendigvis sannheten. Det er bare gjetting, som i verste fall bidrar til å knuse motivasjon. Kanskje blir det verre, kanskje blir det bedre. Vær forberedt på worst case, men gi for all del ikke opp businessen din basert på andres predikasjoner. De vet like lite som du. Ha alltid i bakhodet hvem som er avsender og husk at et tverrsnitt av spådommer vil ha større sannsynlighet for å treffe.

Hvis jeg skal gå en tur i nærheten av der jeg bor, så sjekker jeg været fra vinduet. Skal jeg på en lengre tur, så sjekker jeg værmeldingen, og skal jeg reise langt gjør jeg gjerne undersøkelser fra flere kilder. Jeg stoler ikke blindt på den første Snåsa-mannen som gir meg råd eller at noen forteller hvordan været var da de var der i fjor.

The butterfly effect

Selv om vi har hatt kriser før, så har vi aldri sett en tilsvarerende global nedstegning av samfunnet. Det er kanskje ikke alt som er unikt nå, men det må likevel kunne kalles et fullstendig kaos. Det finnes også verktøy for å håndtere slikt. Kaos-teorier beskriver butterfly-effekten, hvordan små hendelser kan ha enorme og uforutsigbare konsekvenser. En sommerfugls vingeslag kan potensielt bli til en orkan flere uker senere. De virkelige effektene av Covid-19 vil vi kanskje ikke kunne se før om 10-15 år, om ikke lengre.

Coronaviruset fortoner seg så langt mer som et jordskjelv, i alle fall mer enn en sommerfuglvinge. Etter jordskjelv kommer gjerne etterskjelv. Nedstengning av samfunnet og påfølgende resesjon er et potensielt etterskjelv som kan ramme med uant tyngde og kraft. Det ligger i menneskets natur å ønske en tydelig retning videre. Vi trenger ledere, spådommer og tiltak, og vi omfavner alt som kommer nå. Vi går i flokk. Alle flokkene går ikke nødvendigvis i samme retning, men vi trenger å samles om noe, et fellesskap og noen som støtter meningene våre.

Det er ikke feil å stå samlet, det er både viktig og riktig. Men det er også viktig å være observant og ikke kaste seg på den første livbåten som kommer drivende.

Vi kan jo bare satse alt på kortreist moro

Et eksempel på hvordan reiselivet går i flokk er det massive fokuset på lokalmarkedet og kortreiste kunder. Lokalt er bra og bærekraftig for klimaet, men samtidig mye vanskeligere enn folk tror. De som gjør det best i lokalmarkedet har også brukt år på å forstå kundene. Vi snakker om å forandre flere år med tilpasning til segmenter og utenlandske marked. Nå skal alle hive seg på, og konkurransen blir større enn markedet. Det er ikke bare å forandre markedsføring og tenke at kundene kommer for det samme produktet. Du må kanskje endre både produktene, markedsføring og distribusjon. Hvordan blir det da hvis de utenlandske begynner å banke på døren igjen? For mange er kanskje ikke lokalmarkedet et alternativ. Noen opplevelser passer rett og slett ikke til lokale kunder. Du må i så fall gjøre endringer.

Norge er allerede det klart største markedet i Norge. Det betyr at selv om man har et potensiale for vekst, så er det naturlig begrenset. Det er ikke så mange av oss, selv om vi liker å bruke penger på reise. Men hvor mye vil vi bruke lokalt og hvor mye har vi? Kan bransjen klare seg på lokale og virtuelle opplevelser?

Hvis man ser for seg å hente store andeler av SYDENTURISTENE™ så kan det bli utfordrende. Segmentet har en stor driver som heter sol og varme, noe vi for så vidt opplever med ujevne mellomrom, men som det er vanskelig å konkurrere på. Det er kanskje også vanskelig å hente så mye fra storbyferier eller sportsarrangementer. Mange av de som reiser på aktivitetsferier utenlands er allerede aktive i Norge.

Det er selvsagt ingen grunn til at man ikke skal kunne oppleve økning. Med endring av markedsføring og videre restriksjoner er alt lagt til rette for økning av lokale kunder. Jeg TROR likevel at det kan bli utfordrende for mange aktivitetstilbydere. Det ER en høyere terskel for å kjøpe guidede turer på hjemmebane. Man bør i alle fall ha alternative inntektskilder, og glem for all del ikke nabolandene.

Det er nok mulig å fylle opp hotellrommene i et lokalt marked om man gjør noen grep. Det betyr ikke at det er enkelt, og vi ser allerede at mange dumper priser for å få omsetning. Dette er en skummel utvikling i en marginal bransje. Det blir interessant å se hvilke strategier som brukes for å komme opp igjen. Jeg gjetter at prisene på hotell og overnatting forblir lavere og jeg tror at mye av marginene kan hentes inn på å levere bedre produkter og opplevelser rundt overnattingen. Dette forsterker noen trender vi så før Corona.

Så hva skal man gjøre, skal man legge seg ned, eller slå ut håret og stikke bort et sted

Man kan fokusere på fremtiden selv om man ikke vet hva den bringer. Den kunnskapen du har vil være viktig, men du og alle andre trenger evnen til tilpasning. Uansett om vi vet lite så kan vi være enig om at vi står overfor massive endringer. Det gjorde vi allerede før Corona. Jeg blir trist når noen må legge ned, men det kan også bety en ny start. Man lærer uansett mer enn man kunne før krisen, og får man i tillegg kunnskap om å navigere i ukjent terreng så er man bedre rustet. Man må rigge seg for å være mer fleksibel. You can´t fight the waves, but you can learn how to surf.

Du lærer ikke å seile på godværsdager. Har du kapasitet, tid og mulighet så bør du omfavne denne situasjonen med begge hender. Gjør alt du kan for å lære å seile stormen av i ukjent og farlig farvann. Lær bedre kommunikasjon, mer effektive prosesser og økt kompetanse. Les bøker, bli digital, bli smartere. Innovasjon Norge og mange andre tilbyr gratis online kurs nå. Benytt sjansen, vær kreativ og nysgjerrig.

PS: Er det lov å si at man bør fokusere mer på hva man selv kan gjøre enn å kritisere myndigheter og vente på at andre skal kaste en livline? Det er i alle fall slik vi har valgt å forholde oss til null inntekter i overskuelig fremtid. Bare jeg kan gjøre noe med min situasjon. Vi er privilegerte og bor i et land som hjelper oss. Alt som blir gjort er ikke perfekt, myndighetene opererer også i ukjent farvann og gjør feil. Man kan f.eks få de som er permittert ut i jobb i stedet for å være nektet å jobbe. Men husk også at livliner i form av redningspakker er en nødløsning. De hjelper deg ikke å svømme.

At the end of the storm is a golden sky

Som mange andre har jeg også tanker om fremtiden. Men dette er kanskje mest basert på håp. Hva ønsker jeg, hva frykter jeg. Uansett hva man ønsker, så vil også handlingene og grepene man tar underveis påvirke situasjonen. Jeg skrev i et annet innlegg at dette er tidenes mulighet til å definere fremtidens reiseliv. Det står jeg for. 100%.

Det vi gjør nå vil ha stor betydning for alt som skjer i etterkant. Derfor bør kanskje fokus være på hvordan ser du for deg verden etter krisen. Kan vi som har reiselivsbedrifter skape vår egen fremtid? Kan vi bidra til at verden blir et bedre sted?

Jeg er en av de mange som jobber for og drømmer om et mer bærekraftig reiseliv. Jeg er også glad i å skrive. Og om 10 år skal jeg skrive et innlegg om hva som hendte under Corona-krisen og perioden etter.

Jeg håper det vil komme frem at selv om mange fikk det tøft, så kom det nye og spennende konsepter ut av krisen. De nye OTA-ene som dukket opp ble også drivere for lokal verdiskapning og spilte på lag med sine partnere. Faktisk så fikk hele bransjen et velrettet spark i riktig retning.

Endelig tok man bærekraft på alvor. Alle så nemlig med egne øyne hvor godt planeten vår hadde av en luftepause, og ble inspirert av ren luft og harmonisk samspill med naturen. Vi ble også lykkeligere når tempoet ble skrudd ned. Dette lærte oss at vi kan jobbe og leve annerledes.

De lokale operatørene og tilbyderne hadde brukt tiden på å øke sin kunnskap, bli mer profesjonelle og bedre rustet for fremtidige kriser. Ved hjelp av teknologi kunne de formidle sine lokale historier på en bedre måte, noe som førte til større verdiskapning fra hver turist. Corona-vendepunktet vil alltid bli husket for å løse problemer med overturisme, utslipp og marginal lokal verdiskapning. Det virker som vi trengte en usynlig hjelper, når vi ikke klarte å løse det selv. Vi lot endelig sårbare områder være i fred og formidlet fra trygg avstand med digitale hjelpemidler.

Vi lærte at når noe går i feil retning, så kan man faktisk endre det. Både lokalt og globalt. Reiseliv er viktig for samfunnet og påvirker livet til milliarder av mennesker. 2020 var det året da vi nullstilte oss for å bygge fremtidens reiseliv, på den planeten vi ønsket å gi videre til våre barn.

Butterfly-effekten gjelder i like stor grad for hva vi velger å bruke mulighetene til, og nå kan vi definere vår egen fremtid og spre positive ringvirkninger for de som kommer etter oss.

John F. Kennedy sa at ordet krise består av to bokstaver på kinesisk. Den ene indikerer fare og den andre handler om muligheter. Den tilnærmingen kan brukes om en krise som vil prege verden og reiselivet i lang tid fremover. Vi snakker antagelig om et varig vendepunkt. 

Corona-krisen er en svært alvorlig situasjon. Jeg vil ikke snakke om selve viruset, det er en jobb for fagfolk. Vi andre må følge retningslinjene som blir gitt. Jeg har stor medfølelse for alle de dyktige menneskene som kanskje mister jobben og livsverket sitt på grunn av dette.

Historien viser likevel at kriser også gir muligheter til å starte på nytt med blanke ark, eller finne nye retninger. De absurde scenene vi ser akkurat nå gir oss en nærmest utømmelig kilde til lærdom. Reiselivet har vært i kontinuerlig vekst siden 1950 og plutselig stopper alt. Det umulige var visst mulig, likevel. Fremtiden defineres nå. Denne artikkelen fokuserer på åpningene og mulighetene som en krise gir.

Tvangsdigitalisering

Mange bedrifter som har brukt måneder og år på avgjørelser har nå brukt dager og timer på å få opp digitale løsninger. Hvor mye har det kostet å ta disse grepene? Småpenger. Garantert mindre enn det har kostet å vente. Uten at det var planlagt har de allerede vunnet et lite slag i krigen. 

I den digitale revolusjonen er det så langt kundenes atferd som har forandret seg mest. Ettersom hoteller og operatører har vært passive, har markedet de siste årene blitt overtatt av innovative online aktører (OTAer f.eks) som både tjener mer per kunde enn de lokale, og som har tatt over eierskapet til kundene. Men det er fortsatt hotellene som vasker, lager frokost osv. Det er lenge siden denne forretningsmodellen var bærekraftig. Noe har vært feil og krisen har forsterket det. Dominansen fra slike aktører har virket umulig å endre. Helt til nå. Det er ikke nødvendigvis de største og sterkeste som vil overleve, men de som evner å tilpasse seg raskest i det nye landskapet. Survival of the fittest. Det gjelder å ta de riktige grepene kjapt.

Har noen noensinne opplevd at alle står helt uten inntekter samtidig? Bransjen har vokst hvert eneste år siden 1950, og nå har alle rykket tilbake til start. Så på en måte starter alle likt nå.

Dråpene som får begeret til å lage en tsunami

Turoperatører og hoteller har med jevne mellomrom vært frustrerte når det gjelder OTAene. Men denne gangen er det verre enn tidligere. Lokale tilbydere har ringt sine kunder for å prøve å gjøre kræsj-landingen så myk som mulig ved å få folk til å utsette reisene sine i stedet for å kansellere, eller andre ordninger. Samtidig valgte en stor aktør som Booking.com, for å berge sitt rykte, å love 100% refusjon til kundene sine, uten å ta hensyn til hverken non-refundable betalinger eller andre avtaler. Gigantene har rett og slett snudd ryggen til sine “kjære partnere” – hotellene, og overlatt ansvaret til dem. Det gjør de neppe ustraffet.

De reisende er også forbannet. Mange plattformer har gitt mangelfull og misvisende informasjon. Tilliten hos kundene er tynnslitt, og kanskje velger de i fremtiden tjenester som sender deg direkte til tilbyder. Noen tilbyr både uavhengig rating og direkte booking. Tripadvisor har slitt med både rykte og two-face forretningsmodell i lang tid. Er dette spikeren i kista for «uavhengige» ratingsider? Hvem tar i så fall over? Influencere og sosiale medier igjen? Det er i alle fall mest effektivt i markedsføring.

De nære ting

Kanskje blir hver aktør influencere? Du kan nemlig utnytte corona-pausen til å styrke forholdet til kundene dine. Du kan bli god på sosiale medier og ta i bruk digitale hjelpemidler. Et godt eksempel på hvordan man kan tak i situasjonen er Oscar Almgren hos Uteguiden i Stranda. Den riktige Stranda, visstnok. Han kjører skredkveld som webinar, og fortalte akkurat på chat at det er over 1000 påmeldte!!! 95% er nye kunderelasjoner. Merkevarebygging så det holder. Dette bør det stå om i pensum på reiselivsstudiene.

Folk vil nok reise annerledes. Ingen vet hvordan, om det er for en periode eller varig. Tidligere erfaringer viser at trygghet vil være viktig. Det kan bety at tjenester og destinasjoner som markedet vil se på som trygge kan få et løft. Norge for eksempel. Kanskje dette er det som skal til for at de reisende til Norge vil se på nye destinasjoner, og i nye sesonger? Det er uansett ikke dumt å putte noen sjetonger på lokale reiser fremover.

Jeg tror at comebacket til agenter og incoming-operatører fortsetter, disse gikk gjennom en kraftig digitalisering lenge før corona. Det blir interessant å se hvordan budsjettet til de reisende påvirkes. Kanskje er det de tjenestene som skreddersyr reisene helt digitalt som vil få det største løftet.

Et grønt pustehull

Moder jord har fått seg en etterlengtet pause. Vi har alle sett bilder av krystallklart vann i Venezia og ren luft i storbyene. Vi får stadig nye tall som bekrefter at krisen har positiv innvirkning på naturen. Og i den store sammenhengen er måten vi behandler planeten vår på en mye større trussel mot reiselivet. De som vil være med i fremtiden og ennå ikke har begynt å fokusere på bærekraft, trenger faktisk dette ballesparket. De var allerede på vei ut. Den grønne omstillingen gjelder i alle bransjer, og startet før Covid-19 trykte på pauseknappen. Det er noen som snakker om å lempe på krav, f.eks flyavgifter eller utslippskravene til cruiseskip som besøker fjordene. Det vil ha omtrent samme effekt som å pisse i buksa for å holde varmen. Folk har allerede begynt å reise kortere og mer bærekrafitg, og Covid-19 vil kanskje akselerere denne trenden.

Dette er i alle fall en gylden mulighet for alle som ønsker et mer bærekraftig reiseliv. Den som venter får se, den som tar tak får bli med.

Bedriftsmarkedet har kjapt lært at det er mer effektivt, billig og bærekraftig med videomøter, eller faktisk droppe møtet og samhandle med digitale hjelpemidler. Det kan bety færre reiser, men legg merke til at booking av forretningsreiser i Kina per 24. mars allerede ligger på 40% av normalen, mot 20% tidlig i januar. Det er ikke usannsynlig at et lignende mønster vil gjelde i den vestlige verden når de kommer til hektene igjen. Forretningsreisende vil sannsynligvis være det første segmentet som utforsker verden etter at pandemien er bekjempet. Det beste tipset er å følge nøye med på hva som skjer i Asia og vurder å skreddersy løsninger for bleisure-markedet.

Hva er så disse mulighetene? Er det mulig å konkretisere litt?

Tenk på alle grepene du har ønsket å gjøre, men som du aldri får tid til. Om de vil gjøre bedriften din bedre mens kjernevirksomheten er trygg, så får du aldri mer tid enn akkurat nå. Her er noen ting du kan bruke tiden på:

• Lederskap. I en krise er det viktig å ha stålkontroll på det grunnleggende som kommunikasjon og ressurser. Du må vite hvor du er for å finne ut hvor du skal. Hold alle oppdatert og vær ærlig. Planlegg strategisk hvordan dere skal komme i gang igjen når alt er over. De lederferdighetene du tilegner deg nå, vil du få du bruk for senere.
• Bedriftsutvikling. Om du gjør dine prosesser mer effektive, kan du komme ut av det med bedre marginer og høyere fortjeneste. Finnes det bedre bookingløsninger eller CRM? Ting kan automatiseres og du kan sikkert bruke ressursene dine bedre. Hent gjerne inspirasjon fra andre bransjer. 
• Oppgradering. Ta gjerne tak i forefallende arbeid med utstyrsparken eller få opp nybygget du har tenkt på en stund. Hva er vel bedre og mer tillitsvekkende enn at alt er ship shape når gjestene kommer?
• Produktutvikling. Oppgrader opplevelsene dine slik at enda flere kunder forteller alle sine venner om det fantastiske du driver med. Dette er et bra tidspunkt til å undersøke markedet og lage nye produkter.
• Storytelling og markedsføring. Optimaliser nettstedet og kanalene dine. Produser innhold, tekst, bilder og video. Undersøk søkeord og optimaliser nettstedet. Skriv for all del bloggartikler. Kartlegg kundereisen og finn ut hvor du kan bli bedre. Glem ikke å kommunisere med kundene, vær til hjelp, vær kreativ men alltid tydelig.
• Salg. Alle vet at hverdagen kommer tilbake. Moderne salgsarbeid er jo egentlig en dialog. Legg planer frem i tid.
• Partnerskap og giftermål. Kanskje andre bedrifter vil være åpne og klare for samarbeid? Det kan også være et bra tidspunkt for å slå sammen selskaper. Blir dere sterkere sammen? Om du er ambisiøs og har tilgang til kapital finner du neppe et bedre tidspunkt for oppkjøp og investeringer.
• Rekruttering. Mange flinke folk har begynt å se etter nye retninger, så om du har planer om å rekruttere er timingen god. Om du mister jobben, så husk at det vil være folk som har bruk for deg.
• Kompetanseheving. Ta kurs, les bøker, gjør det du kan for å bli flinkere. Det vil du aldri angre på. Alle trenger faglig input. Følg nøye med, vær fleksibel og grip mulighetene. Folk blir forandret, og det vil påvirke hva man gjør. Nå kan du følge bransjen litt fra utsiden, det er store sjanser for at ting tar en annen retning enn før Covid-19 stoppet alt.

Jeg har vokst opp på kysten. Mange driver med fiske eller annet relatert til fisk, og de første jobbene får du lenge før du blir konfirmert. Du blir fort vant til motbør og smeller, men du lærer fort at du bare må reise deg og fortsette. Jeg har vært reiselivsgrunder helt siden studiene. Grunderlivet handler også mest om utfordringer og tøffe tak. Det kommer helt sikkert flere tilbakeslag etter man har kommet til hektene etter viruset også. Man reiser seg og prøver videre, med litt mer erfaring enn sist. Det er det alt handler om.

De neste månedene vil antagelig være den beste muligheten du noen gang vil få til å ta markedsandeler. Hele verden ligger brakk, og nå er det opp til deg å gjøre de riktige grepene. Det vil si den smarteste markedsføringen, den beste kundereisen og den beste evnen til å vekke tillit hos de reisende. Kanskje kan du også finne et helt nytt marked. 

For du har jo allede produkter i verdensklasse. Ikke sant?

Turisme er en industri der kontakten mellom mennesker står i høysetet. Det er mange punkter i kundereisen som innebærer interaksjon mellom mennesker. Samtidig er reiseliv i aller høyeste grad en high-tech industri. Teknologien er avgjørende på alle nivå av turisme. Vi kan nesten si det så enkelt som at uten teknologi, ingen reiselivsbransje.

Synes du det høres litt i overkant ut? Prøv å tenk tilbake på din forrige feriereise og hvordan teknologien var delaktig i den. Sannsynligvis booket du reisen din på internett. Hoteller og fly bookes nesten alltid digitalt. Kanskje brukte du sosiale medier og google, eller en annen søkemotor, mens du planla reisen. Du har garantert sendt mail eller ringt.

Hver eneste dag sendes millioner med gigabyte av data frem og tilbake for at vi, enten vi er reisende eller tilbydere, skal kunne booke, betale, markedsføre og kommunisere.

Uten teknologi er turisme, slik vi kjenner den i dag, helt umulig.

Allerede på 50-tallet begynte flyselskapene å implementere datamaskinbaserte reservasjonssystemer som var forløperen til dagens “Global Distribution System” GDS. I dag er alle formidlere avhengig av internett, og online travel agenter har forandret hele systemet. Innen overnatting bruker de fleste hoteller digitale systemer som forenkler booking, oversikt over gjester og rom, rengjøring, innkjøp og regnskap.

Andre sektorer innen reiseliv som for eksempel underholdning, aktiviteter, arrangementer og attraksjoner har sine spesialisterte IT-systemer med billettformidling, booking og sikkerhet. Hele destinasjoner har egne digitale portaler og systemer for å knytte sammen de forskjellige typene av tilbud i destinasjonen slik at det underbygger markedsføring- og ledelsesstrategiene de har.

For de reisende betyr digitaliseringen at det er enklere å få tak i informasjon. Internett, sosiale media og mobilteknologi gjør at alt finnes noen tastetrykk unna. De reiselivsbedriftene som vil henge med, må være digitale.

Selv om mye av teknologien er bak sceneteppet og kanskje i størst grad brukes under bestilling og planlegging, så utgjør teknologi en stadig større rolle også når man skal lage opplevelser.

Du kan dele bruken av teknologi inn i forskjellige hovedområder innen reiseliv.

1. Teknologien kan muliggjøreopplevelser for turister. For eksempel ved at innovasjoner som Brim Explorers elektriske turistskip med sonarer og undervannsdroner kan stimulere til å reise ved å inspirere folk til å oppleve noe helt nytt.
2. Teknologien kan sees på som en skaper av opplevelser fordi den gir helt nye settinger for opplevelser. Her kan vi nevne Brim Explorer igjen, og deres bruk av sonarer og undervannsdroner for å gi passasjerene et innblikk i livet under vann.
3. Teknologien kan beskrives som en attraksjon i seg selv når den blir det viktigste i turistenes opplevelse. For eksempel et besøk hos NASA eller liknende.
4. Teknologien kan være en forbedrer av opplevelsen ved å gi en mer komfortabel setting og ved å hjelpe turister med å finne frem, eller ved å gi dem tilgang på informasjon. Her kan GPS være et godt eksempel.
5. Teknologien kan sees på som en beskytter. Både ved sikkerhetssystemer for de reisende, men også ved å beskytte de naturlige miljøene og attraksjonene de besøker.
6. Teknologien kan være en pedagog, fordi den hjelper til med å formidle informasjon om de stedene, menneskene og tingene vi besøker
7. Teknologien kan være et alternativ ved at reisende til en sårbar, farlig eller utilgjengelig ressurs får alternative opplevelser. Dette kan være for eksempel live-kamera eller VR-briller.
8. Teknologien kan ha en viktig rolle som fasilitator bak scenene. For eksempel i bookingsystemer eller CRM-systemer.
9. Back office, internett og sosiale medier er viktige verktøy for reiselivsbransjen. For eksempel som verktøy for markedsføring.
10. Teknologien kan for de reisende ha en viktig funksjon for oppbevaring av minner. Video, film, statusoppdatering og liknende.
11. Teknologien kan også være en ødelegger av turistopplevelser ved å påvirke sosiale, miljømessige og økonomiske sider av opplevelsene, attraksjonene eller arrangementene. Her kan vi si at et irriterende berg av selfie-sticks er blant de mindre problemene, mens sammenbrudd av bookingsystem og tapte reservasjoner kan ødelegge hele opplevelsen.

For reiselivsbransjen er teknologi utfordrende

Det finnes mange utfordringer med teknologi for deg som reiselivsaktør

• Det er ressurskrevende og komplekst, og det koster tid og penger.
• Teknologien blir fort utdatert og man må investere penger og tid for å holde seg oppdatert, og også til å vedlikehold.
• En annen utfording er tilgang til ekspertise. Spesielt for små organisasjoner er det utfordrende å tilegne seg kunnskap for å implementere teknologien på en best mulig måte.
• En utfordring som mange glemmer er at teknologien ikke alltid passer. At den er feil og ikke bør være der. Det er mange settinger innen turisme der reisende og ansatte ser på teknologien som ødeleggende for total-opplevelsen. Et godt eksempel i Norge er fadesen med de elendige, tungvinte og lite brukervennlige systemene som Tellus og Epi-server leverte til VisitNorway og destinasjonsselskapene. Hverken tilbydere eller de som jobbet i destinasjonene likte systemene, og de ga ingen verdi til de reisende. Andre eksempler kan være at man har systemer som er overkill for små bedrifter. Leier du ut to rom, skal du ikke bruke tid på å lære disse systemene.

For å unngå slike utfordringer er det viktig å tenke strategisk når det kommer til bruk av teknologi. Det kan være lurt å ta det steg for steg. Ikke kast deg på alt.

• Det første steget er å bruke tid på å scanne omgivelsene for å identifisere og autorisere de teknologiene som kan være nyttig for din organisasjon.
• Det neste steget er å matche disse teknologiene med organisasjonens strategiske mål som kan være å gi bedre service til kunder, redusere kostnader, eller få bedre og mer effektive prosesser.
• Det tredje steget handler om å implementere den nye teknologien på en måte som nyttiggjør alle fordelene på en best mulig måte. Hvis du er usikker er det oftest en fordel å få eksperthjelp når du implementerer, og for å teste mot kunder.
• Til slutt må teknologien evalueres fra brukere for å kunne se at den faktisk virker!

Hvordan kan reiselivet så være high-tech uten at det går ut over menneskelige relasjoner?

Det er et vanskelig spørsmål, men teknologien må i alle fall ikke erstatte mennesker, den må i stedet bidra til å gjøre prosesser med effektive og smoothe. For eksempel kundeservice og andre situasjoner der du skal ivareta dine kunders behov.

Å finne innovative måter for bruk av teknologi uten å miste den menneskelige touchen er en av de store utfordringene i dagens reiseliv. Slik det også er i andre bransjer, men kanskje spesielt innen reiseliv hvor alt handler om mennesker.

Turismen skaper mye kontrovers, men gir samtidig stolthet, fremtidstro, muligheter og ikke minst gode inntekter. Med dette innlegget håper vi å forklare begrepet turisme, få frem positive og negative effekter av turismen, og se på hvordan turisme kan være en viktig del av et bærekraftig samfunn ved at gode krefter trekker sammen.

Reiseliv er verdens største bransje, generer flest jobber og skaper mest verdier. Det er på tide at at både lokalsamfunn, politikere og finansnæring tar dette på alvor og får på plass gode strategier og infrastruktur for å takle den massive veksten vi står overfor. Samtidig må tilbydere også utvikle gode systemer for å gjøre ansvarlig reiseliv til et førstevalg for fremtidens reisende.

Hva er turisme?

Å definere turisme virker enkelt, og jeg vil anta at du allerede har gjort deg opp noen tanker omkring hva turisme er. Hvis jeg skal gjette tenker du på en avslappende ferie på et eksotisk sted med god mat og morsomme opplevelser. Kanskje tenker du på mengder av mennesker som går rundt med en selfiestang i byen eller i tog på vei opp til en “uberørt naturattraksjon”. 

Folk har en tendens til å definere turisme ut fra sitt eget perspektiv. Jeg har jobbet noen år innen mine nisjer i reiselivet og har egne assosiasjoner, mens du helt sikkert har din egen måte å beskrive fenomenet på. Heldigvis har vi internasjonale organisasjoner, som for eksempel FN, som er gode på å definere:

Turisme er aktivitetene til mennesker som reiser til et sted utenfor sitt nærområde for fritid, jobb eller andre årsaker for en periode på under ett år.

— FORENTE NASJONER

Det høres ut som de mener at turisme er mer enn bare ferie i en eksotisk destinasjon. Det er også noe annet enn å reise. Kan vi si at alle former for turisme inneholder reising, men at ikke alle former for reiseliv inneholder turisme?

For å forstå begrepet turisme må vi også forstå hvem turistene er. Vi kan starte med å dele de reisende inn i to hovedgrupper:

1. Besøkende
2. Andre reisende som arbeidere, pendlere, diplomater, flyktninger, pasienter osv

Det er tydelig at turister er besøkende til et sted, men er alle besøkende turister? Verdens Turismeorganisasjon (World tourism organization) sier at en turist er:

En besøkende som tilbringer minst en natt borte fra sitt nærmiljø

— WORLD TOURISM ORGANIZATION

Man har internasjonale turister som reiser ut av sitt hjemland og innenlands turister som da igjen reiser i sitt hjemland. I veldig mange destinasjoner, spesielt i vesten, er innenlands turister faktisk mye mer viktig enn internasjonale. I tillegg kan det nevnes at mer enn 4 av 5 reiser innad i sin egen region, dette inkluderer da nabolandene.

De store mengdene av turisme har altså ikke reist veldig langt.

Hvorfor er turisme viktig? Hvilke fordeler har det?

Når man reiser som en turist og besøker nye steder så vil dette påvirke hvordan vi ser verden, hvordan vi tenker og hvordan vi lar oss underholde. Det påvirker også hvordan vi møter andre mennesker og vi lærer om andre og nye kulturer. Jeg skal ikke ta opp de positive fordelene som privatpersoner oppnår ved reising, fordeler som en pause fra hverdagen for å lade batteriene og hente energi. Fokuset i denne artikkelen er på de sosiale og velferdsmessige aspektene ved turisme.

Turisme og alt det involverer er kjent som verdens største bransje og hver ellevte person som har en jobb i verden, jobber med turisme, direkte eller indirekte. Tenk på det!

Siden 1950 har turismesektoren vokst hvert eneste år og økonomisk sett står den for 10% av verdens samlede bruttonasjonalprodukt. Det betyr at 10% av pengene som er i omløp i verden hvert år er innom turisme. Det er ganske enormt, er du ikke enig?

I mange utviklingsland er denne gjennomslagskraften enda større. Man kan lett tenke at turisme bare handler om å flytte på mennesker, men turisme representerer også 7 % av den globale eksporten av varer og tjenester. De siste fem årene har turismen vokst raskere enn verdenshandelen.

Det er spådd at i 2030 vil vi ha omtrent 1,8 milliarder internasjonale reiser (!) og for å toppe det vil vi få omtrent 5-6 milliarder innenlands reiser (!!!). Dette er for store tall til å egentlig tenke på. Ufattelig mange mennesker vil besøke andre steder og legge igjen penger på disse stedene.

Med så mange mennesker på reise, er det åpenbart at verdenssamfunnet og lokalsamfunnene og ikke minst aktørene i bransjen er nødt til å lage gode strategier for å takle dette til det beste for vertsdestinasjonene, folk og naturen.

Bærekraftig turisme, går det an?

En god innfallsvinkel for å forstå bærekraft innenfor turisme er å kalkulere med trippel bunnlinje. Dette er en måte å se, vurdere og måle turismens påvirkning på mennesker og samfunn, på kloden og miljøet og gjennom økonomiske aspekter. People, planet, profit er kanskje det mest kjente begrepet i så måte.

Bill Bramwell and Bernard Lane prøver å definere bærekraftig turisme. I sin artikkel – Sustainable Tourism: An Evolving Global Approach, sier de:

Sustainable tourism is a positive approach intended to reduce the tensions and friction created by the complex interactions between the tourism industry visitors, the environment and the communities which are hosts to holiday makers

Bramwell & Lane 1993

For å kunne jobbe mot et felles mål om mer bærekraft i turismen må man først forstå hvordan den påvirker. Du kan ha positive og du kan ha negativ påvirkning fra turismen, noen effekter vil være kortvarige, mens andre igjen kan være langvarige, og til og med uopprettelige. 

POTENSIELT POSITIVE EFFEKTER FRA TURISME:

• Turisme hjelper folk fra forskjellige kulturer å forstå hverandre, dette bygger opp under toleranse og respekt. Jeg vil også påstå at slik kunnskap forebygger konflikter, siden turismen viser folk nye steder, nye kulturer og andre menneskers utfordringer og deres fordeler.
• Jobber innen turisme kan bidra til å fremme likhet, likestilling og rettferdighet. I mange mannsdominerte samfunn gir turismen sårt tiltrengte arbeidsplasser for kvinner. Det er også en svært god arena for integrering.
• Når en destinasjon tilrettelegger for turisme bidrar man også med å gi bedre fasiliteter for vertsdestinasjonene, med for eksempel infrastruktur, restauranter, lokale butikker og tjenester.
• Inntektene fra turisme bidrar til å heve levestandarden i samfunnet og hjelper til med å bekjempe fattigdom. Dette gjelder både direkte inntekter til reiselivsaktørene og til et stort spekter av underleverandører.
• Et stadig voksende antall av destinasjonene som har åpnet for og investert i turisme, opplever at turismen er en viktig driver for den sosioøkonomiske utviklingen gjennom å skape arbeidsplasser, nye bedrifter og påvirkning av utviklingen av andre typer av inntekts-infrastruktur.
• Innkommende turisme til et land er en viktig kilde til inntekter fra utenlandsk valuta som igjen kan skape jobber og gi grobunn for videre utvikling.
• Med kapital fra reiselivet kan du beskytte, vedlikeholde og sette i stand historiske, kultur- og naturbaserte attraksjoner og miljøer som man ønsker å bevare for fremtiden.
• Turisme kan være et godt incentiv for å beskytte sårbare naturlige miljø mot andre mindre fornybare industrier som gir uoprettelige spor i naturen.
• Dette innebærer også at turismen kan redde utrydningstruede arter og deres habitat.

POTENSIELT NEGATIVE EFFEKTER FRA TURISMEN:

• Reiseliv har negativ påvirkning på klimaet. Dette er forlengst bevist. Spesielt gjelder dette turister som reiser langt, men all reising gir utslipp, og det har begrenset effekt å kjøpe seg fri fra ansvaret med diverse kvoter.
• Turismen skader miljøet ved å bidra til forsøpling, forurensing av luft og vann og overforbruk av energi og naturlige ressurser.
• Turisme kan sette uopprettelige “fotavtrykk” i naturen.
• Turismen kan invadere dyrenes boområder og forstyrre dyrelivet.
• Noen former for turisme utnytter barn ved å gjøre dem til attraksjoner. Ett eksempel på det er barnehjemsbesøk i fattige land.
• Dyr kan også bli skadet for å gi tilbud til turister. Her kan vi ta Thailand som eksempel. Der tilbys elefantriding og foto-shoots med neddopede tigere.
• Mange destinasjoner opplever at de lokale prisene øker som en direkte effekt av turismen, og det kan bli for dyrt å bo der for lokalbefolkningen, som igjen kan bli presset ut av sine nabolag.
• Noen steder kan investeringer i turistfasiliteter bli gjort på bekostning av sårt tiltrengte offentlige fasiliteter som skoler, sykehus og annet.
• Overturisme, støy og invaderende oppførsel fra turister kan være et problem og i noen tilfeller kan det oppstå konflikter mellom lokalbefolkning og turister.
• Mange av jobbene som skapes av turismen er lavtlønnede og sesongbaserte.
• Enkelte turistkonsepter som f.eks cruisebåter presser, underbetaler og utnytter arbeidere og bidrar sterkt til sosial dumping.
• Bidragene til lokalsamfunn fra “all-inclusive resorter” og cruisebransjen er minimale, samtidig som de bruker mye energi og produserer mye avfall.

Turismens verdikjede.

Å forklare verdiene som turismen skaper lar seg kanskje best gjøre med et eksempel:

Ola og Kari er et par. De er kjærester. De har vært sammen en stund og nå synes de at det er på tide at de reiser sammen. De er ikke hundre prosent sikre på hvor de ønsker å reise, men begge to liker prosessen med å gjøre research.

Kari kjøper et par reiselivsmagasiner for å bli inspirert. Hun elsker å lese om spennende steder og se på fristende bilder, mens hun ringer til venner som har reist og spør om tips og ideer. Av og til møtes de over et måltid i en kafe for å diskutere dette. Etterhvert tar hun turen innom et reisebyrå for å få hjelp. Ola, derimot, foretrekker å bruke internett for å finne turer, han bruker veldig mange timer, og søker på veldig mange nettsteder og leser tilbakemeldinger fra kunder. Sammen blir de enige om et perfekt sted, “Drømmedestinasjonen”. For å komme dit booker de flybilletter, de booker hoteller og de booker et par spennende aktiviteter som de kan bli med på når de kommer frem. Før de reiser må de ha en ny koffert, og de sørger for å ha en god reiseforsikring. De drar også innom en bokhandel og kjøper noen håndbøker. 

Endelig er dagen for avreise kommet, de tar tidlig taxi til flyplassen, kjøper litt mat og diverse ting som de tar med på flyet. Etter noen timer har Ola og Kari kommet frem til Drømmedestinasjonen. Hva gjør de der? 

De bruker penger! De leier en bil, de bruker penger på hotellet, de besøker museum, de er med på lokale matkurs og de prøver rafting i en elv. Den ene kvelden går de på kino, og de spiser ute hver eneste dag. I tillegg går de på shopping, de kjøper ting til seg selv og gaver til å ta med hjem. 

Hvem er glade for at Ola og Kari kom på besøk?

Selvsagt er hotell-eierne fornøyde, det er også de som jobber på hotellet og de som er leverandører til hotellet, altså de som leverer uniformer, kontorsaker og uniformer, renseriet som tar i mot sengeklær og håndduker. Glade for at hotellet får gjester er også elektrikerne og snekkerne som har en god kunde. Bøndene og grossistene som selger mat til restaurantene er glade, og det er også den lokale vinprodusenten på drømmedestinasjonen.

De lokale butikkene er glade, bankene er glade, sjåførene og logistikkfirmaene som frakter alt mulig rundt. De lokale aktivitetstilbyderne er glade og lokalsamfunnet nyter godt av skattene som turistene betaler og for infrastrukturen som er bedre. Ikke minst er de glade for at den lokale restauranten kan ha åpent året rundt. 

Vi kunne dratt dette mye lengre, men tror poenget kommer ganske bra frem. Turismen har potensiale til å påvirke mange liv. I 30 av de 36 fattigste landene i verden utgjør reiseliv mellom 60 og 90% av BNP. Det setter ting i perspektiv.

Hvordan kan man oppnå et mer bærekraftig reiseliv?

Det er mange positive effekter fra turismen, og den betyr svært mye for svært mange mennesker. Slikt sett kan man velge å se på turisme som en del av løsningen i stedet for å være et problem. Kunsten er egentlig å fnne den riktige balansen mellom å kontrollere turismens negative avtrykk samtidig som man sørger for at alle de positive aspektene blir maksimert og vedlikeholdt.

Det er mange måter å angripe disse utfordringene, og de åpner for mange nye spørsmål. Jeg vil se på tre problemstillinger.

1. Hvordan kan de som bor i en destinasjon og er involvert i turisme jobbe sammen for å skape en sunn og konkurransedyktig destinasjon?
2. Hvordan kan man oppmuntre til ansvarlig turisme, med store fordeler for de lokale?
3. Hvordan kan teknologi brukes for å maksimere de positive effektene av turisme?

1. Hvordan kan beboere og involverte jobbe sammen for å skape en sunn og konkurransedyktig destinasjon?

Negative effekter kommer nesten alltid fra dårlig eller ikke-eksisterende planlegging av utviklingen. Planlegging i et større perspektiv enn fra utbyggere og tilbydere har tradisjonelt vært mangelfullt innen reiseliv. Vi har i større grad har sett produktfokus og tiltakene har ofte kommet i ettertid.

Digresjon: I disse dager ser vi endel destinasjoner kommer med såkalte masterplaner, noe som er veldig bra, men jeg savner å se noen som virkelig tar ansvarlig reiseliv på alvor og ikke bare prater om det. 

Man må som destinasjon legge en helhetlig plan, både for vedlikehold og vekst innen eksisterende tilbud og ikke minst for utvikling av nye. Slike planer kan ha som mål å skape gode produkter og opplevelser samtidig som de skal forbedre livskvaliteten i vertsdestinasjoner, hvor det er vanlig med fokus på økonomiske fordeler. I en plan kan man også ta med fysiske mønstre for utvikling, for eksempel å omdirigere trafikken til områder med mindre besøk, eller å utvide sesongen.

Planlegging er en avgjørende faktor i en destinasjon og skaper plattformen for produktutvikling, markedsføring og utvikling av infrastruktur. Om man er strategisk, sørger for at de lokale engasjerer seg i samarbeidsprosessen, tenker på de miljømessige og sosiale påvirkningene sammen med økonomiske aspektene, er man på riktig vei. 

En utviklingsplan bør fokusere på:

• Å lage og ivareta gode opplevelser
• At turismen skal være et positivt bidrag til lokalsamfunnet
• Å designe og styre de fysiske mønstrene for besøk, og infrastruktur
• Å lage mekanismer og systemer for beskyttelse og konservering av ressurser
• Å identifisere markedsføring og publisitetsstrategier for destinasjonene
• Å lage systemer for å koordinere interessegruppene

Dette går hånd i hånd med lover og reguleringer som sørger for at utviklingen skal være til fellesskapets beste. Myndighetene er viktige her. Faktisk har de lokale lovgiverne størst påvirkning på hvilken effekt man får. Myndigheter og lokale makthavere kan i tillegg til en regulerende rolle også ha en funksjon som planlegger, iverksetter, koordinator, entreprenør, påvirker og beskytter. Et velfungerende lokalt reiseliv er avhengig av god infrastruktur, og her er myndighetene den viktigste aktøren.

2. Hvordan kan man oppmuntre til ansvarlig turisme?

Den som har svaret på dette kan rette hånden i været. Det er vanskelig, men samtidig finnes det en rekke tiltak man kan gjøre. Man må skape gode incentiver. Ansvaret ligger egentlig hos alle ledd i verdikjeden. Hvis man ser på det fra et industrielt perspektiv så trenger vi å finne bedre måter å designe produkter, tjenester og fasiliteter. Fra et samfunnsperspektiv må man sørge for at utviklingen tar hensyn til både lokalsamfunn, turister og miljø. Som en turist må vi sørge for å ta godt informerte og etiske valg og oppføre oss ansvarlig. Bærekraftig og ansvarlig reiseliv skjer ikke av seg selv, men er et resultat av systematisk planlegging, ledelse og evaluering. Og drivkraften er at man er dedikert og har forpliktet seg til prosjektet.

En av de største utfordringene er faktisk at selv om de fleste synes det er bra og sier de støtter ansvarlig reiseliv, så er det et stykke fra teori til praksis. En studie blant turister, som også var medlemmer av miljøvernorganisasjoner som f.eks. Greenpeace, viser at ikke en gang disse tar miljøvennlige valg når de reiser og at de har all verdens unnskyldninger for valgene de tar. 

Mange benektet at deres reise har negativ påvirkning og påpekte at andre reiser er verre. Noen svarte at det ikke var opp til dem å forandre situasjonen, men at ansvaret lå hos myndigheter og turoperatører. Mangelfull informasjon og at de ikke hadde råd til å ta bedre valg ble påpekt av flere. Noen svarte faktisk at de tenkte nok på miljø i hverdagen og ikke ville tenke på slikt når de er på ferie. Andre sa igjen at siden de støttet lokalt på reisen, så kompenserte det for deres handlinger. 

Det vi kan tolke fra dette er at ansvarlige initiativer ikke vil fungere uten at de reisende er involvert og engasjert. Bærekraftige løsninger og ansvarlige reiser må være enkle å velge, holde høy kvalitet, ha en tilsvarende kundeverdi vs pris og på mange måter være sexy nok til å bli foretrukket. Selvsagt vil enkelte velge ansvarlig fordi det er ansvarlig, men det er naturlig å tro at de andre faktorene også må være på plass. 

Dette betyr at mye av ansvaret for å tilrettelegge ligger hos de som tilbyr og markedsfører destinasjoner, opplevelser, reiser og konsepter innen turisme. Disse tilbyderne må også ha incentiver for å drive med bærekraftig turisme, ideologiske eller økonomiske, samtidig som deres tjenester må designes og fremstilles attraktive og brukervennlige både før, under og i etterkant av opplevelsen. 

3. Hvordan kan teknologi brukes til å maksimere de positive effektene av turisme?

Reiseliv handler om mennesker som beveger seg fra fysiske områder til andre og er derfor en svært personlig og fysisk industri som involverer mye interaksjon mellom mennesker. Samtidig er turisme en bransje som i aller høyeste grad er preget av teknologi. Hver eneste dag vil millioner av gigabyte med data overføres for å muliggjøre booking, betaling, markedsføring og kommunikasjon som gjør reiser mulig. Uten datamaskiner og internett er faktisk reiselivet, slik vi kjenner det i dag, så godt som umulig. Hver eneste dag bruker folk transportmidler som fly, båter og biler spekket med teknologi, og de bor i stadig smartere hus etc.

Mennesker reiser mye, og det vil de sannsynligvis fortsette med. Tenk om bransjen kan få de som reiser til å velge bedre og lage nye miljøvennlige løsninger som gir mindre utslipp både innen transport, overnatting og mat.

Til slutt har du noen få eksempler på hvordan teknologi kan bidra til et bedre reiseliv:

• Teknologi kan brukes til å gi turister bedre informasjon om alternativene som finnes og legge til rette for at bærekraftige konsepter blir valgt.
• Man kan redusere miljøpåvirkning som utslipp og øke gjenbruk ved å ta i bruk nye løsninger.
• Teknologi kan gi bedre brukeropplevelser og tilgjengeliggjøre opplevelser for flere.
• Ved å bruke teknologi kan man enklere måle og analysere effekt.
• Teknologi gjør at små bærekraftige konsepter kan nå målgruppene mer effektivt.
• Man kan redusere kostnader og frigjøre midler til satsning.

Til tross for de mange utfordringene verden og reiselivet står overfor finnes det håp. Reiseliv påvirker utrolig mange liv, og reiseliv vil også i fremtiden vil være viktig, men det er viktig at bransjen er sitt ansvar bevisst og at alle trekker i riktig retning.

Reiseliv er verdens største bransje og det er nok unødvendig å si at å lage innhold som faktisk når frem til og blir sett av dine potensielle kunder er vanskelig. Spesielt når du ikke har en stor organisasjon i ryggen.

Men det finnes også gode nyheter! Du trenger ikke nå frem til alle, i alle fall ikke hele tiden. Du kan spisse budskapet og sikte på målgruppen. Da dukker det plutselig opp mange strategier for å nå dem.

Finn ditt publikum eller målgruppe, og skriv for dem.

Du må ha en målgruppe. En temmelig spisset en. Hvis du ikke har det enda, så må du få det på plass så fort som mulig.

Start gjerne med å lage personas, avatarer eller hva enn du velger å kalle dem (kunder er forresten et bra navn ). Dette er en personifisering av de personene du ønsker å nå. Baser dem på på dine eksisterende kunder, eller drømmekunder, finn ut hva de liker, hva de elsker og hva som engasjerer dem. Hvorfor skal noen som dem besøke et sted som ditt? En bra strategi er forresten å basere personas på seg selv. Hvis du har et konsept eller produkt du selv liker, så kan du også anta at det finnes flere som deg. Dette er ganske vanlig, og gjør det lett å treffe målgruppen når du skriver. Trenger jeg forklare hvorfor?

Det finnes mange måter å engasjere målgruppen din, og oftest mange steder der du kan treffe dem. Hvis du har definert målgruppen kan du også finne flere problemer som du kan hjelpe dem å løse. Tenk på innholdsmarkedsføring innen reiselivsbransjen som en mulighet til å bygge tillit, til å skape små øyeblikk de vil huske og til å skape verdi for familiene, eventyrerne eller de forretningsreisende som du ønsker å nå.

Bør jeg gjøre som de andre suksessfulle bedriftene i mitt segment?

Du har nå gjort deg opp en mening om hvem du vil nå og få på besøk. Det neste du må gjøre er å finne ut hvilke problemer eller behov de har som du kan løse. Hva ønsker de å finne ut av, lære, bli underholdt av eller bli inspirert av?

Du kjenner kanskje også til andre populære aktører? Du ser deres mange likes, eller engasjementet på sidene deres, og det kan være lett å gjøre som dem. Tanken er god, om man ser noe som funker, gjør det samme. Men likevel er det deres greie. Hva vet du om andres målgruppe? Hva vet du om deres strategier? Kan deres team og budsjett sammenlignes med ditt? Skal du bli en vinner på innhold, må du skille deg ut.

Jeg kan forresten også avsløre at å poste inspirerende bilder av glade mennesker som befinner seg i naturen eller aller helst i en solnedgang ikke vil hjelpe deg nevneverdig. Det kan være en del av strategien din, men dette er på ingen måte nok. Likevel er dette nøyaktig hva de aller fleste reiselivsbedriftene gjør, spesielt på sosiale medier. 

Dette betyr to ting: 

1. Det er stor konkurranse innen historiefortelling via positive inspirerende naturbilder.
2. De fleste reiselivsbedrifter har ikke en overordnet plan.

Er ikke det gode nyheter? Dette betyr jo at kvalitet og litt ekstra innsats vil lønne seg.

Jeg forstår at jeg må spisse innholdet mot målgrupper, men hvordan går jeg frem for å lage selve innholdet?

Selv om mange “eksperter” du møter forteller deg at turister nå til dags velger destinasjon ut fra hva de ønsker å gjøre der, og at destinasjonen ikke er så viktig lenger, så er det antagelig feil. Den digitale revolusjonen har gjort verden mindre, og på mange måter flat og enkel å navigere seg i, men innenfor reiseliv er det dessverre slik at lokasjon betyr mest.

Ligger du utenfor allfarvei må du ha noe helt spesielt, eller være svært god på å fortelle om det, for å nå frem. Du kan være verdens beste skiguide, men hvis du guider i et område som ingen vil besøke for å stå på ski, så er det ganske vanskelig. Men absolutt ikke umulig. Jeg har stått på ski i Marokko (!), og oppsøkte det stedet, selv om det var 10 cm dybde og 19 grader i lufta. Det finnes folk til alt.

Det jeg sier er at innen turisme handler din innsats i markedsføringen om å få folk ut av hjemmet sitt og til å faktisk besøke stedet som du forsøker å markedsføre (i motsetning til netthandel der varen kommer til deg mens du sitter i sofaen). Hvis du ikke klarer å få folk ut av denne sofaen, og til det fysiske stedet du anbefaler, har du ikke lyktes, i alle fall på kort sikt.

Å bygge bedrift og markedsføre seg gjennom innhold er et maratonløp, ikke en 100-meter. Det krever jevnt og målrettet arbeid. Hvis du gjør dette riktig så vil du generere trafikk til websiden din i lang tid. Du bør fokusere på å gi folk innhold og informasjon. Dette vil øke deres interesse og behov for å besøke destinasjonen(e) du jobber med. Jeg anbefaler å ikke fokusere på salg av produkter eller tjenester når du lager innhold. Få folk til å like brandet ditt, få de til å like den fysiske destinasjonen.

Sammenlignet med andre bransjer spiller også sesonger en stor rolle. En skiresort har en veldig definert sesong, festivaler og arrangementer har en enda mer spisset periode og så videre. Hvis du skal markedsføre sesong- og datobaserte steder, turer eller arrangementer så må du virkelig være fokusert.

Ja, konkurransen er stor, men hvem konkurrerer du med?

Som tidligere nevnt er det knallhard konkurranse om oppmerksomheten på reiselivsrelatert innhold. Det kan nesten virke som alle ønsker å skrive om reiser. Du har selvsagt de naturlige innen media, reisebloggere, reiselivsaktører som hoteller, små og store turoperatører, flyselskaper, leiebilselskaper, destinasjonsselskaper, kommuner og alle som driver i bransjen. I tillegg til disse er det ganske mange andre som liker å identifisere seg med spennende reiselivsinnhold for eksempel klesmerker, utstyrsleverandører, banker og kredittkortbyrå, forsikringsselskaper og butikker. Det er en jungel der ute. 

Veldig mye av dette er content marketing, og det er ganske vanskelig for leseren å se hva som er relevant og pålitelig innhold og hva som ikke er det.

Du skal virkelig vri hodet og gå den ekstra milen for å klare å skille deg ut, være kreativ og være relevant, samtidig som du får frem et budskap du ønsker å fortelle. Sannsynligvis er konkurransen mye mindre for å nå din målgruppe, med ditt bestemte budskap.

Hva er unikt med din destinasjon? Det finnes så mange flotte bilder av strender, solnedganger, fjell og populære attraksjoner på sosiale medier og nettsider, så man klarer nesten ikke lenger å skille det ene fra det andre.

Ironisk nok så sier alle som driver med markedsføring i reiselivsbransjen: “kom hit, vi er annerledes” samtidig som det er nesten ingen ting i innholdet som er annerledes.

Selvsagt må du kommunisere at de fleste kan besøke destinasjonen din eller din bedrift, for du vil jo ikke ekskludere potensielle gjester. Men skal du skille deg ut og få et konkurransemessig fortrinn, så må du fokusere på en målgruppe innen en nisje og de tingene som er unike og gir verdi til din målgruppe. Hvis du for eksempel sikter deg inn mot fisketurister så må du spisse innholdet inn mot det unike med din destinasjon for disse turistene, og mulighetene som finnes der. Annen relevant informasjon er også smart å ta med.

Hva har teknologien å si?

Vi lever i en tid der teknologi utgjør en stor forskjell. Du kan og bør være mer personlig når du kommuniserer med kundene. Når du blir kontaktet bør du svare personlig og direkte og gjerne in real time. Svar på alle spørsmål, ros og kritikk, kjapt og høflig, samtidig som du hjelper kundene.

Kunstig intelligens og maskinlæring gir deg muligheter til å oppleves personlig allerede før du svarer selv. Blockchain og kryptovaluta er kanskje de aller største fremskrittene noensinne når det gjelder å personliggjøre dialogen og tjenesten. Brukerdataene du får fra disse kjedene med verifisering og tillit kan hjelpe deg med å levere perfekt tilpassede opplevelser og dialoger.

Tilbakemeldinger fra kundene kan bety himmel eller helvete for ditt firma. En enkelt negativ tilbakemelding på sosiale medier kan bety kroken på døra om du ikke er flink til å svare på en høflig og fin måte, men det har også potensialet til å gjøre deg til den mest populære i ditt segment. 

Hvis du først er på sosiale medier så bør du bruke det aktivt, og du bør alltid svare kundene dine. Alltid. Hvis du er skikkelig god i en kanal, men dårlig på en annen så kan inntrykket kundene får av deg slå negativt ut. Gå inn med hjerte og sjel, eller la vær. Dårlig håndtering fra kundeservice skaper mer støy enn store mengder av bra innhold.

Er konkurransen for hard innen reiseliv, eller finnes det muligheter for en liten aktør?

Selvsagt finnes det muligheter. Det har faktisk aldri i verdenshistorien vært enklere å nå et globalt og målrettet publikum. Rekkeviden til internett er nesten uendelig og gjennom Google, Facebook, Youtube, Instagram og Twitter kan du nå ut til akkurat de menneskene du ønsker å nå, over hele verden. Tenk på det!

Det er ikke enkelt, men hvis du over tid klarer å lage relevant og nyttig innhold til ditt publikum på en måte som gjør livet deres litt bedre og enklere, så har du et fortrinn. Det aller meste av innholdet som ligger ute er dårlig og irrelevant. Mye er også utdatert. 

Siden du skriver om om reiseliv har du muligheten til å treffe mennesker i hjertet og berøre deres følelser. Selv om de leser om praktiske ting forbundet med reisen, så er det med på å bygge opp en spenning. Å reise handler om å drømme og oppdage, det handler om å lage opplevelser og minner. Hvis du kan gi ditt publikum en liten bit av den følelsen og sette i gang fantasien deres når de er hjemme foran skjermen, så er det en god sjanse for at de vil få positive følelser for din merkevare eller din destinasjon.

Her er noen praktiske tips:

LEGG EN STRATEGI FOR DITT INNHOLD OG FOR DE FORSKJELLIGE KANALENE

Uten en strategi er du egentlig ganske sjanseløs. Planlegg hvilken stil du vil ha, hva som er ditt fokus og hva du vil oppnå. Bruk noen av tipsene under, og kjør på. Tilpass når du ser hva som fungerer, og husk at dette krever innsats over tid. Er du konsekvent og kompromissløs på å lage kvalitet vil du se at innsatsen bærer frukter.

FINN UT HVILKE INCENTIVER DE REISENDE HAR OG BYGG INNHOLD RUNDT DET.

Hva er det som inspirerer folk til å reise?  Hva er grunnen til at de besøker deg? Er det den gode maten? Er det den flotte naturen? Eller en kjent attraksjon? Finn ut hva driveren er. Snakk til dine tidligere og eksisterende kunder og finn ut hva som var deres motivasjon. Folk booker vanligvis ikke et hotellrom for å motivere seg til å reise. Når de booker rommet er det fordi de skal reise. Forsøk å treffe det punktet som trigger og lag en innholdsopplevelse rundt det. Hvis det er en bedriftstur, så må du tenke på det. Hvis turen er for rekreasjon og opplevelser så må du gi næring til den lidenskapen. Klarer du dette så er du godt på vei til å få en lojal følgermasse som kan hjelpe deg å vokse.

INSPIRASJON. 

Hvorfor leser folk reiselivsstoff? Hva har de igjen for å lese det? Innen reiseliv defineres kundereisen vanligvis med fem steg. Drømme, planlegge, booke, oppleve og dele. Det største forbruket av reiserelatert innhold forekommer i drømme og planleggingsfasen. Ikke alt, du bør følge den opp senere også, men det aller meste leses i disse to fasene.

Dette betyr at de ønsker at innholdet skal informere, inspirere og underholde mens de drømmer om en ny tur, eller mens de samler de røde trådene og gjør klar for å booke ferien. Hvis du kan vekke oppmerksomhet ved å dele inspirerende ideer, morsomme opplevelser og annet nyttig innhold så har du også bedre mulighet til å være i tankene når de faktisk booker ferien.

SPRE INNHOLDET I FLERE KANALER.

Fortell verden at du har noe nytt på hjertet, fortell om det på sosiale medier, tips andre og gjør det du kan for å få relevante linker inn til ditt innhold. Flere linker betyr bedre synlighet i søkemotorer og vil genere trafikk i lang tid. Men fortjen linkene, og for all del ikke kjøp tjenester fra firma som skal hjelpe deg med det. Blir du straffet av Google er det vanskelig å gjøre comeback.

FORSKJELLIGE KANALER, FORSKJELLIG VINKLING. 

Hvis du er en av dem som skriver på bloggen, og deler det samme på Facebook og Twitter, så bør du følge med. De som leser og følger har forskjellige forventinger til forskjellige medier. Du kan gjerne samkjøre, men skal du ha best mulig effekt så må du ha en egen twist på de forskjellige. Sannsynligvis er det i stor grad de samme menneskene som følger deg på de forskjellige kanalene. Lag en unik vri. En annen ting er at Facebook ikke er noen stor fan av linker. Jo mer unikt innhold du deler der, jo bedre. Instagram er en helt annen ting igjen og du vil ha mye igjen for å bruke litt tid på å få den riktige stilen på det.

GJØR LIVET ENKLERE FOR DEN REISENDE

En smooth planleggingsprosess er noe de fleste kan like. Hvis du kan hjelpe folk å navigere i jungelen av tilbud og aktiviteter eller i jungelen av diffust innhold, blir du dagens helt. Hjelp dem å  ta valg ved å poste meninger, eller hjelp dem med å sammenligne. Svar på det folk lurer på. En måte å finne ut hva de søker på og lurer på er å starte å skrive inn ting på google eller quora og annet. Se hva de lurer på og lag innhold som besvarer dette. Et annet tips er å se hva som er de mest populære artiklene til de mest populære siden om ditt område eller din nisje, så lager du en ny og bedre artikkel som besvarer de samme spørsmålene, men litt grundigere og litt bedre.

INVOLVER LOKALE FORHOLD I DET DU SKRIVER

Fortell historier om hverdagslivet, gledelige øyeblikk, fasiliteter, nærområde, behind the scenes og alt som kan passe inn i din profil og din strategi. Slikt innhold er unikt i sitt vesen, du har en stor utømmelig brønn av potensielt innhold,  og å være personlig hjelper deg å bygge tillit. Dette bidrar virkelig til å skille seg ut.

PS: Sjekk de utrolig dyktige folkene hos Hardanger Fartøyvernsenter og hva de gjør

DESIGNE INNHOLDET FOR INTERAKSJON.

Med dette mener jeg at det er lurt å bruke et språk og en stil som inviterer folk til å delta i dialogen. Hvis du kan få folk til å engasjere seg, gi feedback, like innholdet og tipse, så har du en vinneroppskrift.

IKKE FOKUSER FOR HARDT PÅ SEO NÅR DU SKRIVER. DET ØDELEGGER SPRÅKET DITT.

Hvis du fortsatt i 2018 prøver å skrive inn så mange søkeord som mulig i teksten, så er det feil. På 90-tallet drev folk og la til hundrevis av ord med hvit skrift i bakgrunnen for å få flest mulig treff. Dagens søkemotorer er sofistikerte med algoritmer som ser på relevans og nytte for de som leser. Hvis din tekst er unaturlig og rar, så er ikke det så bra. Skriv så godt du kan eller få hjelp. Forøvrig viser jeg til alt som står i teksten over.

Lykke til!