Det har jammen gĂ„tt bra med norsk reiseliv de siste 10-15 Ă„rene. Vi nordmenn er sĂ„ heldige at vi bor i et naturskjĂžnt land som har en nesten magnetisk tiltrekningskraft pĂ„ utenlandske turister. Norge er et av de mest instavennlige landene i verden. Vi har drĂžssevis med imponerende prosjekter og gode ideer som har blitt realisert av hardtarbeidende reiselivsgrĂŒndere.
Det at turistene har kommet i hopetall de siste Ärene kan selvsagt tilskrives at mye bra arbeid har blitt lagt ned bÄde av de som lager produktene og de som forteller historiene.Men mest av alt skyldes det nok at reiseliv er og har vÊrt sÄ utrolig populÊrt i hele verden.
Det har rett og slett vÊrt ufattelig mange mennesker som har reist jorda rundt pÄ jakt etter Ä fÄ dekket sitt behov for en pause fra hverdagen og alt det som vi i reiselivet kan hjelpe dem med. Med fremgang Þkonomien har turistene kommet i bÞlger av nye segmenter etterhvert som nye markeder har Äpnet.
Disse bÞlgene har ogsÄ vi i Norge surfet pÄ.
Noen steder har det vÊrt sÄ stor pÄgang at om man har innredet en rorbu og tatt betalt for sengeplassen sÄ har man nesten automatisk hatt en suksessbedrift. EtterspÞrselen har overgÄtt tilbudet. Derfor har du kunnet slippe unna med det meste. PÄ Island har folk til og med banket pÄ private husdÞrer nÄr alle de kommersielle sengene har vÊrt utleid. En par fyrer som startet med Ä leie ut luftmadrasser i leiligheten sin, har senere videreutviklet dette til Ä bli en av verdens stÞrste bedrifter.
Markedet har vĂŠrt uendelig og ustoppelig.
Men akkurat nÄ er det ikke slik lenger. Kan vi forvente at the golden age of reiseliv fortsetter etter pausen?
Fortsatt har vi ingen som kan spÄ fremtiden, kanskje med unntak av Google, SnÄsamannen og den der blekkspruten som spÄr fotball-VM, (for de som kjenner til den). Det viktigste for bransjen pÄ kort sikt er Ä bli kvitt covid-19, men mange store spÞrsmÄl angÄende fremtiden til reiselivsbransjen henger fortsatt i luften. Hvordan vil markeder og forretningsmodeller forandre seg pÄ lang sikt? Vil trendene vi sÄ fÞr C-19 fortsette?
Ca 73% av dere som leser denne artikkelen driver en reiselivsbedrift. 20 % jobber i destinasjoner, det offentlige og kanskje i virkemiddelapparat. Temaet er litt smalt, i tillegg er artikkelen pÄ norsk sÄ sannsynligvis vil den bli lest av pluss minus tusen personer de fÞrste dagene og dra inn noen daglige slengere til nettsiden vÄr etterpÄ.
Derfor vil jeg prĂžve Ă„ gi best mulig verdi for dere som Ăžnsker Ă„ ta tak i situasjonen. Det tar 5-6 minutter Ă„ lese artikkelen.
I motsetning til Ä spÄ fremtiden, sÄ er det mulig Ä skape sin egen fremtid. Akkurat nÄ har vi et historisk bra tidspunkt for slikt, og om du har ambisjoner og Þnske om Ä komme styrket ut av krisen er du sannsynligvis godt i gang med den jobben. Om du ikke har kommet i gang enda, sÄ er det ikke for sent. Vi har samlet noen tips til hvordan. Om du trenger hjelp eller inspirasjon.
Under er de viktigste punktene i artikkelen (for den som ikke har tid til Ă„ lese videre).
LÞs ekte problemer. Det er nesten forbausende hvor ofte en tjeneste eller forretningsmodell ikke er i balanse med et ekte behov. Hvis du ikke lÞser et problem eller fyller et behov sÄ skaper det heller ikke noen egentlig verdi. Hvordan kan du matche tjenesten med behovet til dine kunder?
Kom opp med haugevis av ideer. Dette handler om volum og en systematisk tilnÊrming for Ä lÞse problemer handler om Ä fÄ frem forskjellige potensielle veier til mÄlet. Det er sjelden Ä komme opp med den gode ideen som er det vanskelige, det er Ä fÄ folk til Ä spre den. Har du flere sÄ kan du prÞve, feile og velge de beste pÄ veien mot lÞsningen.
Innover pÄ forretningsmodellen og distribusjon, ikke bare pÄ produkter. Innovasjon stopper ikke pÄ produktnivÄ. Kanskje du kan finne nye mÄter Ä distribuere tjenesten din eller nye mÄter Ä markedsfÞre? Hvordan kan du skape verdi for dine kunder og deg selv med det du har? Innovasjon handler ikke om oppfinnelser. Man Þnsker Ä gjÞre noe pÄ en bedre mÄte, sÄ jobber man systematisk mot Ä fÄ til det.
Test ideene pÄ potensielle og eksisterende kunder. Det er alt for vanlig Ä unnlate Ä snakke med kundene fordi man er redd for negative tilbakemeldinger. à snakke med og observere kundene er ikke bare viktig. Det er det viktigste av alt.
Hva er stÄa i norsk reiseliv? Man kan velge Ä lese deprimerende rapporter om Þkonomiske konsekvenser og liknende, men jeg synes det er enda mer interessant Ä se hvordan det stÄr til med bedriftskultur, fÞlelser og handling. Den Þkonomiske krisen vil historisk og relativt sett vÊre kortvarig. Mye av det som skjer er utenfor bedriftens kontroll uansett, sÄ det er mer nyttig Ä utvikle seg.
Hvordan du forholder deg til denne og andre kriser, motgang og endringer er det som har stÞrst betydning for om du lykkes pÄ lang sikt.
Vi har snakket med mange tilbydere og kunder, overvÄket nyheter og fulgt med i diverse forum for Ä forstÄ hvordan reiselivet selv responderer. Det har vÊrt veldig interessant og vi har begynt Ä se konturene av noen mikrotrender.
Vi kan egentlig dele reaksjonene inn i tre âhovedtyperâ. Gruppe 1 er klare for Ă„ starte opp igjen sĂ„ raskt som mulig og bruker sine ressurser pĂ„ Ă„ komme tilbake til normalen. De kan ikke vente og gĂ„r helst all in med den minste mulighet for normalitet, selv om risikoen er stor. I denne gruppen har mange solgt reiser for 2021, og flere rammes nĂ„ av nye restriksjoner. De er ogsĂ„ sterkt fokusert pĂ„ Ă„ pĂ„virke myndigheter. De vil tilbake. NĂ„.
En annen gruppe har rett og slett tatt en âpauseâ og vet ikke om de kommer til Ă„ starte opp igjen, og i alle fall ikke nĂ„r. Det er en slags oppgitthet som rĂ„der og det hjelper ikke noen egentlig. Men likevel, fullt forstĂ„elig og normalt.
Den tredje gruppen Þnsker Ä fÄ oversikt og finne ut hva alt som skjer betyr for dem og for deres fremtid. Denne gruppen vil gjerne forstÄ hvordan de kan pÄvirke sin egen situasjon. Hvordan kan de bygge en solid bedrift som takler slike situasjoner i fremtiden? Hvordan kan de fÄ flere bein Ä stÄ pÄ? Finnes det en mulighet for Ä komme ut av dette med innovasjon og nyskaping? Hva er den beste mÄten Ä bruke mine begrensede midler akkurat nÄ?
Jeg tror jeg snakket litt for mye med hjertet og litt for lite med hodet da jeg fÞr pÄske konkluderte med at alle mer eller mindre frivillig ble tvangsdigitalisert og gjorde en rekke viktige og nÞdvendige grep som kom til Ä ruste norsk reiseliv for fremtiden. Jeg ble blendet av en rekke friske, sexy satsninger, webinarer og en slags felles enighet om at nÄ skjer det.
Men er det digitalisering? Not so much.
La det vÊre sagt med en gang. Vi ble ikke digitalisert av noen mÄneder med hjemmekontor. Vi ble heller ikke digitalisert av Ä ta noen mÞter pÄ Zoom, Skype, Whereby, Teams eller FaceTime. Vi ble heller ikke digitalisert av Ä ta et par digitale kurs og delta pÄ digitale konferanser.
Digitalisert er bedriften nÄr den evner Ä utnytte de gode mulighetene som digitale lÞsninger gir.
Men det har gitt oss en god start. Gruppe 3 har nok tatt det mye lengre.
Det er vel ingen overraskelse at mange av de som er mest klare for Ä skru pÄ bryteren og fortsette som normalt ogsÄ er de mer tradisjonelle aktÞrene. De mener gjerne at alt har fungert bra, og hvorfor skal man egentlig endre pÄ noe som funker og som man tjener penger pÄ? Noen av de stÞrre aktÞrene har ogsÄ vÊrt de som har pushet hardest for Ä late som ingenting har hendt i verden.
Det har alt Ä tjene pÄ at ting fortsetter som fÞr.
I kjÞlvannet av kortsiktig gevinst har noen grenselÞst uÊrlige aktÞrer kommet frem i lyset, og for mange i og utenfor bransjen, har de ogsÄ blitt symbolet pÄ mye av det som er galt med dagens reiseliv. Sannsynligvis er det karma som slÄr tilbake, men de er ikke alene. I den store sammenhengen er de en liten brikke i en enormt puslespill der alt for mange brikker ikke passer.
Overbelastning pĂ„ lokalsamfunn, natur og klima, grĂžnnvasking, utnyttelse av arbeidskraft, makt og inntekter som gĂ„r alle andre steder enn lokalt der folk reiser. Varsellampene begynte Ă„ blinke lenge fĂžr Covid-19. Den âgamleâ turismen har gjort arbeidstyrken svĂŠrt sĂ„rbar for endringer, sesongbasert og avhengig av gamle forretningsmodeller og Ăžkosystemer der mellomledd fĂ„r regjere. Reiselivet er ubalansert og nĂ„ har vi nĂždt til Ă„ finne nye lĂžsninger som er bedre for miljĂž og lokalsamfunn.
For Ä si det sÄnn. Om vi etter Covid-19 gÄr tilbake til normalen sÄ blir jeg flau pÄ hele bransjens vegne.
Vi kan ikke lĂžse morgendagens problemer med de samme lĂžsningene som skapte dem i utgangspunktet.
Markedet forandrer seg under Covid-19. Markedet forandret seg lenge fÞr Covid-19 og det kommer til Ä forandre seg mye mer etter Covid-19. Det er dÄrlig nytt for de som velger Ä ikke tilpasse seg.
Det er derimot bedre for gruppe 3. De nysgjerrige som er klare for Ä skape sin egen fremtid. De som vil ha flere ben Ä stÄ pÄ. De som bygger en dynamisk og fleksibel organisasjon for Ä takle de utfordringene som mÄtte komme
Reiselivet trenger innovasjon, vi trenger nye og bedre lĂžsninger.
Det betyr ikke at alle skal finne opp nettsider eller teknologi. Det betyr at vi skal finne noe som kan gjÞres bedre og som gir verdi, vi mÄ sÄ jobbe systematisk med dette til vi finner en lÞsning. Innovasjon handler om Ä lÞse problemer.
En mÄte Ä jobbe systematisk med innovasjon pÄ er Design Thinking. Denne metodikken er vanlig i teknologiverden, men ikke sÄ vanlig blant tradisjonelle reiselivsaktÞrer. Jeg mener den ogsÄ passer bra inn i en reiselivs-verden som i hÞyeste grad handler om Ä skape opplevelser for mennesker.
Ă skape minner og forandring for mennesker.
Hva er egentlig design thinking? Kort sagt er design thinking et samlebegrep for metoder og prosesser der man prÞver Ä lÞse et problem ved Ä ta perspektivet til den som skal bruke tjenesten eller produktet. I motsetning til Ä starte med lÞsningen eller produktet er dette altsÄ en menneske-orientert mÄte Ä jobbe med innovasjon og utvikling som plasserer de som skal bruke produktene eller tjenestene i sentrum for utviklingen.
Du vet ikke hva du skal lage, men du vet hvilket problem du Ăžnsker Ă„ lĂžse.
Videre mĂ„ vi involvere âbrukeneâ i prosessen. For eksempel gjennom intervju, observasjoner, mĂ„ling eller at de faktisk er delaktige i selve utviklingen.
For Ă„ fĂ„ til dette er det svĂŠrt viktig at vi forstĂ„r kundene som faktisk skal bruke tjenestene, hva de tenker, hva de fĂžler, hvordan de oppfĂžrer seg og hvor de kommer fra – deres kontekst. Det er ogsĂ„ viktig at vi involverer dem gjennom hele prosessen og er svĂŠrt nĂžye pĂ„ at vĂ„re egne forutinntatte oppfatninger ikke kommer i veien for ekte innsikt.
Det Ä faktisk lytte mer til brukere enn egne oppfatninger er mye vanskeligere enn man skulle tro, og antagelig der de fleste trÄr feil. Snakk med folk. Det handler om Ä stille nok spÞrsmÄl.
Gjennom disse spÞrsmÄlene vil du kunne definere problemet. Fokuser pÄ hva kunden EGENTLIG trenger, ikke pÄ mÄlene din bedrift har.
Et kjent sitat fra Harvard professoren Ted Levitt beskriver en bra mÄte Ä tenke pÄ:
“People don’t want to buy a quarter-inch drill. They want a quarter-inch hole,”
Drillen lÞser kundens behov for Ä lage et hull i veggen. Det vanlige er Ä fokusere pÄ den tekniske/fysiske lÞsningen, mens resultatet egentlig er det man bÞr fokusere pÄ. Hvordan lÞses problemet.
For mange vil det Ä koble helt av bety Ä gjÞre noe fysisk, gjerne i naturen. Andre vil lÞse det samme problemet pÄ helt andre mÄter. De kan vÊre hjemme, sammen med venner, de kan meditere, se film, se tv, bokse, gÄ pÄ et treningssenter eller ta noen Þl pÄ byen for den saks skyld.
Det finnes ikke bare ett svar pÄ samme problem. Derfor er det viktig Ä holde fokuset pÄ kunden og bruke den problemstillingen du har definert til Ä sette kompasskurs i arbeidet videre. Hvis det sklir litt ut og du fÞler at du har rotet deg bort, sÄ kan du alltid gÄ tilbake til problemstillingen.
Neste steg er Ä jobbe med ideer. Jeg anbefaler at du ikke gjÞr det alene. Hele poenget er Ä jobbe i team. De beste ideene oppstÄr i interaksjon mellom mennesker. Det kan hende du kommer pÄ bra ideer pÄ egen hÄnd, men ideene blir enda bedre og flere nÄr det er et team. Kvantitet fremfor kvalitet. Man fÄr mest mulig pÄ bordet nÄr man er flere, tenker utenfor boksen og lar sinnet vÊre Äpent.
Arne NÊss Sr sa en gang at i dag er det fine muligheter for spesialister, mens samfunnet trenger generalister mer enn noensinne. Folk som kan tenke langs flere akser. Samfunnet vÄrt er gjerne bygd opp slik at vi fra skolen av blir vant til Ä jobbe fokusert og spesialisere oss innen fagfelt og temaer. Vi tilegner oss gjerne en bestemt mÄte Ä jobbe pÄ og vi setter ofte forskjellige personers kompetanse i bÄser, gjerne kalt siloer. Jeg er god pÄ dette og du er god pÄ dette.
Design Thinking utfordrer gjerne vanetenkningen ved Ă„ jobbe sammen pĂ„ tvers av fagfelt. Man kombinerer designerens mĂ„te Ă„ jobbe og tenke pĂ„ med at tverrfaglige team kombinerer sin mĂ„te Ă„ se verden med tilgjengelig teknologi. Dette Ă„pner for nye perspektiver og synsvinkler som er vanskeligere Ă„ oppnĂ„ i den tradisjonelle âsilo-strukturen der jeg gjĂžr mitt og du gjĂžr ditt.
I teknologiverden handler det om Ä lage prototyper, men vi skal jo ikke nÞdvendigvis lage noe konkret, sÄ la oss heller bare kalle det en fÞrste versjon av produktet ditt. Det har ikke noen hensikt Ä intervjue tusen nederlendere pÄ telefon om hva de Þnsker Ä gjÞre i Norge eller hva du har tenkt tilby. Det ligger for mange fÞringer i dette. Bevisst og ubevisst. For noen Är siden tok jeg et kurs om Ä bygge apper og mobile opplevelser. Der var fokus definitivt pÄ Ä avdekke folks atferd. Hvis man skal lage en bookinglÞsning sÄ kan man for eksempel spÞrre om hva kunden gjorde sist han/hun booket en reise. Merk: Ikke hva man gjÞr, men hva man gjorde sist. Folk husker ikke sÄ godt, men ved Ä fokusere pÄ forrige gang vil man fÄ mye bedre svar. SÄ kan du prÞve Ä fÄ din nye lÞsning til Ä passe inn i det atferdsmÞnsteret.
Men lag en lÞsning sÄ kjapt du kan. Du har nÞdt Ä se hva folk faktisk gjÞr og da mÄ du ha noe Ä vise, et eller annet kundene kan prÞve.
Show donât tell. Vis hva du har, det trenger ikke vĂŠre bra, still riktige spĂžrsmĂ„l og Ă„ gĂ„ videre til neste versjon. Design thinking handler om Ă„ arbeide i etapper med teste ideer og gradvis justere disse forslagene til lĂžsninger.
Siden eksperimentering og testing er sÄ viktig sÄ anses ogsÄ feiling som et verktÞy for lÊring. Det er ingen ting man lÊrer mer av en feiling. NÄr man Þnsker Ä lÞse store problemer mÄ man ogsÄ akseptere at vi kommer til Ä mislykkes pÄ veien mot lÞsningen. Det Ä lansere en midlertidig lÞsning som man bruker til Ä lÊre er sentralt i Design Thinking.
Vi lÊrer gjennom Ä utforske, spÞrre, prÞve, feile og etterhvert forstÄ. Vi mÄ komme oss ut av vÄr egen boble og ut til kundene. Design Thinking er en slags kobling mellom empati, intuisjon, kreativitet og analyse. Denne artikkelen er skrevet over en lang kveld pÄ hytta og har sannsynligvis bÄde skrivefeil og annet grums. Slike ting kan rettes etterhvert. MÄlet er ikke Ä skrive en perfekt artikkel. Jeg vil bare fÄ den ut og fÄ en reaksjon. Kanskje kan vi pÄvirke noen til Ä prÞve en ny mÄte Ä jobbe pÄ?
Prosessene i Design Thinking er heller ikke strÞmlinjeformet, og heller ikke opptatt av perfeksjon. NÄr vi jobber pÄ denne mÄten blir vÄr kreativitet stimulert og det vil komme nye ideer underveis. Kanskje mÄ du hoppe tilbake et hakk eller to. Det er hele poenget.
Det koster lite Ä gjÞre endringer tidlig i prosessen, mens det koster mye mer i en senere fase. Ikke bare Þker du treffsikkerheten, du minimerer ogsÄ sjansen for Ä gjÞre kostbare feil senere i prosessen. Derfor bÞr du omfavne eksperimentering i en tidlig fase. Lag produkter sÄ raskt som mulig, og test det pÄ ekte kunder.
Det vil gi deg innsikt og fortelle deg om du kan gÄ videre eller om du mÄ fikse pÄ ting. Noen sier at fÞrste versjon av tjenesten skal vÊre sÄ enkel at du skjemmes litt nÄr du tar det ut i markedet. Jeg er ikke uenig i det. Min erfaring er at det gÄr seg fort nok til, og ingen husker egentlig det du hadde fÞrst. Friksjon skaper varme og kan vÊre den gnisten som trengs.
For Ă„ oppsummere Design thinking:
Hvordan henger dette sammen med reiseliv? FÄ bransjer i verden er mer fokusert pÄ mennesker enn reiseliv. Det handler om empati og Ä forstÄ kunden. NÄ kan noen selvsagt argumentere med at reiseliv ikke lÞser reelle problem, og at reiseliv er noe trivielt. Det aller meste som selges i verden er strengt tatt trivielt. Det er ingen som trenger produktene dine, men det betyr ikke at produktet ditt eller tjenesten din ikke lÞser et problem.
Du hjelper folk med Ä oppfylle en drÞm eller med Ä bli den personen de Þnsker Ä vÊre. En liten bit av gangen. Jeg er ganske sikker pÄ at en familie med smÄ barn som har ferie fra skole og barnehage synes at en turoperatÞr hjelper dem Ä lÞse et problem. De har et behov for Ä kunne underholde sine barn i noen uker, de skal fÄ nye impulser, de skal ha det trygt og godt.
For Ä fÄ til dette har de mange problemer,. Dette kan vÊre Þkonomiske, tidsmessige, logistikkmessige. Det er en grunn til at mange i dette segmentet tyr til Lollo og Bernie. Det lÞser problemene de har, pÄ en effektiv mÄte. Enhver turist har et eller flere problem som mÄ lÞses. Derfor er det svÊrt viktig Ä forstÄ disse problemene. De er i hÞyeste grad reelle.
Hvis du Þnsker Ä besÞke Romsdalshorn sÄ mÄ du enten lÊre deg Ä klatre eller kjenne noen svÊrt kyndige. Hvis du ikke har disse mulighetene, men vil opp pÄ toppen pÄ en trygg mÄte, sÄ finnes det tindeovegledere som lÞser problemet ditt. Et hotell kan dekke ditt behov for overnatting, en restaurant kan dekke et behov for mat og et behov for Ä mÞte andre mennesker. Men hvis du vil spise sushi sÄ vil ikke en pizzarestaurant dekke ditt behov. Vi mÄ kjenne mÄlgruppen, vi mÄ skape nye lÞsninger som virker med gamle fÞlelser.
Det finnes 7 millarder mennesker i verden som alle har forskjellige Þnsker, behov, problemer og preferanser. PÄ mange mÄter har alle noe til felles, de har en kurv med drÞmmer og begjÊr i forskjellige mengder, men de overlapper mye. Noen ting turister drÞmmer om kan vÊre eventyr, Ä hÞre til, fellesskap, Ä ha kontroll, kjÊrlighet, at alt skal vÊre som det er, fysisk aktivitet, Ä se bra ut, kreativitet, pause, et enklere liv, frihet, luksus, vennskap, nostalgi, bekreftelse, trygghet, respekt, makt, status, utfordring og mestring.
Dette er noen eksempler pÄ behov du kan dekke. Du kan sikkert enkelt legge til 15 andre pÄ lista, men kanskje ikke femti andre? Det er ofte det samme som gÄr igjen. En miks av de samme.
Turisme som industri er en serie av tjenester, infrastruktur og opplevelser satt i system. Noen ting er hÄndgripelig som infrastruktur, utstyr, senger og mat, mens service, opplevelser og fÞlelser er mer uhÄndgripelig. I motsetning til mange andre bransjer der organisasjonen stÄr i fokus sÄ er turistnÊringen veldig kundesentrert. Din jobb og eksistens avhenger av Ä gi kunden en best mulig opplevelse.
NÄr man skal skape best mulig opplevelser for kunder mener jeg at man fint kan se Design Thinking i sammenheng med teoriene om Ä skape gode produkter og opplevelser, f.eks opplevelsesÞkonomi. Det er et fint bakteppe, men Design Thinking handler altsÄ om Ä lÞse kundens problem, mens flere av teoriene handler mer om hvordan man lager produktet (lÞsningen). Noen passer nok bedre pÄ fysiske produkter enn reiseliv.
Design Thinking kan brukes pÄ alt fra de minste mÞterom og kajakk-kurs til utforming av tjenester, attraksjoner og hele destinasjoner. Det kan brukes til Ä lage forretningsmodeller og til markedsfÞring og hvordan du lykkes digitalt.
La oss ta nettsider som et eksempel. En ganske vanlig misforstÄelse er at det er de peneste nettsidene som er best. NÄr du begynner Ä mÄle effekter lÊrer du fort at det ikke handler om utseende men om funksjonalitet. Hvis nettsiden din er finere enn Amazon eller Finn.no sÄ er det helt sikkert fint nok for kundene. SpÞrsmÄlet er hvor lett de fÄr svar pÄ det de lurer pÄ. Hvor bra nettsiden lÞser deres problem eller hvor effektivt du lÞser kundens behov for informasjon. Men ha gjerne fine og inspirerende bilder.
Design thinking fokuserer pÄ interaksjonen mellom turister og tilbydere gjennom hele opplevelsen. Ved Ä bruke denne metodikken og verktÞyene blir det mulig Ä avdekke den indre motivasjonen til kundene. Du kan lage et slags kart over kundens opplevelse og identifisere de viktigste kontaktpunktene. Disse kontaktpunktene kan vi bruke til Ä analysere kvaliteten pÄ opplevelsen og de beste mulighetene vi har til Ä forbedre det med mÄl om Ä Þke verdien pÄ kundeopplevelsen.
Dette har blitt svÊrt aktuelt i Är. De utenlandske gjestene har uteblitt og vi har mÄtte fokusere pÄ lokalmarkedet. Plutselig har kundene helt andre behov. Det er mye Ä ta inn over seg. Vi mÄ enten lage helt nye produkter eller tilpasse de vi har. Vi mÄ markedsfÞre og selge pÄ nye mÄter. Kanskje mÄ vi finne nye mÄter Ä tjene penger pÄ.
Et eksempel pĂ„ innovasjon med forretningsmodellen som har kommet for fullt under Corona er abonnement. Agenter Ăžnsker Ă„ bygge lojalitet som vedvarer ogsĂ„ etter âkrisenâ. Da passer abonnementsmodellen perfekt. Du betaler en fast pris for et Ă„r eller per mĂ„ned og sĂ„ har du tilgjengelig en agent som hjelper deg nĂ„r du trenger og som kjenner deg.
Jeg tror at et av de neste store digitale skiftene i reiselivet er pÄ produktnivÄ. Tidligere har bÄde distribusjon og markedsfÞring gÄtt gjennom store skifter, men produktene har stort sett vÊrt uforandret og menneskelige. NÄ sÞker folk avstand og trygghet. Det kan Äpne for nye lÞsninger og mer automatisering. Hvis dette skulle slÄ til sÄ vil det forandre pÄ alt. Da forandres bÄde markedsfÞring, distribusjon, pengeflyt og makt. Kanskje er dette muligheten til Ä flytte makten over til de smÄ lokale tilbyderne.
Jeg hÄper det, men det er selvsagt fortsatt veldig mange som ikke Þnsker forandring. Det vil lÞnne seg Ä fÞlge med fremover.
Innen turisme har innovasjon i stor grad vÊrt forbeholdt mellomledd. OTA, bookinglÞsninger, annonsering, altsÄ innen markedsfÞrings og distribusjonskanaler. Blant myndigheter og lokale tilbydere har innovasjonsgraden samtidig vÊrt lav. Det har Äpnet dÞrene for mellomleddene, som har skapt gull av Ä lÞse problemer for andres kunder.
PÄ destinasjonsnivÄ har vi en ovenfra og ned type organisasjon som egentlig er designet for stabilitet og kontroll. VerktÞyene som brukes er gjerne de samme som har vÊrt brukt i flere tiÄr. BÄde nÊringsliv, industri og myndigheter har vist liten vilje til Ä endre eller revurdere mÄten turisme er organisert pÄ. Politisk har det vÊrt svÊrt lite kunnskap og vilje til endring.
PÄ grunn av mellomleddene foregÄr mer eller mindre alt digitalt i dag, men til tross for det sÄ blir reiselivet fortsatt ansett som en lavteknologisk tjenesteytende industri. I alle fall blant vanlige folk. Turismen er dominert av smÄ og mellomstore bedrifter. I de aller fleste land utgjÞr disse mellom 70 og 90%. Hos disse smÄ aktÞrene er ogsÄ innovasjonsgraden lav og de evner oftest ikke Ä utnytte mulighetene som teknologien gir. Mellomleddene rykker i fra og blir stadig stÞrre.
NÄr man planlegger turisme fÞlger man gjerne en lineÊr modell. Man ser pÄ kalenderen og planlegger ut fra sesonger og Ärstider. Man ser pÄ sine styrker og svakheter og tenker pÄ hva man vil vÊre i fremtiden ut fra disse. For mange destinasjoner har dette resultert i forferdelige masterplaner som ikke bare dreper innovasjon, men som ogsÄ Þdelegger dynamikk og evne til tilpasning. Fremtidens modeller er mer fleksible.
De fleste planene vi ser i dag er gjerne ovenfra og ned og med storstilt lansering og fagre ord smoonwalker destinasjonene baklengs inn i fremtiden. Ofte med hjelp av eksterne âeksperterâ og ofte med liten involvering fra lokalsamfunnet, men gjerne med noen eksterne investorer i bakhĂ„nd. Derfor blir dessverre heller ikke lokale hensyn og miljĂž tatt sterkt nok i betraktning. En slik investeringsbasert tilnĂŠrming til planlegging og forvaltning av reiseliv er en grunnleggende feil med dagens reiseliv.
Verden forandrer seg ogsÄ mye raskere enn slike planer gjÞr.
Lokale turistsjefer forelsker seg i utbyggeres svulstige visjoner. For Ă„ sette det pĂ„ spissen har en destinasjon blitt ansett for Ă„ vĂŠre en utĂžmmelig ressurs uten at noen egentlig har tatt ansvar for dens langsiktige âhelseâ.
Jeg synes for eksempel det er interessant Ä fÞlge den pÄgÄende debatten om Arctic Center pÄ KvalÞya ved TromsÞ. Hva det er som gjÞr TromsÞ til en attraktiv destinasjon i dag og i fremtiden? Noen sammenligner mulighetene med Rovaniemi. Er det idealet? TrÞkket er allerede stort der oppe, jeg vet ikke hva som er riktig, men det er interessant Ä fÞlge med pÄ bÄde denne og andre debatter i andre destinasjoner.
MÄlet mÄ vÊre Ä skape gode og sunne destinasjoner, og svaret finnes hos brukerne og hos lokalbefolkningen.
Design Thinking setter interessentene i sentrum av prosessen. Man hevder at de beste lÞsningene finnes i samspillet mellom lokale aktÞrer og de reisende og ikke hos eksterne eksperter som har all kunnskapen. Det handler om Ä lytte og observere og gi folket en arena. Det er nok eksempler pÄ destinasjoner som ikke nÄr potensialet fordi folk ikke klarer Ä samarbeide.
Tenk pÄ alt det magiske som kan skje om man gÄr ut over de tradisjonelle grensene for reiselivet og involverer lokalsamfunn og turister i en kollektiv prosess der man prÞver, feiler, mÄler og tilpasser. Kanskje kan det dukke opp helt nye mÄter Ä organisere reiselivet pÄ. MÄter som er tilpasset akkurat din destinasjon, som skaper et levende samfunn som de besÞkende elsker. Da trenger vi kanskje Ä ta i bruk nye verktÞy.
Prosessen kan styrke samhold, empati, forstÄelse og kreativitet. Samtidig fÄr alle involverte et helt annet eierskap til visjon og handlinger. Design thinking kan vÊre en strategi og en lÞsning. Vi kan bruke det i mÄten vi samarbeider pÄ, hvordan vi lÊrer opp lokale bedrifter og hvordan vi jobber sammen.
Det handler om Ă„ identifiserer problemene.
I Norge liker vi Ä tenke at vi er best i verden. Dette gjelder mange omrÄder og inkluderer reiseliv. Vi har mange gode reiselivsprodukter i Norge, men hvor mange usedvanlig gode produkter har vi? Produkter som er sÄ bra at folk begynner Ä spre ordet helt av seg selv, med en reproduksjonsrate som overgÄr et helt hypotetisk virus.
NĂ„ skal det sies at vi har veldig mye fantastisk i Norge, men nesten alt er skapt av naturen selv. Bilder fra disse spres viralt fordi de ser veldig bra ut. Trolltunga, Prekestolen, nordlys, hele romsdalen osv. OG SĂ VIDERE.
Vi har haugevis av slike. De fleste kunder vil jo faktisk ogsÄ noe som er helt greit, derfor er det stÞrste markedet der. Det er ikke disse jeg sikter til. Jeg sikter mer til produktene og pakkene vi lager rundt denne lottokupongen vi har fÄtt utdelt. Jeg lurer definitivt ikke om hvor mange gode, bra eller helt greie reiselivsprodukter vi har. Det har vi mange av, og det gjelder nesten alle.
Det jeg synes er interessant er hvor mange ekstraordinÊre og bemerkelsesverdige reiselivsprodukter vi egentlig har. De som skiller seg ut. Det ligger jo i kortene at skal du vÊre bemerkelsesverdig, sÄ mÄ du komme med noe helt annet og det utelukker helt naturlig godt over 99% av produktene.
Det er umulig at halvparten skiller seg ut fra mengden.
Hva som er best er opp til kundene, det er ikke opp til deg. Google var ikke bedre enn hverken Bing eller Yahoo nÄr det kom til sÞk. Det gikk ikke raskere og de treffene var like. Det som gjorde Google bedre var at folk som sÞkte slapp Ä fÞle seg like dum etterpÄ. Mens Yahoo ga deg 183 linker pÄ hjemmesiden, hadde Google to. Superenkelt, og det ga folk selvtillit. Derfor var Google best for ganske mange.
Jeg vet mange bokbutikker som er bedre enn Amazon. Selv om utvalget er dÄrligere, ofte ogsÄ servicen. Fordi det er en stemning der, du kan sette deg ned med en kaffe og kjenne pÄ bÞkene. Det fÄr du ikke pÄ Amazon. Samtidig foretrekker jeg kolonial.no fremfor vanlige dagligvarebutikker, fordi det passer best for det livet jeg har, men for mange andre er nettopp innkjÞp av dagligvarer der man treffer kjentfolk.
Det fyller et annet behov.
Noen liker Porsche, mens andre foretrekker Volvo. Ungdommen foretrekker Ä ikke ha bil. Deres behov for transport dekkes pÄ andre mÄter.
Det handler om preferanser, oppfatning og fÞlelser. Du kan ogsÄ skille deg ut pÄ mange mÄter. Det kan vÊre med ekstraordinÊr service, det kan vÊre med enestÄende brukeropplevelse, det kan vÊre med et bÊrekraftig standpunkt og verdisett, det kan vÊre med forretningsmodellen og det kan selvsagt vÊre med beliggenhet.
Det aller beste du kan gjÞre for Ä komme styrket ut av krisen er Ä bli skikkelig bra for noen. Ingen blir best for alle, men alle kan bli best til noe. StÄ for noe og ta en posisjon. Da kan man lage noe som noen elsker. Du har et bedre utgangspunkt for Ä skape noe stort nÄr du har 100 stk som virkelig elsker produktet ditt enn nÄr du har tusener som synes det er ganske bra. Det er nemlig de som elsker produktet som sprer ordet videre.
Selv om vi allerede er temmelig bra sammenlignet med mange andre mener jeg vi mÄ legge lista enda hÞyere. Hvis man Þnsker Ä skape innovative produkter og tjenester som folk faktisk har bruk for, sÄ er Design Thinking en fantastisk mÄte Ä jobbe pÄ.
Jeg tror at mange flere kan bli bedre og skape enda mer verdi for sine kunder. For Ä skape verdi mÄ man lÞse ekte problemer. Man mÄ dekke reelle behov. Vi mÄ kanskje lÊre oss Ä stille andre spÞrsmÄl og se etter andre ting slik at vi blir verdens beste til Ä hjelpe de kundene vi Þnsker Ä ha.
GjÞr man det, sÄ gÄr resten av seg selv.
PS: https://open.spotify.com/playlist/3jD3DaWKHVnsKrRUFHNcAK?si=St7pDEuCSSexS3d3u9xBMQ
PSS: Akkurat mens jeg skriver dette, klokka er 00.59, pÄ en sofa pÄ hytta, sÄ fÄr jeg inn en melding om at Amazon har lansert en platform for virtuelle turer. Hva det betyr vet jeg ikke enda. Men kan det vÊre et tegn pÄ at de ogsÄ omsider skal gÄ tungt inn i reiseliv? Toget durer pÄ i alle fall.
– a transformation of a destination, person or business generating economical, social and environmental improvement
Made with †in Norway © Travelopment 2022
Cookie | Duration | Description |
---|---|---|
cookielawinfo-checbox-analytics | 11 months | This cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Analytics". |
cookielawinfo-checbox-functional | 11 months | The cookie is set by GDPR cookie consent to record the user consent for the cookies in the category "Functional". |
cookielawinfo-checbox-others | 11 months | This cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Other. |
cookielawinfo-checkbox-necessary | 11 months | This cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookies is used to store the user consent for the cookies in the category "Necessary". |
cookielawinfo-checkbox-performance | 11 months | This cookie is set by GDPR Cookie Consent plugin. The cookie is used to store the user consent for the cookies in the category "Performance". |
viewed_cookie_policy | 11 months | The cookie is set by the GDPR Cookie Consent plugin and is used to store whether or not user has consented to the use of cookies. It does not store any personal data. |
Recent Comments