Turismen skaper mye kontrovers, men gir samtidig stolthet, fremtidstro, muligheter og ikke minst gode inntekter. Med dette innlegget håper vi å forklare begrepet turisme, få frem positive og negative effekter av turismen, og se på hvordan turisme kan være en viktig del av et bærekraftig samfunn ved at gode krefter trekker sammen.

Reiseliv er verdens største bransje, generer flest jobber og skaper mest verdier. Det er på tide at at både lokalsamfunn, politikere og finansnæring tar dette på alvor og får på plass gode strategier og infrastruktur for å takle den massive veksten vi står overfor. Samtidig må tilbydere også utvikle gode systemer for å gjøre ansvarlig reiseliv til et førstevalg for fremtidens reisende.

Hva er turisme?

Å definere turisme virker enkelt, og jeg vil anta at du allerede har gjort deg opp noen tanker omkring hva turisme er. Hvis jeg skal gjette tenker du på en avslappende ferie på et eksotisk sted med god mat og morsomme opplevelser. Kanskje tenker du på mengder av mennesker som går rundt med en selfiestang i byen eller i tog på vei opp til en “uberørt naturattraksjon”. 

Folk har en tendens til å definere turisme ut fra sitt eget perspektiv. Jeg har jobbet noen år innen mine nisjer i reiselivet og har egne assosiasjoner, mens du helt sikkert har din egen måte å beskrive fenomenet på. Heldigvis har vi internasjonale organisasjoner, som for eksempel FN, som er gode på å definere:

Turisme er aktivitetene til mennesker som reiser til et sted utenfor sitt nærområde for fritid, jobb eller andre årsaker for en periode på under ett år.

— FORENTE NASJONER

Det høres ut som de mener at turisme er mer enn bare ferie i en eksotisk destinasjon. Det er også noe annet enn å reise. Kan vi si at alle former for turisme inneholder reising, men at ikke alle former for reiseliv inneholder turisme?

For å forstå begrepet turisme må vi også forstå hvem turistene er. Vi kan starte med å dele de reisende inn i to hovedgrupper:

1. Besøkende
2. Andre reisende som arbeidere, pendlere, diplomater, flyktninger, pasienter osv

Det er tydelig at turister er besøkende til et sted, men er alle besøkende turister? Verdens Turismeorganisasjon (World tourism organization) sier at en turist er:

En besøkende som tilbringer minst en natt borte fra sitt nærmiljø

— WORLD TOURISM ORGANIZATION

Man har internasjonale turister som reiser ut av sitt hjemland og innenlands turister som da igjen reiser i sitt hjemland. I veldig mange destinasjoner, spesielt i vesten, er innenlands turister faktisk mye mer viktig enn internasjonale. I tillegg kan det nevnes at mer enn 4 av 5 reiser innad i sin egen region, dette inkluderer da nabolandene.

De store mengdene av turisme har altså ikke reist veldig langt.

Hvorfor er turisme viktig? Hvilke fordeler har det?

Når man reiser som en turist og besøker nye steder så vil dette påvirke hvordan vi ser verden, hvordan vi tenker og hvordan vi lar oss underholde. Det påvirker også hvordan vi møter andre mennesker og vi lærer om andre og nye kulturer. Jeg skal ikke ta opp de positive fordelene som privatpersoner oppnår ved reising, fordeler som en pause fra hverdagen for å lade batteriene og hente energi. Fokuset i denne artikkelen er på de sosiale og velferdsmessige aspektene ved turisme.

Turisme og alt det involverer er kjent som verdens største bransje og hver ellevte person som har en jobb i verden, jobber med turisme, direkte eller indirekte. Tenk på det!

Siden 1950 har turismesektoren vokst hvert eneste år og økonomisk sett står den for 10% av verdens samlede bruttonasjonalprodukt. Det betyr at 10% av pengene som er i omløp i verden hvert år er innom turisme. Det er ganske enormt, er du ikke enig?

I mange utviklingsland er denne gjennomslagskraften enda større. Man kan lett tenke at turisme bare handler om å flytte på mennesker, men turisme representerer også 7 % av den globale eksporten av varer og tjenester. De siste fem årene har turismen vokst raskere enn verdenshandelen.

Det er spådd at i 2030 vil vi ha omtrent 1,8 milliarder internasjonale reiser (!) og for å toppe det vil vi få omtrent 5-6 milliarder innenlands reiser (!!!). Dette er for store tall til å egentlig tenke på. Ufattelig mange mennesker vil besøke andre steder og legge igjen penger på disse stedene.

Med så mange mennesker på reise, er det åpenbart at verdenssamfunnet og lokalsamfunnene og ikke minst aktørene i bransjen er nødt til å lage gode strategier for å takle dette til det beste for vertsdestinasjonene, folk og naturen.

Bærekraftig turisme, går det an?

En god innfallsvinkel for å forstå bærekraft innenfor turisme er å kalkulere med trippel bunnlinje. Dette er en måte å se, vurdere og måle turismens påvirkning på mennesker og samfunn, på kloden og miljøet og gjennom økonomiske aspekter. People, planet, profit er kanskje det mest kjente begrepet i så måte.

Bill Bramwell and Bernard Lane prøver å definere bærekraftig turisme. I sin artikkel – Sustainable Tourism: An Evolving Global Approach, sier de:

Sustainable tourism is a positive approach intended to reduce the tensions and friction created by the complex interactions between the tourism industry visitors, the environment and the communities which are hosts to holiday makers

Bramwell & Lane 1993

For å kunne jobbe mot et felles mål om mer bærekraft i turismen må man først forstå hvordan den påvirker. Du kan ha positive og du kan ha negativ påvirkning fra turismen, noen effekter vil være kortvarige, mens andre igjen kan være langvarige, og til og med uopprettelige. 

POTENSIELT POSITIVE EFFEKTER FRA TURISME:

• Turisme hjelper folk fra forskjellige kulturer å forstå hverandre, dette bygger opp under toleranse og respekt. Jeg vil også påstå at slik kunnskap forebygger konflikter, siden turismen viser folk nye steder, nye kulturer og andre menneskers utfordringer og deres fordeler.
• Jobber innen turisme kan bidra til å fremme likhet, likestilling og rettferdighet. I mange mannsdominerte samfunn gir turismen sårt tiltrengte arbeidsplasser for kvinner. Det er også en svært god arena for integrering.
• Når en destinasjon tilrettelegger for turisme bidrar man også med å gi bedre fasiliteter for vertsdestinasjonene, med for eksempel infrastruktur, restauranter, lokale butikker og tjenester.
• Inntektene fra turisme bidrar til å heve levestandarden i samfunnet og hjelper til med å bekjempe fattigdom. Dette gjelder både direkte inntekter til reiselivsaktørene og til et stort spekter av underleverandører.
• Et stadig voksende antall av destinasjonene som har åpnet for og investert i turisme, opplever at turismen er en viktig driver for den sosioøkonomiske utviklingen gjennom å skape arbeidsplasser, nye bedrifter og påvirkning av utviklingen av andre typer av inntekts-infrastruktur.
• Innkommende turisme til et land er en viktig kilde til inntekter fra utenlandsk valuta som igjen kan skape jobber og gi grobunn for videre utvikling.
• Med kapital fra reiselivet kan du beskytte, vedlikeholde og sette i stand historiske, kultur- og naturbaserte attraksjoner og miljøer som man ønsker å bevare for fremtiden.
• Turisme kan være et godt incentiv for å beskytte sårbare naturlige miljø mot andre mindre fornybare industrier som gir uoprettelige spor i naturen.
• Dette innebærer også at turismen kan redde utrydningstruede arter og deres habitat.

POTENSIELT NEGATIVE EFFEKTER FRA TURISMEN:

• Reiseliv har negativ påvirkning på klimaet. Dette er forlengst bevist. Spesielt gjelder dette turister som reiser langt, men all reising gir utslipp, og det har begrenset effekt å kjøpe seg fri fra ansvaret med diverse kvoter.
• Turismen skader miljøet ved å bidra til forsøpling, forurensing av luft og vann og overforbruk av energi og naturlige ressurser.
• Turisme kan sette uopprettelige “fotavtrykk” i naturen.
• Turismen kan invadere dyrenes boområder og forstyrre dyrelivet.
• Noen former for turisme utnytter barn ved å gjøre dem til attraksjoner. Ett eksempel på det er barnehjemsbesøk i fattige land.
• Dyr kan også bli skadet for å gi tilbud til turister. Her kan vi ta Thailand som eksempel. Der tilbys elefantriding og foto-shoots med neddopede tigere.
• Mange destinasjoner opplever at de lokale prisene øker som en direkte effekt av turismen, og det kan bli for dyrt å bo der for lokalbefolkningen, som igjen kan bli presset ut av sine nabolag.
• Noen steder kan investeringer i turistfasiliteter bli gjort på bekostning av sårt tiltrengte offentlige fasiliteter som skoler, sykehus og annet.
• Overturisme, støy og invaderende oppførsel fra turister kan være et problem og i noen tilfeller kan det oppstå konflikter mellom lokalbefolkning og turister.
• Mange av jobbene som skapes av turismen er lavtlønnede og sesongbaserte.
• Enkelte turistkonsepter som f.eks cruisebåter presser, underbetaler og utnytter arbeidere og bidrar sterkt til sosial dumping.
• Bidragene til lokalsamfunn fra “all-inclusive resorter” og cruisebransjen er minimale, samtidig som de bruker mye energi og produserer mye avfall.

Turismens verdikjede.

Å forklare verdiene som turismen skaper lar seg kanskje best gjøre med et eksempel:

Ola og Kari er et par. De er kjærester. De har vært sammen en stund og nå synes de at det er på tide at de reiser sammen. De er ikke hundre prosent sikre på hvor de ønsker å reise, men begge to liker prosessen med å gjøre research.

Kari kjøper et par reiselivsmagasiner for å bli inspirert. Hun elsker å lese om spennende steder og se på fristende bilder, mens hun ringer til venner som har reist og spør om tips og ideer. Av og til møtes de over et måltid i en kafe for å diskutere dette. Etterhvert tar hun turen innom et reisebyrå for å få hjelp. Ola, derimot, foretrekker å bruke internett for å finne turer, han bruker veldig mange timer, og søker på veldig mange nettsteder og leser tilbakemeldinger fra kunder. Sammen blir de enige om et perfekt sted, “Drømmedestinasjonen”. For å komme dit booker de flybilletter, de booker hoteller og de booker et par spennende aktiviteter som de kan bli med på når de kommer frem. Før de reiser må de ha en ny koffert, og de sørger for å ha en god reiseforsikring. De drar også innom en bokhandel og kjøper noen håndbøker. 

Endelig er dagen for avreise kommet, de tar tidlig taxi til flyplassen, kjøper litt mat og diverse ting som de tar med på flyet. Etter noen timer har Ola og Kari kommet frem til Drømmedestinasjonen. Hva gjør de der? 

De bruker penger! De leier en bil, de bruker penger på hotellet, de besøker museum, de er med på lokale matkurs og de prøver rafting i en elv. Den ene kvelden går de på kino, og de spiser ute hver eneste dag. I tillegg går de på shopping, de kjøper ting til seg selv og gaver til å ta med hjem. 

Hvem er glade for at Ola og Kari kom på besøk?

Selvsagt er hotell-eierne fornøyde, det er også de som jobber på hotellet og de som er leverandører til hotellet, altså de som leverer uniformer, kontorsaker og uniformer, renseriet som tar i mot sengeklær og håndduker. Glade for at hotellet får gjester er også elektrikerne og snekkerne som har en god kunde. Bøndene og grossistene som selger mat til restaurantene er glade, og det er også den lokale vinprodusenten på drømmedestinasjonen.

De lokale butikkene er glade, bankene er glade, sjåførene og logistikkfirmaene som frakter alt mulig rundt. De lokale aktivitetstilbyderne er glade og lokalsamfunnet nyter godt av skattene som turistene betaler og for infrastrukturen som er bedre. Ikke minst er de glade for at den lokale restauranten kan ha åpent året rundt. 

Vi kunne dratt dette mye lengre, men tror poenget kommer ganske bra frem. Turismen har potensiale til å påvirke mange liv. I 30 av de 36 fattigste landene i verden utgjør reiseliv mellom 60 og 90% av BNP. Det setter ting i perspektiv.

Hvordan kan man oppnå et mer bærekraftig reiseliv?

Det er mange positive effekter fra turismen, og den betyr svært mye for svært mange mennesker. Slikt sett kan man velge å se på turisme som en del av løsningen i stedet for å være et problem. Kunsten er egentlig å fnne den riktige balansen mellom å kontrollere turismens negative avtrykk samtidig som man sørger for at alle de positive aspektene blir maksimert og vedlikeholdt.

Det er mange måter å angripe disse utfordringene, og de åpner for mange nye spørsmål. Jeg vil se på tre problemstillinger.

1. Hvordan kan de som bor i en destinasjon og er involvert i turisme jobbe sammen for å skape en sunn og konkurransedyktig destinasjon?
2. Hvordan kan man oppmuntre til ansvarlig turisme, med store fordeler for de lokale?
3. Hvordan kan teknologi brukes for å maksimere de positive effektene av turisme?

1. Hvordan kan beboere og involverte jobbe sammen for å skape en sunn og konkurransedyktig destinasjon?

Negative effekter kommer nesten alltid fra dårlig eller ikke-eksisterende planlegging av utviklingen. Planlegging i et større perspektiv enn fra utbyggere og tilbydere har tradisjonelt vært mangelfullt innen reiseliv. Vi har i større grad har sett produktfokus og tiltakene har ofte kommet i ettertid.

Digresjon: I disse dager ser vi endel destinasjoner kommer med såkalte masterplaner, noe som er veldig bra, men jeg savner å se noen som virkelig tar ansvarlig reiseliv på alvor og ikke bare prater om det. 

Man må som destinasjon legge en helhetlig plan, både for vedlikehold og vekst innen eksisterende tilbud og ikke minst for utvikling av nye. Slike planer kan ha som mål å skape gode produkter og opplevelser samtidig som de skal forbedre livskvaliteten i vertsdestinasjoner, hvor det er vanlig med fokus på økonomiske fordeler. I en plan kan man også ta med fysiske mønstre for utvikling, for eksempel å omdirigere trafikken til områder med mindre besøk, eller å utvide sesongen.

Planlegging er en avgjørende faktor i en destinasjon og skaper plattformen for produktutvikling, markedsføring og utvikling av infrastruktur. Om man er strategisk, sørger for at de lokale engasjerer seg i samarbeidsprosessen, tenker på de miljømessige og sosiale påvirkningene sammen med økonomiske aspektene, er man på riktig vei. 

En utviklingsplan bør fokusere på:

• Å lage og ivareta gode opplevelser
• At turismen skal være et positivt bidrag til lokalsamfunnet
• Å designe og styre de fysiske mønstrene for besøk, og infrastruktur
• Å lage mekanismer og systemer for beskyttelse og konservering av ressurser
• Å identifisere markedsføring og publisitetsstrategier for destinasjonene
• Å lage systemer for å koordinere interessegruppene

Dette går hånd i hånd med lover og reguleringer som sørger for at utviklingen skal være til fellesskapets beste. Myndighetene er viktige her. Faktisk har de lokale lovgiverne størst påvirkning på hvilken effekt man får. Myndigheter og lokale makthavere kan i tillegg til en regulerende rolle også ha en funksjon som planlegger, iverksetter, koordinator, entreprenør, påvirker og beskytter. Et velfungerende lokalt reiseliv er avhengig av god infrastruktur, og her er myndighetene den viktigste aktøren.

2. Hvordan kan man oppmuntre til ansvarlig turisme?

Den som har svaret på dette kan rette hånden i været. Det er vanskelig, men samtidig finnes det en rekke tiltak man kan gjøre. Man må skape gode incentiver. Ansvaret ligger egentlig hos alle ledd i verdikjeden. Hvis man ser på det fra et industrielt perspektiv så trenger vi å finne bedre måter å designe produkter, tjenester og fasiliteter. Fra et samfunnsperspektiv må man sørge for at utviklingen tar hensyn til både lokalsamfunn, turister og miljø. Som en turist må vi sørge for å ta godt informerte og etiske valg og oppføre oss ansvarlig. Bærekraftig og ansvarlig reiseliv skjer ikke av seg selv, men er et resultat av systematisk planlegging, ledelse og evaluering. Og drivkraften er at man er dedikert og har forpliktet seg til prosjektet.

En av de største utfordringene er faktisk at selv om de fleste synes det er bra og sier de støtter ansvarlig reiseliv, så er det et stykke fra teori til praksis. En studie blant turister, som også var medlemmer av miljøvernorganisasjoner som f.eks. Greenpeace, viser at ikke en gang disse tar miljøvennlige valg når de reiser og at de har all verdens unnskyldninger for valgene de tar. 

Mange benektet at deres reise har negativ påvirkning og påpekte at andre reiser er verre. Noen svarte at det ikke var opp til dem å forandre situasjonen, men at ansvaret lå hos myndigheter og turoperatører. Mangelfull informasjon og at de ikke hadde råd til å ta bedre valg ble påpekt av flere. Noen svarte faktisk at de tenkte nok på miljø i hverdagen og ikke ville tenke på slikt når de er på ferie. Andre sa igjen at siden de støttet lokalt på reisen, så kompenserte det for deres handlinger. 

Det vi kan tolke fra dette er at ansvarlige initiativer ikke vil fungere uten at de reisende er involvert og engasjert. Bærekraftige løsninger og ansvarlige reiser må være enkle å velge, holde høy kvalitet, ha en tilsvarende kundeverdi vs pris og på mange måter være sexy nok til å bli foretrukket. Selvsagt vil enkelte velge ansvarlig fordi det er ansvarlig, men det er naturlig å tro at de andre faktorene også må være på plass. 

Dette betyr at mye av ansvaret for å tilrettelegge ligger hos de som tilbyr og markedsfører destinasjoner, opplevelser, reiser og konsepter innen turisme. Disse tilbyderne må også ha incentiver for å drive med bærekraftig turisme, ideologiske eller økonomiske, samtidig som deres tjenester må designes og fremstilles attraktive og brukervennlige både før, under og i etterkant av opplevelsen. 

3. Hvordan kan teknologi brukes til å maksimere de positive effektene av turisme?

Reiseliv handler om mennesker som beveger seg fra fysiske områder til andre og er derfor en svært personlig og fysisk industri som involverer mye interaksjon mellom mennesker. Samtidig er turisme en bransje som i aller høyeste grad er preget av teknologi. Hver eneste dag vil millioner av gigabyte med data overføres for å muliggjøre booking, betaling, markedsføring og kommunikasjon som gjør reiser mulig. Uten datamaskiner og internett er faktisk reiselivet, slik vi kjenner det i dag, så godt som umulig. Hver eneste dag bruker folk transportmidler som fly, båter og biler spekket med teknologi, og de bor i stadig smartere hus etc.

Mennesker reiser mye, og det vil de sannsynligvis fortsette med. Tenk om bransjen kan få de som reiser til å velge bedre og lage nye miljøvennlige løsninger som gir mindre utslipp både innen transport, overnatting og mat.

Til slutt har du noen få eksempler på hvordan teknologi kan bidra til et bedre reiseliv:

• Teknologi kan brukes til å gi turister bedre informasjon om alternativene som finnes og legge til rette for at bærekraftige konsepter blir valgt.
• Man kan redusere miljøpåvirkning som utslipp og øke gjenbruk ved å ta i bruk nye løsninger.
• Teknologi kan gi bedre brukeropplevelser og tilgjengeliggjøre opplevelser for flere.
• Ved å bruke teknologi kan man enklere måle og analysere effekt.
• Teknologi gjør at små bærekraftige konsepter kan nå målgruppene mer effektivt.
• Man kan redusere kostnader og frigjøre midler til satsning.

Til tross for de mange utfordringene verden og reiselivet står overfor finnes det håp. Reiseliv påvirker utrolig mange liv, og reiseliv vil også i fremtiden vil være viktig, men det er viktig at bransjen er sitt ansvar bevisst og at alle trekker i riktig retning.