2020 har helt klart vært et år for historiebøkene, men nå er jeg lei av å høre om hvor fælt “annerledesåret” har vært. Ja, det har ikke vært det beste året for reiselivet, men det er ikke så mye man kan gjøre med det. Det er over, fokuser heller på 2021 som sannsynligvis også vil være tøft. Med all verdens sympati for alle som sliter, så klarer jeg likevel ikke å synes det bare har vært et møkka-år, fordi det har også på mange måter vært bra. Jeg har for eksempel lært mer enn vanlig. Kanskje vil det i ettertid være det viktigste året for oss alle?

Uansett har jeg laget en liste slik at den viktigste lærdommen ikke går i glemmeboken. Svært subjektivt, men slik ser jeg nå engang verden. Det viktigste er å innse at man har alt å lære

Without any further ado. Her er hundre av de tingene jeg har lært, forstått litt bedre og blitt minnet på i fjor, de kommer i random rekkefølge:

Jeg har lært:

1. At ingenting er konstant. 70 års kontinuerlig vekst i turisme fikk en bråstopp.
2. At verden faktisk ikke var forberedt på en pandemi. I motsetning til hva jeg trodde hører altså ikke dette fortiden til.
3. At vi må akseptere og tilpasse oss dette. Det som har skjedd kan fort skje igjen. På en annen måte. Vi må være klare.
4. At samfunnet klarer å snu seg om. Dugnad og mobilisering til det tyter ut av ørene. Jeg synes vi har vært flinke.
5. At vi har det tross alt bedre enn de før oss. Fort gjort å glemme når man har sluppet unna krig og hungersnød.
6. At ingen av ekspertene som prøver å spå fremtiden noen gang treffer. Det er forbløffende hvor lite treffsikkerhet som finnes. Derfor er det viktigste å være klar for det som skjer når det skjer. Vi må fokusere på ferdigheter.
7. At alle har muligheten til å skape sin egen fremtid. Det er en mye bedre holdning enn å basere seg på vage spådommer. Det du gjør er viktigst.
8. At vi ikke kan ta frihet for gitt. For første gang i mitt voksne liv har jeg ikke kunnet gjøre akkurat som jeg ville, eller reise hvor jeg ville.
9. At nedstegning fungerer. Selv om jeg til tider har vært skeptisk, så er jeg glad for at Norge har tatt de grepene. Jeg tror forøvrig at samfunnet har lært mye om å håndtere pandemier smittesporing og hvilke tiltak som funker. Det blir gull verdt neste gang.
10. At vi er heldige som bor i Norge, et land som fungerer. Som alltid kommer vi godt ut av det. Det er helt fortvilende å snakke med reiselivskolleger i utlandet som ikke har det sosiale fangsnettet som vi har. De har ingen ting igjen. Nada. Vi har egentlig lite å klage på her.
11. At utfordringene er ganske like i hele verden. Selv om konsekvensene altså varierer. De som har minst rammes hardest.
12. At jeg setter pris på det rolige tempoet. Nå skal jeg ikke skryte på meg en hektisk hverdag, men det er ganske deilig å slippe køer og mas.
13. At jeg som alltid er enig med verdens beste leder Jurgen Klopp: If this year has taught me something it is not the presents under the tree that matters, but who is standing around it with you.
14. At det beste i livet er gratis. De små tingene. Egentlig det samme som forrige punkt.
15. At hele samfunnet forandrer seg og ikke bare reiselivet. Vår bransje er en del av verden og når verden forandres vil vi påvirkes. Online møter, økt bevissthet rundt egne utslipp ( også kjent som avarten flyskam), større krav fra forbruker, lengre opphold, mer fleksible jobber som igjen betyr mer fleksible sesonger. Vi må følge nøye med fremover.
16. At det sannsynligvis var nødvendig å trykke inn resetknappen. Alt for mye er feil i bransjen. Nå har vi muligheten til å skape fremtiden.
17. At i stedet for 8-4 er normalen i ferd med å bli 3-2-2. 3 dager på kontoret, 2 dager hjemme, to dager fri. Remote work bølgen som har kommet de siste årene treffer for fullt. Det er bare å legge til rette med fasiliteter for arbeidere som tar kontoret med på turen.
18. At de fleste møter er unødvendige. “Trenger vi virkelig å holde dette møtet?” Er det noe vits at flere deltakere skal sette av den samme tiden og vente på tur for å komme med et innspill som kunne vært skrevet? Computer says no.
19. At bedriftsreiser ikke kommer til å dø med det første. Det blir færre fysiske møter, slikt sett mye mer bærekraftig, men det slutter ikke. Alle jobber ikke foran PC for eksempel. Mange kommer til å møtes videre.
20. At virtuelle opplevelser kan gjøres på en elegant måte. Fy flate så mange bra konsepter folk har klart å lage.
21. At fysiske opplevelser er mye bedre. Spontaniteten og overraskelsen, sansene. Det kan ikke erstattes. Virtuelt er fint, men det er også noe annet.
22. At jeg var for snar til å erklære den store digitaliseringen av reiselivet. Reiselivets distribusjon er allerede digital, men de fleste bedriftene utnytter ikke mulighetene godt nok. Digitalisering handler om automatisering og forenkling, ikke om å ta noen møter på Skype og Zoom nå og da.
23. At innovasjonsgraden skyter fart. I alle fall ønsker mange å starte noe. Dette er fortsatt verdens best tidspunkt å satse. Når feil blir synlige begynner folk å lete etter problemene. Når vi jakter mer på å løse problemer enn penger er vi på riktig vei. Da kan vi nå langt og mange er i gang med nettopp det.
24. At jeg likevel var for snar til å skryte av kreativiteten til en hel bransje. Mange har valgt å ikke tilpasse seg. Takk for alt til dem.
25. At flere enn jeg trodde klarer å tjene penger på lokalmarkedet. Men det kommer ikke av seg selv, de må tilpasse produktene.
26. At den beste markedsføringen ligger i produktutvikling. Kunsten for å lykkes er å lage produkter som skiller seg ut slik at folk snakker om dem. Jeg tror det er mye mer risikabelt å prøve å være som andre enn å skille seg ut. Det er utrolig vanskelig å få kunders oppmerksomhet nå, å gå for det “trygge” kjedelige er den langsomme veien utfor stupet. Dessverre blir vi allerede fra skolen opplært i at gjennomsnittlig er best.
27. At man kan sammenligne god markedsføring med spredning av virus. Vi ønsker å måle Travelopment sin suksess med en reproduksjonsrate på over 1. R>1. Altså at hver bruker av tjenesten skal spre ordet til mer enn en ny kunde.
28. At det kommer til å bli dyrere å reise. På kort sikt får vi nok en dupp i prisene, men småskala er dyrere enn volum. Det går rett og slett ikke an å drive smått og bærekraftig over tid med de lave prisene vi har i dag.
29. At de som jobber med reiseliv begynner å skape tettere forhold med kundene. 2021 blir definitivt et år der vi ser nye modeller som flere abonnementsbaserte tjenester i reiselivet. Noen flyselskaper og hotellkjeder er i gang. Noen agenter. Det er smart, så det blir mer av dette.
30. At 2021 sannsynligvis blir hardere enn 2020 for mange. Dessverre, men når man ikke har mer å tære på blir det tøft.
31. At de som skaper reell verdi for kundene vil klare seg best. Slik er det alltid, men nå er det buyers market.
32. At det finnes så mye vilje til samarbeid. Samarbeid er faktisk helt essensielt for å komme seg gjennom dette. Styrk nettverket, skryt av naboen.
33. At de som var vare på laget sitt ser ut til å klare seg best. Ingen klarer å gjøre alt alene. Sørg for at dine kolleger har det bra.
34. At hvis man ikke går utenfor komfortsonen lærer man heller ingenting. Du kan ikke bygge fremtiden med fortidens løsninger, og du har jobbet hardt for å være komfortabel. Sannsynligvis fungerer det ikke lenger. Nå må du gjøre ting du ellers ikke ville gjort.
35. At det fortsatt ikke har noen hensikt å synes synd på seg selv. Det er menneskelig, men det hjelper ingen.
36. At feilaktig informasjon kommer raskt. Det hjelper ikke at visse statsledere drar lasset.
37. At verden faktisk kan bli kvitt Donald Trump. Det er viktig. Også for reiselivet.
38. At kvinnelige statsledere gjør det best. Det gjelder i mange andre sammenhenger også, har jeg inntrykk av.
39. At alle land reagerer langt mer forskjellig enn man skulle tro. Jeg leste akkurat at verden har sett på Norden som ett, men under Corona har håndteringen vært så forskjellig at både forskere og tv-team har fattet interesse.
40. At folk er redd for vaksiner. Det hender nok at folk får bivirkninger. Men like fullt er vaksiner en av menneskehetens største suksesshistorier. Sjelden har det blitt mobilisert slik som nå.
41. At konspirasjonsteorier kommer raskere enn noensinne og at de som er i mot noe ofte er i mot flere ting. I helga stod en gjeng med røde luer utenfor Stortinget og demonstrerte mot tiltakene. De protesterte egentlig like mye mot 5G nettet og de som dro i gang var forøvrig også i ledere i SIAN. Litt blanda drops nå som ytre høyre har inntatt alternativbevegelsen.
42. At sterkt fokus på sikkerhet vil være essensielt for reiselivsaktører fremover. Ikke overraskende, men du må huske det.
43. At våre kunder vil ha sterkere fokus på hygiene. Vi har lært hvordan nå, men husk at det ikke nødvendigvis passer inn i markedsføringen. (Ser mange bruker det aktivt). Bruk det heller i dialogen med kundene.
44. At man må ha en kriseplan. Man er naiv om man tror man klarer seg uten en plan. De nye protokollene er her for å bli.
45. At mange sverger til kortsiktige løsninger. Dette er vel heller ikke overraskende, man tar de livbøyene man får. Men det er samtidig viktigere enn noen sinne å ha fokus på målet.
46. At naturen kan gjøre comeback når vi reduserer volum. Det er mildt sagt rørende og fascinerende å se bildene fra flere steder i verden.
47. At folk er klare til å reise igjen så fort de får lov og kan. Vi har jo allerede sett at den minste antydning til åpning gjør at folk booker.
48. At masseturismen er langt fra er død. Charter o.l. står fortsatt sterkt. Det er mest praktisk.
49. At mange folk er mere redd for å tape penger og for tiltak som karantene enn for helsen.
50. At vi heller ikke er ferdige med overturisme. Det virker ikke som viljen er stor nok enda. Men heldigvis tar mange steder ansvar. Look to Thailand.
51. At man må fokusere på styrkene i krisetider. Ved å få denne pausen så jeg hvor mange baller vi hadde i luften. Covid har hjulpet oss å fokusere. Det har gitt effekt.
52. At dette er faktisk tidenes mulighet for å skape innovasjon i reiselivet. Never let a good crisis go to waste, som han sa, Winston Churchill
53. At flyselskap er dårlige betalere. Det var kanskje ikke overraskende, men nå er det slått fast.
54. At det går an å forandre flybransjen. Covid har tvunget flyselskaper til å ta grep. F.eks har Norwegian forpliktet seg til å redusere utslipp med 45% innen 2030 og United Airlines vil bli karbonnøytrale uten å kjøpe klimakvoter innen 2050. Norwegian er kanskje konkurs før sommeren og det er selvsagt for lite og for sent, men det viser om ikke annet at de kan når de må.
55. At reisegarantifondet har gått ut på dato. Første gang jeg prøvde å sette meg inn i Reisegarantifondet hevet jeg et øyenbryn eller to, det gjør jeg fortsatt. Nå virker det som grep kommer til å bli tatt.
56. At alle må finne en bedre løsning for refundering. Det kan ikke være slik at noen må ta støyten.
57. At fleksibel booking og avbestilling kommer til å være svært viktig. Jeg tror ikke man kommer utenom, det vil være svært vanskelig å få kundene til å sette inn store depositum eller forhåndsbetale fremover.
58. At reiseforsikringer må moderniseres. Endringene kommer snart på løpende bånd, alt som ikke funker har blitt synlig.
59. At gjenoppbygging er et felles og regionalt ansvar. Her er det alle mann til pumpene som gjelder. Fin anledning til å ta posisjon forøvrig.
60. At advarsler bør tas på alvor. Jeg tror ikke noen vil ignorere det som hender i Kina eller andre steder på samme måte igjen.
61. At det er mye fornektelse i reiselivsbransjen. Vi hører dårlige nyheter, vi leser dårlige nyheter, det kommer restriksjoner. Folk tror det ikke. Vi trodde ikke på korona og mange tror enda ikke på klimakrise. Oppsiktsvekkende.
62. At det ikke er noen presedens, bare prinsipper og moral. Når det drar seg til så mister kjørereglene sin betydning og ingen vet helt hva og hvorfor.
63. At å bremse ikke er det samme som å stoppe. Selv om verden går saktere så går det fortsatt fremover. Men kanskje i en annen retning.
64. At markedet husker. Dette er ikke noe jeg lærte i fjor, men dette året har definitivt fått meg til å reflektere mer. Den måten selskapene har håndtert kundene på i år vil avgjøre om de vil bruke deg igjen. Det er helt sikkert.
65. At politikere flest ikke vet mye om reiseliv. I alle fall i forhold til andre bransjer. Det ser man på tiltakene som har kommet. Ære være de som har tatt dialogen.
66. At alle mener de kan mye om reiseliv, fordi alle har vært på en reise selv.
67. At det finnes noe som heter Virke Reiseliv. Fra å være anonyme snipere har de kommet opp av skyttergravene og kjemper i frontlinjen.
68. At jeg forstår enda mindre av NHO reiseliv etter at vi meldte oss inn. Forklar meg gjerne. Jeg tror de gjør mye bra.
69. At det finnes en ting som heter travel bubbles. Men har det egentlig fungert?
70. At søvn ikke er oppskrytt. Jeg har alltid tenkt at jeg kunne klare meg på 5-6 timer. Det kan man, men fungerer nok bedre med mer søvn.
71. At det finnes penger til investeringer der ute. Det er spennende å følge med på hvor mange som satser nå.
72. At evnen til tilpasning er god. Dette året har reiselivet funnet opp seg selv på nytt, selv om ikke alle velger å være med.
73. At vi må bruke alt vi har lært til å håndtere nye kriser. Det kommer nye utfordringer. Det er i storm man lærer å seire. For eksempel blir klimakrisen blir mye større enn dette, om den ikke allerede er det.
74. At det fortsatt er farlig å satse alt på ett kort. Fokus er viktig, men vi har lært at det benet kan forsvinne på få uker.
75. At regenerativ turisme er på alles lepper. Det virker som stadig flere ikke er fornøyd med utviklingen og at bærekraft alene ikke lenger er målet. Nå vil vi bruke turisme til å forbedre destinasjonene. Bra!
76. At Covid 19 ristet mange skjeletter ut av skapet. Jaggu har det kommet frem mye rart underveis. For eksempel hotellinvestorer som lever livet på første klasse og beleilig nok “går konkurs” under corona.
77. At det finnes nok kjipinger som prøver å utnytte situasjonen. Folk som lurer til seg støtte på bekostning av andre for eksempel.
78. At cruisenæringen har langt mindre skrupler enn først antatt. Det moralske kompasset har ikke fått plass ombord i mange av de store skipene.
79. At det siste stedet du vil være under en pandemi er ombord i et cruiseskip. Jeg misunner ikke den gjengen som var stuck ombord i vår.
80. At det er ufattelige forskjeller på toppledelse og de på gulvet i mange selskaper.
81. At enkelte flyselskaper som f.eks Qantas gjør alt for penger. Det er helt ufattelig å lansere flyturer med start og landing på samme sted midt i en stor klimakrise.
82. At man bør være svært nøye med valg av tilbyder. Jeg tror at karma vil bite de som har behandlet kunder og samarbeidspartnere dårlig i 2020. Det er sånn det skal være.
83. At mange destinasjoner fortsatt henter inspirasjon fra 80 tallet. Høyfjellshotell og gondoler er igjen i vinden. Jeg er usikker på hvor lurt det er.
84. At det fortsatt er mest innovasjon blant private aktører.
85. At offentlige initiativ fortsatt sjelden blir suksess. Pandemien har ikke klart å endre på det.
86. At man må strekke fleksibiliteten sin. Å holde på gamle måter å drive forretning på grunn av endring er uholdbart, selv om disse måtene hadde vært vellykkede historisk; bare fleksible organisasjoner vil trives under kaotiske omstendigheter og den “nye normalen”.
87. At det finnes en noe som heter “den nye normalen”. Tiden vil vise hva og hvordan, men det er vel ikke tvil om at verden blir annerledes.
88. At vi ikke vil tilbake til den gamle normalen. Det var jo den som var problemet.
89. At ingen arrangementer er for store til å avlyses timer i forveien. Den første gangen jeg virkelig skjønte at dette er stort, var da hundretusenvis av deltakere på ITB ble informert om avlysningen.
90. At man ikke trenger å være redd for å snakke om våre hårete mål. De er like realistiske som små.Setter du store mål så oppfører du deg også som en som gjør det.
91. At det er ingen grenser for hvor mye informasjon som finnes. Det betyr også at det er veldig mye feil og misledende informasjon.
92. At ingen former for markedsføring er døde. Hvor ofte hører vi ikke at SEO er død, annonser er funker ikke osv. Det stemmer aldri. Forskjellige ting passer til forskjellige anledninger og hver enkelt bedrift må finne en kombinasjon som fungerer for seg.
93. At det finnes veldig mange eksperter der ute som selger keiserens nye klær til lettlurte reiselivsbedrifter. Det er så mye rare ting som folk sier du må ha. Du må ikke ha noe som helst. Du trenger et bra konsept og tydelig kommunikasjon.
94. At det er mange reiselivsbedrifter som har kjøpt og kjøper keiserens nye klær. Det finnes faktisk folk som kjøper nettsider til en månedspris på flere tusen kroner, eller som betaler dyrt for å få satt opp gratis tjenester. Det skal ikke så veldig mye research til for å unngå tabber. Ha som nyttårsforsett at du skal være litt kritisk selv om det lokale IT firmaet er både hyggelig og flinke.
95. At OTA’er har håndtert kundebehandling bedre enn de fleste andre under Corona.. Husk at en OTA ser på kunden som en langtidsinvestering og derfor “eier” de også kundene dine og vil behandle disse bedre enn deg. Hva vil du gjøre med det fremover?
96. At AirBnB kommer til å være verdens største reiselivsaktør i årene som kommer. Lært og lært fru Blom, forstått passer vel bedre. AirBnB før og etter børsnotering vil antagelig se ut som to helt forskjellige selskaper. Jeg tror de vil dominere i flere vertikaler.
97. At det er en stor oppkjøpsfest innen traveltech. Vet du egentlig hvem som eier de forskjellige tjenestene? Det begynner å bli mye makt på noen få aktører nå.
98. At små bedrifter kan kjempe mot store.
99. At alt kan snu over natta også for oss. Med Nanook har vi kalkulert med å nå et visst volum og minimal cut fra hver booking. Da har det ikke så mye å si om man mister litt underveis, men samtidig tenkt at det er umulig å miste alle siden vi opererer i hele verden. Jeg tok feil. Vi klarte å miste alle.
100. At vi også kan snu over natta. Vi tapte alle inntekter, men kunne trykke på pauseknappen med Nanook og legge alt fokus på vårt sideprosjekt Travelopment. Ideene vi hadde lekt med og testet, ble plutselig ekstra aktuelle under Covid. For oss var det gull verdt å ha flere bein å stå på. Vi vil hjelpe små lokale reiselivstilbydere i kampen mot internasjonale aktører, og det er jo flere måter å løse det samme problemet på.

Jeg avslutter med dette sitatet fra Yuval Harari. “History is not the study of past. History is the study of change.”

Godt nytt år