Fremtidsscenarioer har under Covid-19 gått fra å være årlige rapporter til å bli en jevn strøm med kreative historier om en ny og annerledes post-apokalyptisk reiselivsverden. Det spriker i alle retninger, mens noen prognoser går igjen blant flere mer eller mindre anerkjente kilder, kjører andre eksperter egne løp.

Hvor hentes egentlig informasjonen deres fra? Vi har jo ingen sikre referansepunkter for dataene. Vi vet ikke hva som skjer neste uke eller senere i år og neste år. Vi vet ikke en gang hva som skjer i verden akkurat nå. Først når restriksjonene gradvis løsner kan vi begynne å finne mønstre. Det kan ta uker og det kan ta måneder. Alt vi har nå er basert på tidligere erfaringer, personlige meninger og i noen tilfeller eksempler fra andre land, slik som at forretningsreiser i Kina allerede har kommet opp på et relativt høyt nivå igjen.

Problemet er ikke at man prøver å se inn i fremtiden, snarere tvert i mot. Jeg vet like lite som alle andre, leser alt jeg kommer over og prøver også til stadighet å spå. Problemet oppstår når man baserer avgjørelsene sine på slike spådommer og rapporter. Når vi navigerer i ukjent farvann, så trenger vi noen til å lose oss, men akkurat dette farvannet er like ukjent for losen som for oss. Om jeg skulle prøvd å navigere et skip etter stjernene så ville jeg foretrukket råd fra en astronom fremfor en astrolog, og akkurat nå er de grensene ganske uklare. Det er for tidlig og kan føre oss i helt feil retning.

Feil data + feil data = feil data x 2

Vi ser at mange baserer seg på spørreundersøkelser og intervjuer med tilbydere og operatører. Hvilke tall har de? Fjorårstallene? Avbestillinger? Magefølelse? De reisende blir spurt om når de reiser igjen og hvor. Hvordan skal de kunne vite dette? Kanskje spør de en venn som er økonom eller kollega som reiser mye, kanskje leser de aviser eller søker på internett. Det er så uendelig mange ting som påvirker disse svarene, men alt blir bare gjetting, fordi det er kun atferd og reiser de faktisk gjør som kan gi et ordentlig svar. Slike svar får vi ikke på en stund.

Frem til vi får noe konkret kan vi selvsagt studere hva reisende har gjort og hvilke trender som var gjeldende før februar. I en stabil verden vil historiske data være nyttig som indikator, men nå vet vi ikke engang hvordan en stabil verden vil se ut.

La oss heller svare/gjette for kundene, så er vi ferdig med det. De reiser når de får lov, når grenser og transport er åpnet igjen, når det føles trygt både helsemessig og økonomisk. Den største frykten er forresten frykten for å tape penger. Når de har råd til å reise, reiser de dit de har mest lyst basert på alle emosjonelle og praktiske erfaringer de gjør frem til de booker. De som liker å reise til Spania, vil nok helst fortsette å reise til Spania. På Google trends kan man se at søk på Spania Januar 2021 har økt med 2000%. Det lover bra for Spania. Sol er fortsatt populært. Kanskje har også andre destinasjoner klart å bygge tillit underveis i krisen. Det jobbes hardt. Jeg leste akkurat at IN i Italia melder om en fin utvikling for norgesferie med nordlys. Nordlys får man ikke i Spania.

Alle spådommer har en agenda

Under mine studiedager lærte vi om den medieskapte virkeligheten. Mange prognoser er laget med tall og antagelser som passer inn i virkeligheten til de som lager dem og farget av det de tror og den konteksten de befinner seg i. Derfor må alt tas med en klype salt, og man må tenke over avsenderens utgangspunkt. Jeg har min agenda, du har din agenda og andre har sin. En turoperatør vil gjerne ønske å roe gemyttene, sørge for tillit, spre håp og begrense skadene. Kanskje vil de også lokke frem mer nødhjelp fra myndigheter?

Ekspertene har et renomme å ta vare på og de er opptatt av å bruke riktige data, derfor tenker de nøye og lenge før de gir sine analyser til offentligheten. Problemet er at (med unntak av noen små tall fra Kina) så har man FORTSATT INGEN data å forholde seg til. Vi har ikke vært gjennom en slik nedstenging før, og vi har ikke vært i 2020 før. Dessverre er det også slik at tallene de tryller frem fra kundeundersøkelser og andre eksperter heller ikke stemmer. Det er umulig.

Tall kan flyttes og brukes som man vil. Fake news er kanskje det mest brukte nyordet de siste årene og vår kjære Donald er alltid et godt eksempel. Han sa i slutten på februar at det ikke kom til å bli noen døde i USA og få uker senere sier han at å holde landet under 200 000 dødsfall i nær fremtid vil være en ekstrem prestasjon fra ham. Her har han bevisst lagt dødsprognosene så høyt at han på kort sikt «overpresterer». På den måten skremmer man nok også folk til å følge reglene. Dette ga antagelig en effekt, men du kan ikke bruke kunstig høye tall til å spå fremtiden. Dere skjønner. 

Geografi og demografi

Det som gjelder for noen gjelder ikke for andre. Spådommer fra amerikanske konsulentselskaper eller medier er laget i USA, en nasjon med mange innbyggere. De har også en veldig høy andel innenlandsreising og kan klare seg bra uavhengig av internasjonale turister. Vi kan ikke sammenligne Norge og USA. Hva med Emiratene og Singapore? Tror noen at de kommer til å reise innenlands? Kanskje til et hotell på andre siden av byen? Det finnes nok grunner til å tro at de drar ut i verden så fort de kan. 

Effekten vil være forskjellig ut fra hva slags segment du retter deg mot. Våre myndigheter har andre tiltak og restriksjoner enn andre land, og reisemønstrene til og fra Norge er annerledes. Vårt reiseliv har mer hjelp enn andre land. Det vil gjøre oss bedre rustet. Hvert eneste produkt vil rammes på forskjellig måte. En som holder kajakk-kurs vil kanskje lettere kunne fokusere på lokale kunder enn en som baserer seg på fisketurisme.

Når glasskulen til ekspertene sier at du må glemme 2020 eller forvente 50% i 2021 så forteller heller ikke det nødvendigvis sannheten. Det er bare gjetting, som i verste fall bidrar til å knuse motivasjon. Kanskje blir det verre, kanskje blir det bedre. Vær forberedt på worst case, men gi for all del ikke opp businessen din basert på andres predikasjoner. De vet like lite som du. Ha alltid i bakhodet hvem som er avsender og husk at et tverrsnitt av spådommer vil ha større sannsynlighet for å treffe.

Hvis jeg skal gå en tur i nærheten av der jeg bor, så sjekker jeg været fra vinduet. Skal jeg på en lengre tur, så sjekker jeg værmeldingen, og skal jeg reise langt gjør jeg gjerne undersøkelser fra flere kilder. Jeg stoler ikke blindt på den første Snåsa-mannen som gir meg råd eller at noen forteller hvordan været var da de var der i fjor.

The butterfly effect

Selv om vi har hatt kriser før, så har vi aldri sett en tilsvarerende global nedstegning av samfunnet. Det er kanskje ikke alt som er unikt nå, men det må likevel kunne kalles et fullstendig kaos. Det finnes også verktøy for å håndtere slikt. Kaos-teorier beskriver butterfly-effekten, hvordan små hendelser kan ha enorme og uforutsigbare konsekvenser. En sommerfugls vingeslag kan potensielt bli til en orkan flere uker senere. De virkelige effektene av Covid-19 vil vi kanskje ikke kunne se før om 10-15 år, om ikke lengre.

Coronaviruset fortoner seg så langt mer som et jordskjelv, i alle fall mer enn en sommerfuglvinge. Etter jordskjelv kommer gjerne etterskjelv. Nedstengning av samfunnet og påfølgende resesjon er et potensielt etterskjelv som kan ramme med uant tyngde og kraft. Det ligger i menneskets natur å ønske en tydelig retning videre. Vi trenger ledere, spådommer og tiltak, og vi omfavner alt som kommer nå. Vi går i flokk. Alle flokkene går ikke nødvendigvis i samme retning, men vi trenger å samles om noe, et fellesskap og noen som støtter meningene våre.

Det er ikke feil å stå samlet, det er både viktig og riktig. Men det er også viktig å være observant og ikke kaste seg på den første livbåten som kommer drivende.

Vi kan jo bare satse alt på kortreist moro

Et eksempel på hvordan reiselivet går i flokk er det massive fokuset på lokalmarkedet og kortreiste kunder. Lokalt er bra og bærekraftig for klimaet, men samtidig mye vanskeligere enn folk tror. De som gjør det best i lokalmarkedet har også brukt år på å forstå kundene. Vi snakker om å forandre flere år med tilpasning til segmenter og utenlandske marked. Nå skal alle hive seg på, og konkurransen blir større enn markedet. Det er ikke bare å forandre markedsføring og tenke at kundene kommer for det samme produktet. Du må kanskje endre både produktene, markedsføring og distribusjon. Hvordan blir det da hvis de utenlandske begynner å banke på døren igjen? For mange er kanskje ikke lokalmarkedet et alternativ. Noen opplevelser passer rett og slett ikke til lokale kunder. Du må i så fall gjøre endringer.

Norge er allerede det klart største markedet i Norge. Det betyr at selv om man har et potensiale for vekst, så er det naturlig begrenset. Det er ikke så mange av oss, selv om vi liker å bruke penger på reise. Men hvor mye vil vi bruke lokalt og hvor mye har vi? Kan bransjen klare seg på lokale og virtuelle opplevelser?

Hvis man ser for seg å hente store andeler av SYDENTURISTENE™ så kan det bli utfordrende. Segmentet har en stor driver som heter sol og varme, noe vi for så vidt opplever med ujevne mellomrom, men som det er vanskelig å konkurrere på. Det er kanskje også vanskelig å hente så mye fra storbyferier eller sportsarrangementer. Mange av de som reiser på aktivitetsferier utenlands er allerede aktive i Norge.

Det er selvsagt ingen grunn til at man ikke skal kunne oppleve økning. Med endring av markedsføring og videre restriksjoner er alt lagt til rette for økning av lokale kunder. Jeg TROR likevel at det kan bli utfordrende for mange aktivitetstilbydere. Det ER en høyere terskel for å kjøpe guidede turer på hjemmebane. Man bør i alle fall ha alternative inntektskilder, og glem for all del ikke nabolandene.

Det er nok mulig å fylle opp hotellrommene i et lokalt marked om man gjør noen grep. Det betyr ikke at det er enkelt, og vi ser allerede at mange dumper priser for å få omsetning. Dette er en skummel utvikling i en marginal bransje. Det blir interessant å se hvilke strategier som brukes for å komme opp igjen. Jeg gjetter at prisene på hotell og overnatting forblir lavere og jeg tror at mye av marginene kan hentes inn på å levere bedre produkter og opplevelser rundt overnattingen. Dette forsterker noen trender vi så før Corona.

Så hva skal man gjøre, skal man legge seg ned, eller slå ut håret og stikke bort et sted

Man kan fokusere på fremtiden selv om man ikke vet hva den bringer. Den kunnskapen du har vil være viktig, men du og alle andre trenger evnen til tilpasning. Uansett om vi vet lite så kan vi være enig om at vi står overfor massive endringer. Det gjorde vi allerede før Corona. Jeg blir trist når noen må legge ned, men det kan også bety en ny start. Man lærer uansett mer enn man kunne før krisen, og får man i tillegg kunnskap om å navigere i ukjent terreng så er man bedre rustet. Man må rigge seg for å være mer fleksibel. You can´t fight the waves, but you can learn how to surf.

Du lærer ikke å seile på godværsdager. Har du kapasitet, tid og mulighet så bør du omfavne denne situasjonen med begge hender. Gjør alt du kan for å lære å seile stormen av i ukjent og farlig farvann. Lær bedre kommunikasjon, mer effektive prosesser og økt kompetanse. Les bøker, bli digital, bli smartere. Innovasjon Norge og mange andre tilbyr gratis online kurs nå. Benytt sjansen, vær kreativ og nysgjerrig.

PS: Er det lov å si at man bør fokusere mer på hva man selv kan gjøre enn å kritisere myndigheter og vente på at andre skal kaste en livline? Det er i alle fall slik vi har valgt å forholde oss til null inntekter i overskuelig fremtid. Bare jeg kan gjøre noe med min situasjon. Vi er privilegerte og bor i et land som hjelper oss. Alt som blir gjort er ikke perfekt, myndighetene opererer også i ukjent farvann og gjør feil. Man kan f.eks få de som er permittert ut i jobb i stedet for å være nektet å jobbe. Men husk også at livliner i form av redningspakker er en nødløsning. De hjelper deg ikke å svømme.

At the end of the storm is a golden sky

Som mange andre har jeg også tanker om fremtiden. Men dette er kanskje mest basert på håp. Hva ønsker jeg, hva frykter jeg. Uansett hva man ønsker, så vil også handlingene og grepene man tar underveis påvirke situasjonen. Jeg skrev i et annet innlegg at dette er tidenes mulighet til å definere fremtidens reiseliv. Det står jeg for. 100%.

Det vi gjør nå vil ha stor betydning for alt som skjer i etterkant. Derfor bør kanskje fokus være på hvordan ser du for deg verden etter krisen. Kan vi som har reiselivsbedrifter skape vår egen fremtid? Kan vi bidra til at verden blir et bedre sted?

Jeg er en av de mange som jobber for og drømmer om et mer bærekraftig reiseliv. Jeg er også glad i å skrive. Og om 10 år skal jeg skrive et innlegg om hva som hendte under Corona-krisen og perioden etter.

Jeg håper det vil komme frem at selv om mange fikk det tøft, så kom det nye og spennende konsepter ut av krisen. De nye OTA-ene som dukket opp ble også drivere for lokal verdiskapning og spilte på lag med sine partnere. Faktisk så fikk hele bransjen et velrettet spark i riktig retning.

Endelig tok man bærekraft på alvor. Alle så nemlig med egne øyne hvor godt planeten vår hadde av en luftepause, og ble inspirert av ren luft og harmonisk samspill med naturen. Vi ble også lykkeligere når tempoet ble skrudd ned. Dette lærte oss at vi kan jobbe og leve annerledes.

De lokale operatørene og tilbyderne hadde brukt tiden på å øke sin kunnskap, bli mer profesjonelle og bedre rustet for fremtidige kriser. Ved hjelp av teknologi kunne de formidle sine lokale historier på en bedre måte, noe som førte til større verdiskapning fra hver turist. Corona-vendepunktet vil alltid bli husket for å løse problemer med overturisme, utslipp og marginal lokal verdiskapning. Det virker som vi trengte en usynlig hjelper, når vi ikke klarte å løse det selv. Vi lot endelig sårbare områder være i fred og formidlet fra trygg avstand med digitale hjelpemidler.

Vi lærte at når noe går i feil retning, så kan man faktisk endre det. Både lokalt og globalt. Reiseliv er viktig for samfunnet og påvirker livet til milliarder av mennesker. 2020 var det året da vi nullstilte oss for å bygge fremtidens reiseliv, på den planeten vi ønsket å gi videre til våre barn.

Butterfly-effekten gjelder i like stor grad for hva vi velger å bruke mulighetene til, og nå kan vi definere vår egen fremtid og spre positive ringvirkninger for de som kommer etter oss.