Reiseliv handler om å se verden, å bli inspirert av andre kulturer og naturopplevelser. Det store spørsmålet er hva slags verden vi ønsker og kommer til å se fremover. Menneskenes rovdrift på naturen har nådd et omfang som egentlig er umulig å ta innover seg og den verden vi kjenner blir forandret av det.

Samtidig som verdenssamfunnet og turistaktører er i knestående på grunn av et virus, ironisk nok overført til mennesker fra ville dyr, befinner verden seg også midt i tre enorme miljøkriser skapt av mennesker. Den første og mest prekære er klimaendringer og global oppvarming. Den andre er den enorme masseutryddelsen av biologisk mangfold, antallet ville dyr på jorden er halvert på 50 år. Den tredje krisen er mega-forurensning av land, luft og vann. Vi har for eksempel et hav fylt med søppel og mikroplast som blir endel av den marine matsyklusen og til slutt ender den opp i magen vår. Disse globale krisene mye større trusler for menneskeheten og planeten enn Covid-19, og de kan også få mye større konsekvenser for turisme.

Vi ønsker gjennom flere artikler å gå litt i dybden på utfordringer for verdenssamfunnet, hvordan det henger sammen med reiseliv, hvordan det påvirker oss som er reiselivsaktører og ikke minst hva vi kan bidra med.

I denne artikkelen vil jeg fokusere på klimaendringer. Opp mot 8% (!) av de globale klimagassutslippene kan relateres til reiseliv, og å drive med reiseliv kan dessverre aldri forsvares 100% fra et klimaperspektiv. Reiseliv har samtidig veldig mange andre positive effekter for samfunnet og hver ellevte person som har en jobb har den jobben på grunn av reiseliv. Reiseliv er viktig (og her kan du lese hvordan), men enda viktigere er det at vi i bransjen tar vårt ansvar på alvor og hjelper verdenssamfunnet å bli mer bærekraftig. FNs bærekraftsmål er en bra standard å rette seg etter.

Vi håper at disse artiklene og ikke minst våre kurs kan bidra til at flere blir litt flinkere. Hvis vi forstår avtrykket vi etterlater på kloden, kan vi også begynne å plassere føttene våre annerledes.

Først: Hva er egentlig greia med klimaendringer og global oppvarming

De aller fleste klimaforskerne i verden er enige om at klimaet på jorda er i ferd med å endre seg på grunn av menneskers klimagassutslipp. Men hva er egentlig klimaendringer og klimagassutslipp?

Først og fremst må vi skille mellom vær og klima. Når noen sier at de ikke tror på global oppvarming fordi det har vært en kald sommer så er det været de referer til. Været er det du ser ut av vinduet hver dag, mens klima er et gjennomsnitt av været over tid. Det går ikke an å se at klimaet endrer seg fra dag til dag. Man må måle endringer over år og tiår.

Vi vet at klimaet på jorda har endret seg de siste hundreårene fordi det er gjort regelmessige målinger av for eksempel temperatur, ismengde, nedbør og pH-verdi i havet. Vi vet også at endringene vil fortsette i årene som kommer.

Dette er noen av observasjonene forskere har gjort:

Global oppvarming. Gjennomsnittstemperaturen på jorda er høyere nå enn den har vært før. Hvert av de siste tre tiårene har vært varmere enn det forrige. I årene som kommer vil oppvarmingen bli raskere og kraftigere jo lengre nord du kommer. Den får aller størst effekt i Arktis på grunn av smeltende snø og is.

Havet stiger og blir samtidig surere. Når isbreer smelter og temperaturen i havet øker, fører dette til at havet stiger raskere enn tidligere. Havet har også den egenskapen at det fanger Co2. Rundt 20% av CO2 utslippene blir lagret i havet i stedet for å slippes ut i atmosfæren, og derfor kan man si at havet bidrar til å forebygge temperaturøkning. Dessverre fører dette også til at havet får lavere pH-verdi. Havet har blitt hele 26% surere og konsekvensen av surere hav er lavere evne til å fange CO2 og naturmangfoldet i havet blir svekket. Du kan nok tenke deg hvor tragisk dette er for land som Maldivene eller i Danmark og Norge for den saks skyld.

I løpet av de siste 20 årene har isbreer over hele verden minket i størrelse. Isen på Grønland, sjøisen i Arktis, snødekket på nordlige halvkule og isen i Antarktis blir mindre og mindre. Også temperaturen i permafrosten har blitt høyere over hele verden.

Det blir mer ekstremvær og nedbørsmønstre endres på grunn av klimaendringer. Noen områder vil oppleve mindre nedbør, mens andre vil oppleve en økning i regn og snø. Vi kan forvente mer ekstremnedbør i Norden, mens på verdensbasis vil naturkatastrofer og ekstremvær komme stadig oftere.

Hvordan bidrar dette til at klimaet endrer seg?

Rundt jorda har vi som kjent et luftlag, atmosfæren. Dette luftlaget beskytter oss mot stråling, partikler fra verdensrommet og det bidrar til at kloden vår har en levelig temperatur. Drivhuseffekten er atmosfærens evne til å slippe gjennom sollys og holde på varmen, uten denne hadde gjennomsnittstemperaturen vært rundt 18 grader. Drivhuseffekten blir regulert av såkalte drivhusgasser. Vanndamp, Karbondioksid, Ozon, Lystgass, Metan og klorfluorkarboner.

Klimaet er i endring fordi det slippes ut mer drivhusgass i atmosfæren enn det som er naturlig. De økte utslippene av klimagasser skyldes oss mennesker. Våre vanligste energikilder er såkalte «fossile brensler», som kull, gass eller olje. I fossile brensler finnes stoffet karbon. Dette stoffet frigjøres og slippes ut i atmosfæren som CO2 når det forbrennes.

CO2 inngår i et komplekst, globalt kretsløp, kalt karbonkretsløpet, der CO2 blir sluppet ut, og fanget opp av for eksempel hav, tundra og skog. Det naturlige karbonkretsløpet er i balanse. Problemet oppstår når menneskers utslipp av drivhusgasser kommer i tillegg til de naturlige utslippene.  Da blir det sluppet ut mer enn det naturen greier å fange opp, og drivhuseffekten forsterkes.

Ubalansen mellom frigivelse ved forbrenning på den ene siden og opptak i havet og i jordoverflatens biosfære, er altså årsaken til netto-økningen av CO2 i atmosfæren. Det blir sluppet ut mer enn naturen greier å fange opp. Denne ubalansen bidrar til at mindre varme slipper ut gjennom atmosfæren. Dermed blir kloden varmere enn den ville ha vært uten gassen, og klimaet endrer seg.

For hver enkelt grad som planeten vår varmes opp vil det være 7% mer fuktighet i atmosfæren. For alle som kjenner vannets kretsløp betyr dette også at elver, hav og innsjøer har 7% mindre fuktighet, mens vi vil få 7% mere ekstremvær. Direkte effekter av dette er stormer, flom, alvorlige tørke, høyere risiko for brann og ekstrem varme som igjen fører til tap av dyreliv og avlinger for eksempel.

Hvordan kan vi stoppe klimaendringene?

Verdens fremste forskere er enige om at klimaendringene vil bli umulige å kontrollere hvis temperaturen i år 2100 er mer enn 2 grader varmere enn den var i 1850. Derfor har de i de internasjonale klimaforhandlingene blitt enige om å begrense temperaturstigningen mellom 1850 og 2100 til 2 grader. Dette kalles også togradersmålet. I Parisavtalen, der man satt opp bærekraftsmålene, står det at verdens land skal forsøke å begrense temperaturstigningen enda mer, til 1,5 grader.

Å stanse klimaendringene kan bare gjøres ved å slippe ut mye mindre klimagasser enn vi gjør i dag. I tillegg til reduksjon av utslipp må vi også finne gode måter å fjerne CO2 fra atmosfæren. Dette kalles karbonfangst, eller karbonlagring. Menneskeheten har god oversikt over hvor mye klimagass som allerede er sluppet ut i atmosfæren, og hvor mye som kan slippes ut før temperaturen vil stige med mer enn to grader. Det betyr at vi vet hvor mye klimagass verden til sammen har igjen på det såkalte «karbonbudsjettet».

Det er mulig å nå togradersmålet om alle verdens land bretter opp ermene og reduserer sine utslipp med en gang. Det er derfor klimaendringene regnes som den mest prekære miljøkrisen. Vi må handle umiddelbart. Det innebærer i aller høyeste grad oss som driver med reiseliv.

Vi i reiselivsbransjen er nemlig noen av de verste klimaverstingene. La oss se litt på hvorfor.

Reiselivets karbonavtrykk

Reiselivsnæringen er ansvarlig for rundt 5-8% av de globale utslippene. Halvparten av denne andelen kommer fra transport, hovedsakelig lufttransport, og den andre halvparten kommer blant annet fra overnatting og mat. Det er grunn til å tro at utslippene fra reiselivet vil fortsette å vokse, selv om Covid-19 har bremset det for en stund. Utviklingen har helt siden 50-tallet vært økende etter hvert som reiser har blitt både rimeligere og mer tilgjengelige og ikke minst som nye folkerike markeder, som Asia har vokst.

Hver eneste gang noen reiser frigjøres CO2 og andre klimagasser. Den viktigste reisemåten er ved å fly. Fly avgir drivhusgasser, først og fremst karbondioksid, fra å brenne drivstoff. Hver passasjers utslipp varierer fra flyvning til flyvning og påvirkes av faktorer som distanse, flytype og hvilken klasse man flyr på. For eksempel kan en reise med fly tur-retur Beijing-Oslo, første klasse, medfører utslipp på 8 tonn CO2. Dette er 4 ganger mer CO2 enn hva en gjennomsnitts-person i de fleste land i verden slipper ut i løpet av et helt år.

Et ting som overrasker mange når det gjelder flyreiser er at det er lavest utslipp per passasjer hos lavprisselskaper. Men jo mer man tenker på det, jo mer fornuftig virker det. De skal spare på alt og har gjerne fullere fly, lavere vekt o.l. Kontrasten til første klasse og enda verre, privatfly, er enorm. Det er altså ikke slik at høyere pris bør gi bedre samvittighet. Det er likevel slik at fly generelt er for lavt priset og miljøavgift på flyvninger er et godt grep for å regulere trafikken. På den måten vil høyere pris hjelpe på.

Selv om fly er den største årsaken til utslipp i reiselivet så har vi en lang vei å gå på andre områder også. Mat, overnatting, tog, båtturer, oppvarming og elektrisitet krever energi og medfører utslipp. Matavfall er f.eks. et enormt problem som er kraftig undervurdert klimamessig, og det er veldig bortkastet når man bruker energi på å produsere mat som ikke blir brukt.

På grunn av Covid-19 har verden som kjent en luftepause akkurat nå. Forhåpentligvis vil dette brukes som en katalysator for endring fremover. Jeg har likevel mine tvil siden de fleste strør om seg med flotte ord og vasker skipene og flyene med grønnmaling*, mens handlingene tilsier noe annet. Grønnvasking er misledende markedsføring der et produkt eller en virksomhet fremstilles som bedre enn den faktisk er i forhold til innvirkning på klima, natur og mennesker. Les litt om det her på grønnvaskingsplakaten.

Nok om det foreløpig.

Alle vet at det er viktig å redusere utslippene i turismen for å forhindre at jorden varmes opp. I følge parisavtalen har vi mindre enn 12 år på å gjøre en forskjell. Klimaendringer er også en av de største truslene mot stedene vi besøker. Ironisk nok er turisme ikke bare en bidragsyter til global oppvarming – turisme er også et offer for klimaendringene.

Både lokalsamfunn, naturressurser og reiselivsnæringen rammes av det som skjer

Konsekvenser for reiselivsnæringen

Som vi har kunnet se de siste årene, har de direkte virkningene av å varme opp planeten alvorlige konsekvenser for hele verden, men også konkrete konsekvenser for reiselivsnæringen. I fremtiden vil dette som sagt ha mye større innvirkning enn den fartsdumpen som vi kaller Covid-19 eller Corona-viruset, men vi ser jo allerede tydelig i praksis hvordan reiselivet påvirkes. Her er noen helt konkrete eksempler fra 2019:

Flom i Venezia

Venezia, også kjent som Italias Kristiansund, ble rammet av en av de alvorligste flommene i italiensk historie. Turistene som vasset med vann til knærne gjennom Markusplassen ble oversvømt hele 60 ganger. Flere stormer, stigende elver, tyngre nedbør gjør at Venezia sakte synker i havet.

Skogbrannene i Australia

I løpet av knappe seks måneder i slutten av fjoråret opplevde Australia en av de verste bushfire-sesongene gjennom tidene pga ekstrem tørke og skyhøye temperaturer. 10 millioner hektar endte opp som aske. Dyr og vegetasjon gikk tapt. Slike branner er en del av syklusen i Australia, men forskere advarer om at de kommer både kraftigere og mer hyppig med et varmere klima.

Hyppigere orkaner i Karibia.

Når havet blir varmere får vi flere orkaner, men høyt fuktighetsnivå i atmosfæren bremser dem også, noe som gjør at de treffer hardere enn noensinne. Folk dør, boliger og infrastruktur ødelegges. De karibiske øyene er også verdens mest turistavfengige destinasjoner. Mange av øyene kunne ikke ta i mot turister i lange perioder under gjenoppbyggingen fra orkanene.

Hetebølger i Europa

Sommeren 2019 opplevde Europa to ekstreme hetebølger med temperaturer som steg over 40 grader. Varme dager blir stadig varmere, og de kommer oftere. Hvor ofte ser vi ikke temperatur rekorder nå til dags? Her i landet er det også gjeldende om vinteren, noe som viser en tydelig temperaturøkning. Temperaturstigningen påvirker reisende. Ekstrem varme kan muligens være positivt for Norge som sommerdestinasjon, men i vårt store naboland syden risikerer man heteslag og dehydrering. Altså ikke positivt. Turoperatører må tilpasse seg en ny hverdag og justere rutene sine.

Varme vintere

Jeg er usikker på om vinter-destinasjonene i dalstrøka på Østlandet ønsker seg flere snøfattige vintere? Bare det at vi har så dårligere vintere at noen i det hele tatt har tenkt tanken på å lage en innendørs skihall i Norge får det til å grøsse nedover ryggen på meg. Skal skinasjonen Norge bli noe man leser om i arkivene, eller i beste fall være forbeholdt alpinisme i Nord og på Vestlandet? Nå som en notorisk toppturentusiast fra nordvestlandet bosatt på Østlandet (meg) endelig har kjøpt langrennski. Det vil selvsagt variere fra år til år, men klima er altså fortsatt ikke vær, og det er en kjensgjerning at vinteren har blitt kortere. Pengemaskinene i Alpene bør i alle fall se seg om etter andre måter å få inntekter. Helårsprodukter.

På tide å ta ansvar

Dette var noen få konkrete eksempler på hvordan klimaendringer har direkte innflytelse på reiselivsnæringen.

Som reiselivsaktører må vi derfor bidra til å stoppe, eller i det minste begrense utslippene våre og dermed bidra til å holde destinasjoner trygge og sunne for lokale og reisende. Alle som driver med reiseliv slipper direkte og indirekte ut en betydelig andel av CO2. Jo flere turoperatører som reduserer CO2-utslippene sine, jo mer kan vi faktisk redusere den globale oppvarmingen. Om ikke vårt felles ansvar er nok motivasjon så kanskje du motiveres av frykten for å miste jobb og inntekt. I tillegg bør det nevnes at for moderne konsumenter begynner bærekraft å bli et stadig viktigere aspekt når de velger hvem de handler fra.

Hold deg oppdatert på forskning, og hvordan selskapets virksomhet kan ha innvirkning på det som skjer. Tiltakene du gjør må baseres på vitenskap, og måles for å ha virkning. For å bli bedre må du først få oversikt og å måle karbonavtrykket ditt er en bra start. Det får du når du legger sammen all CO2 som du eller din bedrift står for. Du kan og bør minimere dette når du selv reiser og når du planlegger for andre. Det beste er å unngå fly, men om man må så er direkte-flyvninger bedre enn mellomlandinger.

Uansett hvor bærekraftige reisevanene dine er, vil det alltid være noen utslipp som ganske enkelt er uunngåelige.

Noen fordeler med å redusere fotavtrykket ditt er:

• Du bidrar til å begrense klimaendringene ved å bremse effektene
• Du gjør selskapet ditt klar for en fremtid med mindre CO2
• Du reduser driftskostnadene ved å redusere utgifter til transport, energi og avfall
• Du utvikler merkevarens anerkjennelse og troverdighet
• Du tiltrekker en ny generasjonen reisende som ønsker å gjøre en forskjell
• Du tiltrekker deg nye samarbeidspartnere
• Du føler deg bedre!

Når du er klar over karbonavtrykket ditt, kan du sette deg mål og handle derfra. Som turoperatør har du ikke bare utslipp på kontoret og fra forretningsreiser, men du er indirekte ansvarlig for alle utslipp fra reisende kunder. Å få innsikt i utslippene fra turer, aktiviteter og transport av produktene du selger er avgjørende for å gjøre en faktisk endring i det totale karbonavtrykket ditt.

Her er tre enkle steg å forholde seg til:

Steg 1: Mål og identifiser karbonavtrykket ditt

Steg 2: Gjør tiltak for å minimere karbonavtrykket ditt

Steg 3: Kompenser ditt gjenværende karbonavtrykk

Steg 1 Måling og identifisering av karbonavtrykket ditt

Det finnes en rekke gode kalkulatorer som hjelper deg, jeg vil bare forklare noen begreper først.

Kort sagt er karbonavtrykket ditt en beregning av alle klimagasser som frigjøres på grunn av din virksomhet. Alle aktivitetene du gjennomfører, direkte eller indirekte, slipper CO2 ut i atmosfæren vår. Bare når du har innsikt i utslippene dine og klarer å identifisere de største kildene, vil du kunne senke karbonavtrykket ditt og gjøre en varig endring i virksomheten din.

CO2e, eller karbondioksidekvivalent, er en standardmåleenhet for karbonavtrykk. Enkelte drivhusgasser har sterkere oppvarmingspotensiale enn CO2. Derfor omregnes utslippet av disse drivhusgassene til CO2-ekvivalenter som er en felles målestokk for hvor stor påvirkning en gitt mengde drivhusgass har på den globale oppvarmingen. Som et eksempel vil det være 25 ganger verre å slippe ut en kg med metan, som er gassen storfe raper mest, enn en kg med CO2, som slippes ut av f.eks fra biler. Slipper du ut en kg med metan tilsvarer det altså 25 kg CO2e. 

Som nevnt tidligere er du som turoperatør indirekte ansvarlig for utslippene fra turene du selger, og det finnes ulike typer av utslipp. For å måle karbonavtrykket ditt, er det viktig å kjenne til de forskjellige utslippene. Du kan identifisere i hvilket omfang de er relevante for virksomheten din, og måle deretter.

Type 1: Direkte utslipp

Direkte utslipp slippes ut på stedet eller av firmakjøretøyer. Disse utslippene er bare relevante hvis du eier firmakjøretøyer, ellers blir det sett på som indirekte utslipp (type 3).

Type 2: Elektrisitetsutslipp

Dette er det klart enkleste omfanget å måle, da det fokuserer på utslippene fra oppvarming og kjøling, belysning og elektrisk bruk. Ved å se på strøm-, gass- og vannregninger kan du enkelt finne utslippene dine.

Type 3: Indirekte utslipp

Dette omfanget måler alle indirekte utslipp fra andre kilder som forretningsreiser og ansatte, papir, avfall, men også utslippene fra turene og aktivitetene du tilbyr.

Verktøy for å måle karbonavtrykket ditt

Å måle hele karbonavtrykket til bedriften din på egen hånd er en enorm utfordring. Heldigvis er karbonkalkulatorer utviklet for å gjøre denne oppgaven mye enklere.

Her er noen:

Calculate Your Travel Footprint

https://www.ducky.eco

https://klimatsmartsemester.se

https://www.carbonfootprint.com/calculator.aspx

En 100% nøyaktig utregning er kompleks, kanskje umulig, derfor er det best å holde ting enkelt og beregne på aktivitetene som utgjør den største delen av utslippene dine. Legg til litt ekstra på toppen for å være sikker etterpå.

Steg 2: Gjør tiltak for å minimere karbonavtrykket ditt

Når du har oversikt over ditt eget karbonavtrykk, kan du også identifisere de konkrete områdene som har størst innvirkning. For å strukturere denne prosessen kan du utvikle en karbonreduksjonsplan. Det har ikke noe å si om du har en kort, mellomlang eller langsiktig plan så lenge du har et tydelig fokus.

Under har jeg beskrevet en typisk steg-for-steg tilnærming du kan bruke:

1. Gå gjennom karbonavtrykket ditt og reflekter over klimamålsmålene

Når du har fått innsikt i ditt eget karbonavtrykk, kan du sammenligne dette med bransjegjennomsnitt. Hvordan gjør du det sammenligningnet med andre? Hva gjør andre turoperatører for å nå sine mål? Bruk for eksempel FNs bærekraftsmålsom inspirasjon.

Og ikke minst, tenk på hvordan du kan bli best i klassen. Det hjelper jo også bedriften din.

2. Velg fokusområder

Når du skal identifisere fokusområdet ditt er det lurt å se etter hva som gir best effekt. Hvor kan du redusere mest utslipp og hvor kan du spare mest penger? Tenk også på relevans. Trenger du for eksempel å oppgradere utstyret i år? Kan du løse flere problemer samtidig? Kan initiativene du gjør samtidig forbedre gjeste-opplevelsen eller tilfredshet hos dine ansatte?

Kombiner gjerne generelle klimamål og bransje-gjennomsnitt fra forrige punkt med dine fokusområder.

3. Sett mål

Definer hvor og hvordan du vil redusere utslippene i din egen organisasjon. Du kan for eksempel dele målene dine i direkte utslipp (kontor, utstyr, forretningsreiser) og indirekte (kundenes turer og utslipp).

Absolutte mål tar sikte på å redusere CO2-utslipp med en bestemt mengde. Eksempel: Redusere de totale utslippene med 25% innen 2025.

Intensitetsmål setter mål i forhold til økonomisk vekst. Eksempel: Redusere fotavtrykk per bestilt tur med 10% innen 2025.

4. Vurder å publisere målene dine offentlig

Ved å publisere dine mål og beskrive for verden hvordan du vil redusere utslippene, viser du et godt eksempel for resten av bransjen og kunder. Det er et sterkt signal om at du mener alvor med å redusere den globale oppvarmingen og gjøre din del. Så lenge du jobber hardt for å nå disse målene så er det ikke grønnvasking.

5. Lag en implementeringsplan og eventuelt et grønt team

Å redusere CO2-utslippene dine er en omfattende jobb og for større organisasjoner er det ofte ikke tilstrekkelig å utvikle en plan for å redusere fotavtrykket ditt. I tillegg til en plan for implementering kan du sette opp et grønt team som vil være ansvarlig for å realisere planen. Et grønt team med engasjerte ansatte vil utgjøre en stor forskjell. Alt er bedre når man er flere.

Selv om du er unik og det finnes mange typer reiselivsaktører, vil det være overlapping av fokusområder når du reduserer CO2-utslipp. Generelt er det viktig å prioritere lave utslipp. Åpenhet er viktig for å nå dine mål. Arbeid sammen med dine ansatte, eiere og kunder for å implementere endringene og finne nye muligheter.

Her er noen kjappe tips som du helt konkret kan gjøre for å redusere dine utslipp

• Oppfordre ansatte til å reise med sykkel eller kollektivt, alternativt samkjøring
• Legge til rette for å jobbe hjemmefra og online møter
• Reduser bruken av engangsartikler
• Gjør en vurdering for å identifisere muligheter for å redusere vann og energi
• Kjøp lokale og vegetariske alternativer til lunsj
• Redusere indirekte utslipp under turer
• Bestill direktefly for kundene dine
• Unngå innenlandsflyvninger der det er mulig
• Inkluder alternativer for offentlig transport som busser eller tog
• Fokuser på aktiviteter med lite karbon som fotturer, sykling, kanopadling, ridning
• Bestill miljøvennlige overnattingssteder
• Oppfordre kundene til å unngå plast-, mat- og vannavfall

Steg 3: Kompenser ditt gjenværende karbonavtrykk

Du har sikkert hørt om det å være karbon-nøytral. Når du kjøper ting så kan du ofte velge et klimanøytralt alternativ. Du kan også kjøpe deg bedre samvittighet ved å jevne ut dine totale utslipp, for eksempel gjennom det norske firmaet Chooose. Når band som Coldplay eller Pink Floyd gir ut såkalte karbon-nøytrale album eller reise-selskaper hevder å være karbon-nøytrale, så er det ikke opplagt for alle hva det egentlig betyr.

Så hvordan fungerer egentlig karbonutjevning?

Selv om det kan høres sammensatt og overveldende ut, er karbonutjevning egentlig ganske enkelt. Karbonutjevning lar deg balansere klimapåvirkningen ved å enten redusere CO2 og andre klimagassutslipp i andre deler av verden eller gjennom investering i tiltak som fanger opp CO2. Karbonutjevning lar deg dempe klimaeffekten av flyreisene og andre reiseutslipp, samtidig som du gir tilbake til naturen og lokalsamfunnene.

Når du har estimert hvor mye CO2 du var ansvarlig for, er du klar til å faktisk oppveie utslippene. Hvis ditt karbonavtrykk er 1 tonn CO2, må du minst utligne 1 tonn CO2 for. Ikke så komplisert egentlig. Når du kjøper karbonforskyvninger, gir du ganske enkelt et økonomisk bidrag som vil bli investert i prosjekter for reduksjon av karbon. Noen turoperatører har til og med høyere ambisjoner og går utover å oppnå netto null karbonutslipp. De vet at utregning ikke er nøyaktig og kanskje de kjøper dobbel kvote. De kompenserer da for sitt karbonavtrykk dobbelt og skaper dermed miljømessige fordeler ved å fjerne mer CO2 fra atmosfæren. Dette kalles karbonnegativt og klimapositivt. Ikke bare sin egen andel av fotavtrykket, men tar ansvar for miljøet og bremser den globale oppvarmingen ved å fjerne mer.

En viktig ting kan dere merke dere: Klimapositiv må ikke forveksles med karbonpositiv, der det produseres mer fornybar energi enn nødvendig, som deretter føres tilbake til nettet.

Hva koster CO2-kompensasjon

Fram til det øyeblikket vi når en null-karbon reiselivsnæring, er den mest kostnadseffektive, effektive og raskeste løsningen å kjøpe kreditter og å investere i prosjekter som reduserer karbonutslippene våre. Det er ekstremt vanskelig å sette en nøyaktig pris på alle skadene forårsaket av klimaendringer. Det er ingen enighet om hvor mye det koster å kompensere ett tonn CO2. Dermed tar de fleste sertifiseringsordninger forskjellige priser for kompensasjonen, noe som ofte er et forvirrende.

Det er to hovedårsaker til de forskjellige prisene mellom ordningene:

1. Det er flere måter å estimere påvirkningen på klimaet. For eksempel vil forskjellige beregninger vise forskjellige effekter for å ta en flytur da meninger er delte om hvordan det virkelig påvirker den globale oppvarmingen.
2. Ikke alle kompensasjonsordninger investerer i de samme prosjektene, og noen er dyrere enn andre. Spesielt de prosjektene som ikke bare er der for CO2-påvirkning, men også har som mål å skape en bedre fremtid for alle, er dyrere.

Bransjen er full av billige måter å kompensere utslipp på, og det er ganske enkelt også. Miljøøkonomer anslår at for at vi skal være i tråd med Parisavtalens målsettinger, trenger vi en pris mellom € 35 og € 65 per tonn CO2 for å nå vårt mål. I realiteten er prisen lavere og bestemmes av tilbud og etterspørsel fra markedet. For eksempel, hvis du ønsker å oppveie en flytur fra San Francisco til Paris, trenger du normalt bare å betale et bidrag mellom 15 og 20 dollar. Det er jammen ikke mye.

Valg av leverandør

For å komme i gang må du velge en karbonforskyvningsleverandør.Det finnes en rekke organisasjoner som tilbyr karbonutjevning, men det kan være vanskelig å bestemme seg for hvilken. Du gjør jo ikke dette bare for syns skyld, og vil jo gjerne at dine tiltak har best mulig effekt, ikke sant? Når du utjevner karbonregnskapet ditt er det derfor viktig å gå gjennom en organisasjon som er transparent, som vet hva de driver med og skaper varige effekter.

For å hjelpe deg med å navigere i alle alternativene som finnes der ute, har vi satt sammen en liste over ting du må se etter når du velger en leverandør av CO2-offset. Hvis du følger disse tipsene, så kan du også være trygg på at bidraget ditt gjør en virkelig forskjell og at du ikke blir lurt.

• Er prosjektet verifisert og validert av en seriøs tredjepart? Alle prosjekter skal være akkreditert av internasjonalt anerkjente standarder, for eksempel Gold Standard eller VCS. Dette betyr at prosjektene oppfyller strenge kriterier, og du kan være sikker på at de er legitime. Gold Standard har mer enn 80 NGOer i ryggen and 1400+ sertifiserte prosjekter i over 80 land som skaper verdier for milliarder av dollar i klima og utviklingsprosjekter i hele verden. VCS programmet(Verified Carbon Standard) er verdens mest brukte frivillige utslippsreduksjons-standard. Nesten 1.600 sertifiserte VCS-prosjekter har samlet redusert eller fjernet mer enn 450 millioner tonn karbon og andre klimagassutslipp fra atmosfæren.

• Hvilken type prosjekter tilbyr leverandøren? Styr unna organisasjoner som utelukkende markedsfører treplantingsprosjekter. Det er vanskelig å bevise varigheten av disse nyplantede trærne, og de gjør lite for å endre vår avhengighet av fossile brensler. Skogbruksprosjekter kan være veldig effektive siden trær binder opp CO2, men sørg for at de gjør mer enn planting av trær, slik som å beskytte eksisterende skog og biologisk mangfold, samt gi andre samfunnsfordeler. Noen andre typer effektive forskyvningsprosjekter inkluderer vindparker, som forsåvidt også kan være kontroversielle ved å beslaglegge arealer, men som bidrar til å redusere mengden ikke-fornybar energi som trengs fra det nasjonale nettet. Vannfilter-programmer i den tredje verden reduserer karbonet som produseres ved å kutte ned og brenne ved til å koke vann. Det finnes mange flere. NB: Prosjektene deres må være målbare

• Forsikre deg om at alle prosjektene deres gir ‘addisjonalitet’. Additionalitet er et definerende konsept for karbonforskyvningsprosjekter. For å kvalifisere som et ekte karbonforskyvning, må reduksjonene oppnådd av et prosjekt være “i tillegg” til hva som ville skjedd hvis prosjektet ikke hadde blitt utført (for eksempel videreført som forretningsmessig som vanlig). For eksempel, hvis et prosjekt er levedyktig i seg selv, for eksempel gjennom salg av elektrisitet, eller på grunn av statlig finansiering, regulering eller annen politikk, kan det ikke brukes som et offset-prosjekt, slik det ville vært gjennomført uavhengig av sikret investering gjennom karbonmarkeder. Addisjonskonseptet er viktig, da bare karbonkreditter fra prosjekter som er “tillegg til” det forretningsmessige scenariet, representerer en netto miljøgevinst. Uten kravet om “tillegg” er det ingen garanti for at utslippsreduserende aktiviteter vil føre til reduksjon av klimagasser i atmosfæren. Derfor, hvis enkle termer tildeles aktiviteter som ville ha skjedd uansett, tillater utslippene å øke uten et tilsvarende kutt andre steder, og derfor gjøre prosessen meningsløs. Enhver virksomhet eller individ som vurderer å kjøpe karbonkreditter for å stille spørsmål for å sikre at standarden eller systemstøtten til kredittene krever bevis på tillegg.

• Hvordan “pensjonerer” de utslipps-kreditten? Karbonkreditter blir kjøpt fra det internasjonale karbonmarkedet og deretter trukket opp umiddelbart, noe som sikrer at kreditt ikke blir telt dobbelt. Dobbeltregning refererer til den samme reduksjon eller fjerning av utslipp av drivhusgasser som telles mer enn en gang for å demonstrere samsvar med avbøtende mål. Alle prosjekter bør være oppført i et register, og forskyvningsleverandører kan bruke disse til å “pensjonere” prosjekter og sørge for at kreditten du har kjøpt ikke blir solgt på nytt og dobbeltregnet til klimaforebygging. Mange offsetleverandører jobber direkte med prosjektutviklerne og samarbeider med dem for å sikre at forskyvningene blir trukket.

• Er organisasjonen non-profit? Å velge å utligne fotavtrykket ditt med en non-profit (eller NGO) kan være en fin måte å være sikker på at størstedelen av pengene dine når frem til prosjektet du ønsker å støtte. I tillegg, når du utlignes gjennom en mission-styrt organisasjon i stedet for en kommersiell, kan du samtidig vite at du også støtter bredere bærekraftstiltak og mål.

• Tilbyr de råd om hvordan du kan redusere karbonavtrykk og leve mer bærekraftig? Utligning av karbon bør være siste utvei, og gjøres først etter at karbonavtrykk er redusert så mye som mulig. Hvis offset-leverandøren ikke tilbyr råd og forslag til hvordan du gjør dette, er de kanskje ikke så opptatt av miljøet som du er.

• Lærer de sine partnere / klienter / medlemmer om fakta om klimaendringer? Kunnskapsdeling er viktig når det gjelder klimaendringer. Din leverandør bør utdanne eller lære deg hvorfor det er et problem og hva vi kan gjøre for å dempe det.

• Går prosjektene deres ut over karbonutregning? Hvert prosjekt har et enormt potensial for å gi samfunnsfordeler og beskyttelse mot biologisk mangfold. Finn ut hvilke av prosjektene deres som gir sysselsettingsmuligheter, helsegevinst, utdanning og beskyttelse av visse arter. Disse virkningene kalles ofte medfordeler og det å kontrollere at prosjektene samsvarer med FNs mål for bærekraftig utvikling kan være et godt sted å starte.

• Har de erfaring med karbonutregning? Mange organisasjoner er nye innen karbonutregning og har kanskje ikke den tekniske ekspertisen og etablerte relasjoner de faktisk når det gjelder motregning av karbon.
• Er de transparente? En anerkjent og bra organisasjon vil selvsagt ha informasjon om sine prosjekter, metoder og kvalitetssikringsprotokoller lett tilgjengelig på deres hjemmeside. De vil også være villig til å svare på spørsmålene dine. Hvis ikke, er det en god indikator på at de kanskje prøver å skjule noe. Hvis du ikke umiddelbart klarer å forstå hvordan de jobber så er det sannsynligvis noe muffens. Sjekk derfor at metodene som brukes av organisasjonen er tydelig definert, og eventuelle spørsmål du har om din støtte besvares med klarhet. F.eks. Årsrapporter online

Kompensasjon er ikke en endelig løsning

Money can’t buy you love, og penger kan ikke kjøpe god samvittighet. Det er ikke bare å slenge inn litt penger og tenke at dett var dett. Du må jobbe aktivt for å redusere utslippene. For å faktisk bremse den globale oppvarmingen, trenger vi virkelig å redusere CO2-utslippene våre. Kompensasjon kan ikke sees på som en enkel utvei, men gå hånd i hånd med reduksjon.

Vi må redusere vårt eget fotavtrykk så mye som mulig, før vi kompenserer den gjenværende andelen.

Ta små skritt. Vær gjennomsiktig. Involver ansatte, eiere, samarbeidspartnere og lokalbefolkning så mye som mulig. Du jobber tross alt for din egen og vår felles fremtid ved å jobbe for miljøet og å bremse den globale oppvarmingen.

Som vi sier i Travelopment “Define (y)our future”