• Format:
  • Type:
  • Category:

Fremtidens reiseliv: En praktisk guidebok

“Om fremtiden! Men herregud, den vet vi jo slett ingen ting om», sier Georg Tesman i Ibsens stykke Hedda Gabler. Hadde han rett? Joda, neida, kanskje. Han har forsåvidt rett, men ikke helt, fordi det er jo egentlig ganske mye vi kan si om fremtiden, og i denne teksten vil jeg si litt om hvordan du kan bli god til nettopp det. 

Prolog: Du kan velge om du vil gå inn i det ukjente forberedt eller uforberedt

Jeg kjenner mange som ikke vil forholde seg til fremtiden. De har mer enn nok med å holde ut nåtiden, og de savner fortiden. I denne sammenhengen er fortiden en periode da de var yngre som de har et nostalgisk forhold til. Noen føler nok de var på topp selv i den tiden og de synes ting var bedre før, musikken var bedre, godteriet var bedre. Hele samfunnet var bedre. Kanskje ting var bedre for dem? Kanskje ikke for alle. Kanskje hukommelsen har filtrert bort alt som ikke var bra? Det spiller ikke så stor rolle. Fortiden kommer ikke igjen, men fremtiden kommer uansett hvor mye eller hvor lite vi vil det. Da er det kanskje lurt å ta litt stilling til den? 

Så lenge jeg kan huske har jeg vært opptatt av fremtiden. Kanskje ble nysgjerrigheten trigget av flyvende biler i Donald-blader og filmen Back to the Future allerede på 80 tallet? Første gangen jeg hørte om fremtidsstudier var mye senere og litt tilfeldig i startup-miljøet i Trondheim omkring 2006-2007. I kontorfellesskapet der vi holdt til var det et firma som drev med simulering. De hadde selveste sommer OL i Beijing på kundelisten. De sa at selv om man ikke kan spå fremtiden, kan man visualisere og øve på forskjellige mulige scenarioer. Det ga mening. 

De neste ti årene, altså etter finanskrisen hadde verden ganske stabil vekst og de færreste, inkludert meg, tenkte at dette kom til å endre seg i noen særlig grad. Vi hadde utvilsomt enorme utfordringer som global oppvarming, men det føltes likevel forutsigbart. I alle fall i mitt hode. Så kom Covid. Verden ble totalt uforutsigbar. Man mistet kontroll. Jeg tenkte at nå vet vi ingen ting, men prøvde samtidig å finne en logikk i galskapen. Jeg begynte å tenke på Monika Bielskyte.

Rett før, nærmere bestemt i november 2019, hadde jeg nemlig møtt en fascinerende person på en konferanse. Hun snakket om prototyping av fremtiden. Hun var futurist og kundene var bedrifter som Google, Nike og Disney. Jeg hadde i mitt liv møtt mange turister. Monika var den første futuristen. “Om fremtiden. Herregud, den vet vi jo svært mye om.” Tenkte jeg. Etter å ha møtt henne.

Jeg fikk også lyst å være fu-turist i fremtiden, og bestemte meg for å dykke dypere i materien. Covid var det sparket i baken jeg trengte. Takk for det, forresten. Jeg startet med hjemmesiden til Monika, og med en bra dose egeninnsats fant jeg mye informasjon online og i bøker og fikk et slags grunnlag. Men det var jo fortsatt midt i en pandemi, vi kom oss ingen vei, det var ingen som ga oss penger, og det var mye annet som måtte prioriteres. Overlevelse. 

I fjor sommer bestemte jeg meg for å ta opp tråden. Dette ville jeg lære ordentlig, jeg ønsket ikke å være uforberedt igjen. Future studies hjelper oss nettopp med å navigere i ukjent farvann. Det hjelper oss med å være forberedt. En av de viktigste egenskapene man kan ha som grunder er å være resilient. Motstandsdyktig. Tilpasningsdyktig. Det hjelper deg med å overleve i tøffe tider. Tøffe tider kommer med ujevne mellomrom.

Men det handler ikke bare om å overleve. Det handler om å satse. Å satse er å ta sjanser, og gå stier som ikke er gått før. Man ønsker likevel å minimere risikoen til et akseptabelt nivå. Vi investerer i selskaper som skal skape endring, og vi ønsker jo å ta gode avgjørelser både i prosjektene vi selv starter og i bedriftene vi hjelper. Innovasjon og entreprenørskap handler om å finne det neste. 

Derfor begynte jeg på nytt å lese meg opp og slik kom jeg over Institute for the Future. De er veteranene i bransjen og har drevet med fremtidsstudier siden 60 tallet. De er basert i Palo Alto, hjertet av Silicon Valley. De jobber tett med Stanford University både innen undervisning og forskning, og er ekspertene som alle de store tech-selskapene lener seg på. I 2008 lagde de et pandemi-scenario som var skremmende likt det vi opplevde i 2020. Jeg fikk en følelse av at disse hadde greie på dette.

Nå har jeg vært gjennom spesialisering i form av 5 kurs fra Institute for the future og kan, om jeg vil, kalle meg futurist. Det kan du også, forresten. Det er ikke en beskyttet tittel. Turist i fremtiden høres kanskje enda bedre ut i mitt tilfelle. Det betyr uansett ikke annet enn at jeg har fått noen gode verktøy og ferdigheter jeg kan ta med meg på reisen videre. Noen av disse vil jeg dele med dere. 

Denne artikkelen tar altså sikte på å presentere tankesett og verktøy som hjelper deg med å navigere i fremtiden til norsk reiseliv. Jeg kan selvsagt ikke ta med alt i en kort tekst. Derfor velger jeg å forklare hvordan man identifiserer signaler og drivere for endring, og hvordan man utvikler scenarioer basert på disse. Jeg har også laget noen enkle scenarioer som eksempel. 

 

La oss starte. Hva er fremtidstenkning? 

Futures thinking høres litt sci-fi ut, men det er både seriøst, viktig og håndfast. Det handler ikke om å spå fremtiden nøyaktig, men om å bidra til informerte valg i en verden og tid hvor alt fra teknologi til klimaet er i endring. Man forbereder seg på ulike fremtider ved å få øynene opp for nye muligheter som hjelper deg å ta bedre valg ved å forstå sammenhengen mellom fortid, nåtid og fremtid. 

I fremtidstenking er det viktigere å være kreativ enn å være korrekt. Man kan ikke vite nøyaktig, og vil man egentlig vite nøyaktig? Jeg ønsker i alle fall ikke å vite alt om fremtiden. Hadde jeg for eksempel visst nøyaktig hvilken dag jeg skulle dø ville livet mitt handlet om å vente på det. Fremtidstenkning lar oss utforske muligheter, være forberedt på endringer og aktivt forme fremtiden vi ønsker. Ved å tenke som en fremtidsforsker kan vi alle bidra til å definere fremtiden, i stedet for å være passive mottakere av andres fremtidsvisjoner.

Jeg tror vi kan være enige om at dagens samfunn er preget av korttidstenking. Det er en utfordring både for individer og samfunnet. Å sette beslutninger inn i en større sammenheng ved å forstå fortidens hendelser og fremtidens mulige utvikling kan gjøre oss mer robuste.

 

Fremtiden kommer snart til et sted nær deg

Det er vanlig å tenke at fremtiden er fjern. Innenfor fagfeltet fremtidsstudier begynner fremtiden ti år fra i dag, og selv om man godt kan bruke verktøyene til å tenke både kortere og lengre frem i tid, er det gode grunner til å velge nettopp 10 år som tidshorisont. 10 år gir tilstrekkelig tid til at betydelige endringer kan finne sted, enten det dreier seg om å etablere virksomheter, introdusere nye teknologier eller lede sosiale bevegelser.

En tidshorisont på ti år gir oss mental fleksibilitet og evnen til å forestille oss nye ideer og muligheter. Ved å fokusere på en 10-årsramme kan vi forme fremtiden samtidig som vi oppnår umiddelbare fordeler som økt kreativitet og optimisme. 

Når vi ser ti år frem i tid, må vi anerkjenne både de potensielle kontinuitetene i dagens trender og de mulige bruddpunktene som kan føre til betydelige endringer. For norsk reiseliv betyr dette å forberede seg på en rekke muligheter, fra teknologiske gjennombrudd som kan transformere reiseopplevelsen, til endringer i globale økonomiske og politiske forhold som kan påvirke internasjonal turisme.

Med et 10-årsperspektiv har vi friheten til å bevege oss forbi dagens begrensninger, slik at vi kan tenke mer kreativt og vurdere mer overraskende muligheter. Denne perioden gir også tilstrekkelig tid til å planlegge, samle ressurser, rekruttere allierte og iverksette tiltak for å forme fremtiden slik vi ønsker den. Når vi forbereder oss på en fremtid ti år frem i tid, minimerer vi sjansen for å være “sent ute” til fremtiden eller for å gå glipp av mulighetene. Det er faktisk overraskende få som utnytter dette vinduet. Kanskje de tviler?

Tviler du?

10 år er lenge i teknologiverden. Det tok 10 år for verden å gå fra noen få mobiltelefoner med internetttilgang til vi hadde fem milliarder mobiltelefoner som var koblet til internett. Det tok 10 år fra visjonen om Bitcoin ble beskrevet i et dokument til man oppnådde en markedsverdi på over 300 milliarder dollar. Det tok under 10 år fra Netflix og Spotify lanserte streaming i 2008 til alle brukte streamingtjenester.

Ti år er også et magisk tidsvindu for sosial endring. Det tok 10 år fra det første landet legaliserte ekteskap mellom samme kjønn til det ble lovlig i 31 land, og samtidig ble støttet av de fleste land i verden. Ting som virker umulige eller usannsynlige, kan virkelig endre seg på 10 år. 

I mitt og ditt personlige liv er 10 år nok tid til å oppnå nesten hva som helst. På 10 år kan du gå fra uutdannet til en doktorgrad, du kan oppdra et barn fra en smårolling til en tenåring, du kan bli en av verdens ledende eksperter på et emne som ikke engang eksisterer i dag.

For en grunder er 10 år en evighet. Det tok under 10 år fra noen blakke designstudenter begynte å leie ut luftmadrasser for å spe på husleia til AirBnB var et av verdens største reiselivsselskaper.

Slik så AirBnB sin nettside ut i 2008

Jeg kan ikke gå tilbake til i går, fordi jeg var en annen person da. 

– Alice (som var i eventyrland)

 

Selv om fremtidstenking er ganske enkelt å lære seg, og selv om hvem som kan helst kan lære seg det, trenger man ferdigheter. For å bli bedre er det lurt å øve, men hva slags ferdigheter bør man øve på? Her er noen:

Prognoseferdigheter gjør oss i stand til å identifisere og forberede oss på fremtidige muligheter og utfordringer ved å tolke tegn på kommende endringer. Det krever en blanding av analytisk og kreativ tenkning for å se signaler, drivere og formidle prognose til andre. 

Simuleringsferdigheter hjelper oss å bryte ned mentale barrierer for å tenke mer effektivt om fremtiden. De gjør det mulig å forutsi følelser, handlinger og resultater i fremtidige scenarioer. Det hjelper oss å visualisere “løypa”, (som en alpinist i Kvitfjell) 

Samspillsferdigheter (Det heter gaming skills på engelsk) lar oss utforske fremtidens muligheter og perspektiver sammen med andre for å utvikle empati og forståelse, samtidig som vi minsker risikoen for uventede overraskelser. Forskjellige bakgrunner bidrar til en mer helhetlig og inkluderende tilnærming med flere synspunkter.  

Handlingsferdigheter, lar oss bruke innsikten til å skape positiv endring. De omfatter å identifisere viktige tiltak mot fremtidige problemer, å formulere og kommunisere klare fremtidsvisjoner, overvinne hindringer, samle støttespillere, og legge konkrete planer for å oppnå disse målene. 

Denne artikkelen handler altså mest om det som går under prognoseferdigheter siden målet er at du steg for steg skal kunne sette opp et troverdig scenario basert på signaler og drivere du finner i verden i dag.

“Prognoser er vanskelige, særlig når de handler om fremtiden”

  • Niels Bohr – dansk fysiker

Hva er egentlig prognoser? For å forklare dette vil jeg for enkelhets skyld bruke noe vi alle kjenner godt fra før, nemlig værmeldinger. De er prognoser og på mange måter ligner de på prognosene futurister skisserer, men de har noen vesentlige forskjeller. Værmeldinger forbereder oss på mulige scenarioer for neste dag enten det er sol fra klar himmel, regnbyger eller tordenvær. De skal hjelpe oss med å planlegge dagen, og/eller i beste fall hele uka. 

På samme måte forsøker futuristers prognoser å male et bilde av en potensiell fremtid, men ikke for morgendagen.  Vi snakker 10 eller flere år frem i tid. Disse prognosene kan veilede oss i planlegging eller justering av våre nåværende mål og strategier. De kan også belyse muligheter og risikoer for entreprenører som meg og deg. 

Den største forskjellen ligger i nøyaktighetsløftet; mens værmeldinger streber etter å treffe blink med sine forutsigelser, aksepterer fremtidsprognoser en viss grad av usikkerhet siden man utforsker et større spekter av mulige utfall.

En prognose er kort sagt en troverdig fremstilling av hva som kan skje i fremtiden. Man fokuserer på å forstå underliggende krefter (tidevann) i stedet for forbigående hendelser (bølger). Det er ikke en “spådom”. En spådom er en påstand om at noe vil skje. En spådom er nesten alltid feil. Når noen prøver å spå fremtiden, er det mer underholdning enn forskning. Spåmenn spår fremtiden; futurister gjør ikke det. Koblingen mellom å tenke på fremtiden og å spå fremtiden er bygget inn i vårt tankesett, så vær obs på at det kan kreve litt avlæring for å koble prognostisering fra spådom.

 

Back to the future (Se bakover for å se fremover. )

Det er lurt å bruke historiske data og mønstre for å tenke på hva som kommer. Selv om historien ikke gjentar seg nøyaktig kan den gi innsikt i hvordan grunnleggende endringer (f.eks. innen informasjons- og kommunikasjonsteknologier) har omformet samfunn, og avdekker mønstre som kan gjentas eller påvirke fremtidig utvikling.

Reiselivsbransjen har utviklet seg betydelig over tid, påvirket av ulike nøkkelhendelser som har endret hvordan og hvorfor folk reiser. Her er et kjapt eksempel over noen av de viktigste hendelsene som har preget denne utviklingen.

  • 1841: Thomas Cook lanserer den første pakketuren, som forenkler reising.
  • 1903: Wright-brødrene innleder luftfartsæraen, gør fjerne destinasjoner tilgjengelige.
  • 1950-tallet: Jetalderen starter med fly som Boeing 707, åpner for masseturisme.
  • 1970-tallet: Charterfly og rimelige pakketurer gjør reiser billigere for flere.
  • 1980-tallet: Digitale reservasjonsystemer effektiviserer bookingprosessen.
  • 1990-tallet: Internett forenkler reiseplanlegging og booking.
  • 2000-tallet: Lavprisselskaper gjør luftreiser mer tilgjengelige.
  • 2008: Delingsøkonomien med Airbnb diversifiserer overnattingsmuligheter.
  • 2020: COVID-19-pandemien endrer fokus mot helse, sikkerhet og bærekraftig reising.

Burde sikkert hatt med flere, men hver av disse hendelsene har hatt betydelig innvirkning på utviklingen av reiselivet, og formet bransjen til sin nåværende form, kontinuerlig i utvikling som respons på teknologiske, økonomiske og sosiale endringer. 

Holder dette for å se et mønster?  Prøv å se på hva som skjedde før og etter disse hendelsene. Kan dette sammenlignes med den bloddopede tekonologiutviklingen i dag? Hvem blir påvirket? Hvordan? Hva skjedde med samfunnet? Hva skjer med mellomledd?

Jeg er sikker på at du kan lage en rekke gode spørsmål og finne et mønster?

Moores lov postulerer at antallet transistorer på en mikrochip dobles omtrent hvert andre år, noe som fører til en økning i databehandlingskraft og effektivitet. Kanskje er vi nå forbi denne loven og opplever ekspontentiell vekst

Jeg vil lage en prognose? Hvordan kan går jeg frem?

Det er ikke bare en måte å lage prognoser og scenarioer, men la oss holde det enkelt. Her er 4 enkle steg du kan bruke allerede i dag. 

  1. Samle og analysere signaler på endring
  2. Bruk signaler til å identifisere drivere for endring
  3. Kombinere signaler og drivere til prognoser
  4. Utvikle scenarioer fra prognosene

 

1.Samle og analysere signaler på endring

Signaler for fremtidsforskere er på mange måter det samme som ord for forfattere eller maling for malere. Signaler er de grunnleggende puslebitene fremtidsforskere har å jobbe med. Jeg liker å tenke på signaler som et verktøy for å hjelpe oss å se i mørket. Et signal om endring er egentlig hva som helst som allerede skjer i dag, som samtidig kan si noe om fremtiden.

Det er derfor lurt å starte med å identifisere signaler. Signaler er som regel små, men signifikante indikatorer på endringer som kan ha stor påvirkning på fremtiden. Et signal kan være en ny oppfinnelse, et produkt, en forretningsmodell eller en oppførsel. Et signal kan være den første vellykkede testen av en ny teknologi, eller det første store sammenbruddet for en gammel teknologi. Signaler kan også være store. Tsjernobyl ulykken hadde for eksempel stor påvirkning på bygging av atomkraftverk i hele verden. Et signal kan være en ny lov, slik som de mange EU reglene om åpenhet og bærekraft som nå rulles inn. De vil påvirke oss mer enn vi aner.

I konteksten av norsk reiseliv kan disse signalene variere fra nye teknologiske innovasjoner, som for eksempel elektriske fly som kan redusere karbonavtrykket for reiser til og innen Norge, til endringer i forbrukeratferd, som en økende interesse for bærekraftig og ansvarlig turisme. Hvis du kommer over noe der du tenker at dette er merkelig eller nytt, at det har jeg ikke sett før, så kan det være et signal om endring, men ikke alltid. For eksempel har noen reiselivsbedrifter lagt merke til en økning i henvendelser fra India. Hva betyr det? Har det en sammenheng med at verdens mest folkerike land også har verdens raskest voksende økonomi? 

Alle ser ikke slike signaler, de fleste legger i alle fall ikke merke til dem. For å oppdage disse signalene, må man være litt på jakt etter dem. Det hjelper å se flere steder, for eksempel ved å regelmessig utforske en bred rekke informasjonskilder. Alt fra vitenskapelige rapporter og reiselivsundersøkelser til sosiale medier og populærkultur kan fortelle noe om hvor vi er på vei.

Å fange opp signaler krever at du er åpen for å utforske tilsynelatende ubetydelige eller uforståelige fenomener, da disse kan vise seg å være forløperne til betydelige trender. Er det noe nytt på gang?  For å tolke et signal, er det lurt å stille seg noen spørsmål:

Hvilken endring representerer dette? Fra hva til hva?

Hva driver denne endringen? Hva er kraften som ligger bak?

Hvordan vil verden se ut om 10 år hvis dette signalet forsterkes?

Er dette en fremtid vi ønsker? Er vi begeistret eller er vi nervøse og hvorfor?

Når vi vurderer signaler, hjelper det oss å forberede oss på fremtiden og unngå å bli tatt på sengen av nye utviklinger. Ved å stille disse fire spørsmålene kan vi bedre forstå signalenes potensielle betydning og hva slags fremtid vi ønsker å skape eller unngå. 

Hvis du vil holde oversikten over signaler du finner så er det greit å lage et system for det. Jeg har laget mitt eget enkle system. I flere år har jeg hatt et google doc (Excel-skjema i praksis) der jeg legger inn ting jeg finner. Jeg bruker også verktøyet Trello til slikt.  Du finner nok en måte. Det er forresten viktig å følge opp signaler over tid, da de kan utvikle seg eller endres. Kanskje forsvinner de helt?

Se etter mønster. Hva er på vei opp. Hva er på vei bort? På bildet under er den første kurven synkende. Dette er kurven som har vært gjeldende i lang tid. Vi har regler, vi har forskrifter, vi har bruksmønstre, vi vet hvordan vi skal leve på denne måten. Men den måten å gjøre ting på er sakte synkende, og vi kjenner ikke den eksakte vinkelen på nedgangen. Samtidig dukker det opp en ny måte å gjøre ting på: en fremvoksende kurve. Vi er i tidlig fase enda, og vi ser bare signaler om den nye måten nå, men denne kurven forteller oss noe om en ny måte å gjøre ting på som vokser i popularitet. Et mønster, altså.

2.Bruk signaler til å identifisere drivere for endring

De første spørsmålene en profesjonell fremtidsforsker stiller om et signal er: 

Hvilken type endring representerer dette signalet? 

Hvilken retning tar det oss i?

Fra hva nå til hva neste?

Man trenger hverken være forsker eller profesjonell for å stille disse spørsmålene, og for å få en anelse om hvilken retning man går i, men når du har funnet retningen, kan du gå litt dypere og se etter hvilken underliggende kraft som skaper denne endringen? Hvilken trend, eller større fenomen, driver oss i den retningen? Forskjellen mellom en driver og et signal er at et signal er et spesifikt eksempel, mens en driver er den større kraften bak eksemplet. Bølger og tidevann.

Bak hvert signal er det minst én driver. Driverne for endring er de underliggende kreftene som former fremtiden. De kan være av økonomisk, teknologisk, miljømessig, politisk, eller sosio-kulturell natur. Å se på flere relaterte signaler kan hjelpe deg med å oppdage driverne.

I norsk reiseliv kan eksempler på slike drivere for eksempel være:

  • Økonomiske drivere: Som valutakurser, som påvirker Norges attraktivitet som reisemål for internasjonale besøkende. 
  • Teknologiske drivere: Som utviklingen av virtual reality (VR) opplevelser som kan komplementere eller til og med erstatte fysiske reiser.
  • Miljømessige drivere: Som klimaendringer, som påvirker Norges naturlige forutsetninger og dermed attraktiviteten av landets reiselivstilbud. Snø og regn eller isbreer som forsvinner for eksempel.
  • Politisk og regulatorisk: Som nye lover og forskrifter rundt bærekraftig turisme.
  • Sosio-kulturelle drivere: Som endringer i preferanser og verdier blant reisende, spesielt rundt bærekraft og autentiske opplevelser.

Det finnes noen drivere som spesifikt er relevant for reiseliv, slik som lovverk, lokalsamfunn som protesterer eller transport-teknologiske fremskritt, men stort sett går underliggende drivere på tvers av bransjer og akser. For å håndtere disse driverne effektivt, er det viktig å ikke bare identifisere og forstå dem, men også å vurdere deres potensielle innvirkning på reiselivet. 

Under vil jeg presentere noen drivere eller megatrender som er verdt å følge med på. Selv om de ikke er spesifikke for Norge eller for reiseliv, så vil de sannsynligvis påvirke oss på en eller annen måte.

Endringer i demografi: Verden vil nå 8,5 milliarder mennesker innen 2030, opp fra 7,3 milliarder i 2015. Den raskest voksende demografiske gruppen vil være eldre, fordi vi lever lengre og fordi vi har fallende fruktbarhetstall. I 2030 vil 1 milliard mennesker være over 65 år. Det sagt, kan andre megatrender, spesielt klimaendringer, bremse eller endre utfallene her.

Urbanisering: To tredjedeler av oss vil bo i byer. Urbaniseringen av befolkningen vår vil øke, og skape flere megabyer så vel som flere små- og mellomstore metropoler. Det vil for eksempel bety at mer mat må fraktes fra der den dyrkes til der den spises, eller det kan bety raskere utvikling av urbant jordbruk. 

Transparens: Vår verden vil bli enda mer åpen – og mindre privat. Det er vanskelig å forestille seg at trenden med å spore alt vil gå noen annen vei enn i en retning: en radikalt mer åpen verden. Dette er kjempeviktig fordi det vil føre til et åpnere og mer rettferdig samfunn, men mange frykter også at personvern kommer til å bli taperen i denne utviklingen. 

Klimakrise: Klimaet vil fortsette å endre seg raskt og være preget av regelmessige, ekstreme værhendelser overalt. Det er fortsatt usikkerhet og uenighet om hvordan alt vil spille ut nøyaktig, men de fleste er enige om at klimaet endrer seg dramatisk og farlig. 

Ressurspress: Verden er ikke en utømmelig kilde av ressurser og vi vil bli tvunget til å begrense og prioritere.

Skal vi holde volumene av store råvarer (som metaller) i tråd med økonomisk vekst, må vi raskere omfavne sirkulære modeller: det betyr å skaffe mye mindre fra utvinning, bruke resirkulert innhold, få produkter til å vare lengre, og generelt tenke nytt. (slik man gjorde før?)

Teknologiutvikling: Utviklinger som før tok hundre år, tar nå et par år. Er vi klar for det? Internet of things har kommet for å bli. Desentraliserte systemer har kommet for å bli. Mye tyder på at innen kort tid, kanskje allerede rundt 2030 vil kunstig intelligens være på nivå med menneskelig intelligens. Vi risikerer i enda større grad å manipuleres av teknologi og algoritmer, men vi vil også løse store utfordringer mens vi skaper nye. 

Fokus på renere energi: Innen 2030 vil vi se store forandringer i hvordan energi produseres og brukes, takket være stadig billigere fornybar energi. Mer enn halvparten av all ny energikapasitet globalt kommer nå fra fornybare kilder, og denne trenden er forventet å fortsette. Teknologi vil også gjøre våre byer smartere og mer effektive. 

Global Politikk: Vil globale regjeringer og institusjoner jobbe synkront for å bekjempe klimaendringer og ressurspress, og for å takle enorm ulikhet og fattigdom, eller vil hver region og etnisk gruppe jobbe for seg selv. Å forutsi politikk er nesten umulig. Parisavtalen var en monumental start, men flere land, mest merkbart USA, er kritiske til  globalt samarbeid generelt. Handelskriger, tariffer, sikkerhetspolitikk. Det virker sannsynlig at det i fremtiden, enda mer enn i dag, vil være opp til næringslivet å drive bærekraftig utvikling.

Populisme: Vi ser på ny en oppgang av nasjonalisme, proteksjonisme og radikalisme. Enda mindre sikkert enn politikk er støtten, eller mangel på sådan, fra massen av mennesker for ulike styringsfilosofier. I de senere årene har populister vunnet valg eller konsolidert makt i land så varierte som USA, Brasil og Ungarn. Vi ser støtte til proteksjonistiske populistiske partier også i land som Norge og Sverige og Nederland. Borgere i land som Tyrkia, Algerie og Sudan presser på for autokrati. Ifølge utenriksminister Espen Barth Eide lever bare 8% av verdens befolkning i et liberalt demokrati. Sist vi så slike nivåer var 1986!

Drivere trenger ikke å være globale, de kan være veldig spesifikke for en bestemt region eller i en bestemt kontekst. La meg gi deg to eksempler på drivere som kanskje ikke er viktige for enhver prognose, men er interessante å følge med på med reiselivsbriller.

Det kontantløse samfunn. Slutten på kontanter og økningen av digitale valutaer og mobilbetalinger, som endrer hvordan vi kan drive forretning og hvem som kan drive forretning når og hvor, og hvordan betalinger formidles. Kjempeviktig for reiselivet.

Bruken av emojis. Vet du hvordan unge, og litt mindre unge kommuniserer i dag? Emojis er en kommunikasjonsmåte, det er visuelt og globalt tilgjengelig, og det endrer hvordan vi snakker med hverandre og hvordan vi forholder oss til hverandre.  Mye tyder på at emojis faktisk er en driver for fremtidens kommunikasjon. Kjemperelevant for reiselivet og kommunikasjon med gjester.

Alle driverne har en ting til felles: De beveger oss fra en verden der X er sant til en verden der Y er sant. Du har funnet en god driver når du kan si at dette beveger oss fra X til Y. Husk det.

Klimaendringer, for eksempel, beveger oss fra forutsigbart vær, vi vet hvordan vi skal håndtere det og at vi har infrastrukturen til å leve et normalt liv, til en verden der været er uforutsigbart, og vi mange steder ikke har på plass infrastrukturen til å leve trygt i det.

Disse driverne hjelper oss med å uttrykke en trend som er underveis, en viss dynamikk som vi har når vi beveger oss mot fremtiden. Du kan alltid stoppe en driver, du kan snu en driver eller endre retningen på endringen, men driveren forteller oss at det vil kreve en intervensjon, det vil kreve noen eller noe 

Hva tror du? Går vi fra en verden der fysisk valuta er primær til en verden der digital valuta er primær? Fra en verden der vi kommuniserer gjennom ord til en verden der vi kommuniserer gjennom bilder?

3.Kombiner signaler og drivere til prognoser

En fremtidsprognose er en prediksjon, basert på data og bevis fra i dag, om hva som kan skje i fremtiden. Ofte vil fremtidsforskere lage flere konkurrerende prognoser som beskriver ulike versjoner av fremtiden. Målet med disse prognosene er ikke å gi et korrekt bilde av fremtiden. Målet er å få i gang tankene slik at vi har rikelig med tid til å vurdere hvilken fremtid vi ønsker, og slik at vi kan iverksette tiltak i dag for å gjøre den ønskede fremtiden  mer sannsynlig.

Flere prognoser gir oss også muligheten til å forberede oss på muligheter vi håper ikke vil skje, slik at hvis de skjer, vil vi være mer forberedt enn om vi ikke hadde forberedt oss 

Prognoser er altså ikke verdifulle fordi de nødvendigvis blir virkelighet, men fordi de utfordrer oss til å tenke nytt – de kan inspirere nye innsikter og handlinger. Du trenger ikke å være enig i en prognose for å dra nytte av den. Det er bra å provosere, for det skaper en reaksjon.

Her er noen sjekkpunkter for en god fremtidsprognose:

  • Det er mulig. Har du bevis? List opp og lenk til bevisene du har for å underbygge argumentet ditt.
  • Det er sannsynlig, men ikke uunngåelig. Hva er veien til denne fremtiden? Hvem vil jobbe for å gjøre den virkelig? Er det noe vi kan gjøre for å stoppe den eller endre den?
  • Det er provoserende. Får det noen til å stoppe opp og tenke? Skaper det samtaler?
  1. Utvikle scenarioer fra prognosene

Et scenario er en konkret fortelling om en fremtidsprognose. Scenarioet beskriver hva vi kan se, føle og oppleve hvis vi plutselig våknet opp i akkurat den fremtiden. Et scenario beskriver altså fremtiden som om den allerede var virkelig. De er systematiske og fantasifulle fortellinger om fremtiden som tar hensyn til ulike drivere og signaler og hjelper oss å forestille oss fremtiden mer levende. Det kan ta form av en kort historie, en nyhetsartikkel, en tegneserie, en film, en dokumentar fra fremtiden. Ethvert format du kan bruke til å fortelle en historie, kan du bruke til å dele et scenario. De hjelper oss å visualisere mulige utfall og forberede oss på forskjellige fremtidige realiteter. Scenarier er viktige fordi de lar oss vurdere om vi ønsker denne fremtiden og til å begynne å tenke på hva vi ville gjort i denne fremtiden.

Når du utformer eller møter et nytt fremtidsscenario, kan du bruke det til å lete etter overraskende muligheter. Still noen spørsmål om scenarioet. 

  • Hvem tjener på denne fremtiden? Hva oppnår de?
  • Hvem eller hva er i en ulempe i denne fremtiden?
  • Hva ville du bekymre deg for som individ i denne verdenen?
  • Hva ville du bekymre deg for som et selskap
  • Eller velg en relevant organisasjon – som en skole, et sykehus, et bystyre?
  • Hva kan gå galt, for hvem?
  • Hvilke følelser føler folk mer i denne fremtiden
  • Hva begynner folk å gjøre for å tilpasse seg eller takle situasjonen
  • Hvem kunne utnytte denne fremtiden? Hva ville de manipulere, jukse eller dra fordel av?
  • Hvilke handlinger kan folk ta for å prøve å gjøre denne verdenen bedre?

For å klare det umulige, må man først prøve det absurde

– Miguel De Servantes (fra Don Quiote tror jeg)

Mange mener at enhver nyttig påstand om fremtiden først bør virke absurd. Ikke vær redd for ting som er provoserende og overraskende eller helt på jordet. Ideer som virkelig skaper endring og innovasjon er langt utenfor slik som folk flest tenker. Det er greit å presentere prognoser og scenarier som virker absurde for noen. Følelsen av ubehag eller vantro er ofte et tegn på at du får folk til å bevege seg ut av komfortsonen. Det er det vi ikke forventer, det vi ikke tror er mulig, som overrasker oss og sjokkerer oss. De personene som er minst åpne for det utenkelige er også de mest sjokkerte i etterkant.

Ikke vær redd for å ha sterke meninger. Det er viktig å ha modige visjoner om fremtiden, fordi de kan inspirere til større endring, og de forbereder oss på større omveltninger. 

Samtidig er det ikke lurt å tviholde på dine meninger. Vær åpen for å høre andre synspunkter. Se etter bevis som kan tyde på at dine forutsigelser kan være feil. Ikke anta at den fremtiden du ønsker vil være ønsket av alle. Min erfaring er at de fleste ønsker at kursen holdes stødig. De fleste er redde for endring.

Herman Kahn, som var en pioner innen scenarioplanlegging, brukte ansvarsfraskrivelse bevisst i rapportene sine. Han skrev at:

“Noen av disse ideene er med vilje villedende for å stimulere til ettertanke.” 

Dette tvang leserne til å nøye vurdere hans ideer og bruke dem til å utforske nye muligheter, og lærte dem å bruke fremtidsscenarier som et verktøy for kreativ tenkning.

Man må prøve seg litt frem for å finne en måte som fungerer for seg selv. Det er lurt å suge til seg så mye forskning som mulig, å lese så mange prognoser og lytte til så mange scenarier som mulig.  Slik får man intuitiv følelse for hvordan en prognose bør høres ut eller hvordan et scenario bør føles. Legg merke til at det ofte presenteres som fakta. Som om det allerede har skjedd. Et scenario fungerer bedre jo mer virkelighetsnært det er.

Dystopi og utopi er kjente begreper som brukes til å beskrive tenkte fremtidige samfunn eller verdener, men de representerer motsatte idealer.

Utopi refererer til en ideell eller perfekt samfunnsform, hvor alt er organisert på en måte som fremmer velvære, harmoni og rettferdighet for alle innbyggerne. Begrepet stammer fra boken “Utopia” skrevet av Thomas More i 1516, og navnet er et ordspill som spiller på de greske ordene for “ingen sted” (ou-topos) og “godt sted” (eu-topos). Utopier er ofte beskrevet i litteratur og filosofi som eksempler på hvordan det perfekte samfunnet kunne se ut, men de kritiseres også for å være urealistiske og umulige å oppnå i praksis.

Dystopi, på den andre siden, er et tenkt samfunn som er uønsket eller fryktet, preget av store sosiale problemer, undertrykkelse, og en generell følelse av nød og misnøye blant innbyggerne. Dystopier brukes ofte i litteratur, film og andre kunstformer for å utforske mørkere temaer som autoritær styring, miljøkatastrofer, tap av individuell frihet og menneskehetens fremtidige utfordringer. Eksempler på dystopisk fiksjon inkluderer George Orwells “1984”, Aldous Huxleys “Brave New World”, og Suzanne Collins’ “The Hunger Games” serie.

Mens utopier representerer ideelle samfunn vi kan strebe etter, fungerer dystopier som advarsler om hva som kan skje hvis visse negative trender i samfunnet ikke blir adressert. Begge begrepene utforsker menneskenes natur, våre samfunnsstrukturer og potensialet for både godt og ondt i hvordan vi organiserer oss i fellesskap.

Under er et eksempel på et mer spesifikt og lystig scenario laget av TravelTech for Scotland. Det har de kalt AR Bubble Transport. De har laget en illustrasjon og en tekst. I denne historien brukes Augmented Reailty – AR til å gi passasjerene i en gjennomsiktig, bobleformet transportmiddel en unik og interaktiv visning av Stirlings historiske steder. Ved å “plante” nøkkelfigurer som William Wallace (kjent fra Braveheart) og dramatiske hendelser som hans kamper, direkte inn i de virkelige omgivelsene som passasjerene ser på, skaper AR en fengslende og informativ opplevelse som både underholder og utdanner.

Les om det her: https://www.traveltech.scot/futures-database/future-narrative1-ar-bubble-transport

AR Bubble Transport - Illustrated by Nicola Henry

Hvilken fremtid vil vi ha? Hva er vår foretrukne fremtid?

Jeg tror flere ønsker en utopisk fremtid enn en dystopisk. Sansynligvis blir det noe midt i mellom. Det kan vi påvirke. Fremtiden er ikke noe som bare skjer med oss; det er noe vi skaper. Vi bygger en fremtid som er radikalt forskjellig fra vårt nåværende og vårt fortid. 

For eksempel med å jobbe for fred i stedet for konflikt.  Selv om det er for mange variabler i livene våre til å kunne forutsi fremtiden, kan vi begynne å forestille oss forskjellige fremtider fra det gode til det dårlige. Slik kan vi begynne å planlegge for den fremtiden vi ønsker allerede i dag. Vi kan spørre oss selv om ny teknologi, endringer i nedbørsmønstre, og ikke minst om hvordan nye teknologier og klimaendringer virker på våre liv i fremtiden.

Konflikt oppstår når ulike grupper har motstridende ønsker for fremtiden. Ved å fokusere på hva som er mulig, i stedet for hva vi vil eller ikke vil, kan vi begynne å forstå hva som er mulig. Dette gir oss et nytt perspektiv. Ved å forestille oss alternative fremtider, kan vi avdekke samarbeidspunkter og forstå mulige fremtider, selv om vi kanskje ikke er enige om dem. 

En foretrukket fremtid er ikke bare realistiske prognoser. Den representerer klare mål og visjoner for en bedre fremtid, og de inspirerer til handling og engasjement for å gjøre den ønskede fremtiden til virkelighet.

Vi lever i en tid hvor teknologiske og sosiale forandringer overvelder de fleste av oss, mens en liten teknososial elite, spesielt i Silicon Valley, aktivt skaper sin ønskede fremtid. De har stor makt over min og din fremtid. For å motvirke dette, må vi gjøre fremtidstenkning tilgjengelig for flere, slik at du og jeg kan være aktive deltakere i å skape fremtiden. Enig?

Husker du sommerfugleffekten? I kaosteori refererer denne effekten til at små endringer i et systems tilstand kan føre til store forskjeller senere. Metaforen er at en sommerfugls vingeslag kan bli til store bølger. Med det menes at selv de minste grep du gjør i dag, kan ha stor påvirkning på fremtiden. Vi mennesker har bevist gang på gang at vi har evnen til å bygge nesten alt vi bestemmer oss for. Vi må kanskje slutte å spørre om hva vi kan lage og heller fokusere på hva vi bør lage?

Backcasting er en planleggingsprosess som starter med å definere en ønsket fremtidig situasjon eller tilstand (for eksempel et produkt, en tjeneste, eller et samfunnsmål) og deretter jobber seg bakover for å identifisere de nødvendige skrittene, strategiene og ressursene som trengs for å oppnå denne fremtiden. 

For å forme din foretrukne fremtid, er det lurt å tenke både stort og positivt om noe som evner å begeistre deg og andre. Presenter denne konkret med klare detaljer, slik at andre lett kan se for seg hvordan den ser ut. Sett en tidsfrist for å gi et mål å strebe etter, og sørg for at din fremtidsvisjon føles annerledes enn dagens virkelighet. Viktigst, beskriv fremtiden så klart at noen kan si om den er oppnådd eller ikke. 

Finn ut hvilke hindringer som står i veien, og utforsk måter å overvinne disse på. Tenk også på nye systemer eller prosesser som kan hjelpe deg å nå målet ditt. Handling og engasjement er nøkkelen til å gjøre den foretrukne fremtiden til virkelighet. Se fremtiden som et felt av muligheter hvor hvert valg åpner for nye veier, og utforsk kreativt med andre for å finne løsninger. Dette vil hjelpe deg å lage en handlingsplan for å nå målene dine.

Enden er nær (er et vanlig scenario i religiøse kretser)

Jeg merker nå på slutten at det er mye jeg skulle snakket om. Simulering for eksempel. Simulering lar oss forestille og forutsi utfall av våre handlinger, noe som forbedrer problemløsing. De er viktige fordi våre hjerner har utfordringer med å effektivt tenke på fremtiden, men gjennom mental simulering kan vi teste ulike handlinger i tankene før vi utfører dem. Vi kan øve på ting vi ikke har gjort. 

Simulering er vanlig når man utdanner både skipsførere og piloter for eksempel. Det er rart det ikke er vanligere i reiselivet, selv om digitale tvillinger o.l har en fremvekst. Jeg studerte bl. a media, film og teater på universitetet, og merker nå godt hvordan alt henger sammen. Livet går i sirkel og jeg gleder meg til å bruke dramaturgi og regikompetansen derfra når jeg skal jobbe mye mer med scenarioer og simulering fremover.

Det finnes også en rekke teknikker vi kan bruke, som Future Wheel og To sider av hver fremtid utforsker fremtidsscenarier. Overskrift fra fremtiden skaper visjoner om ønskede fremtider, mens Bilde av fremtiden inspirerer til endring gjennom kulturelle representasjoner. +1-teknikken og Fremtidsartefakter fremmer refleksjon og engasjement i diskusjoner om fremtidens muligheter og utfordringer. Action Roadmap hjelper deg å bryte ned din ønskede fremtid i håndterbare steg, ved å organisere handlinger etter hvor snart de kan gjennomføres og vanskelighetsgrad. Dette gjør store fremtidsmål mer overkommelige.

Det får vi ta en annen gang. 

Under har jeg lagt ved en noen enkle forslag til scenarioer som kan være relevante for norsk reiseliv. Alle er laget på en halvtime, og ser ikke så bra ut, men vil likevel fremheve at det er basert på ekte signaler og drivere. 

Dette er kun forslag, og målet mitt er å få dere til å tenke litt over dem og bruke spørsmålene vi har gått gjennom. Det aller beste er om dere begynner å samle signal og drivere og lager egne scenarioer. 

Lykke til!

Previous Post

Hvorfor jeg aldri kjøper klimakvoter, og litt om hvorfor jeg heller ikke oppsøker kirka for å gi avlat

Scroll to top