For litt over 20 år siden kom noen nye rare selskaper som Travelocity og Expedia inn i reiselivet. Online Travel Agenter, OTA’er, så åpninger i markedet og med sine forretningsmodeller forandret de bransjen for alltid. Plutselig kunne «hvem som helst» planlegge reiser hjemme fra stua og på grunn av dette foregår det meste i dag på nettet.

Enhver kraft har en motkraft og i dette tilfellet kom mye av motstanden fra etablerte aktører. OTA’ene fikk for stor makt for fort. Det gikk på bekostning av de som var store før dem, men det skapte også nye muligheter. Blått hav.

Nå har alt blitt snudd på hodet igjen. Noen har spist en flaggermus og plutselig er hele bransjen i desperat pengenød. Stadig høyere røster angriper OTA’ene og deres kommisjoner. OTA’ene gikk raskt ut med å love kundene full refusjon uavhengig av lokale retningslinjer. Dette har ført til krig. Både nettaktørene og Covid-19 har blitt sammenlignet med skipet som kom seilende til Bjørgvin i 1349.

Nå håper mange at OTA’ene går ned med mus og menn. De er jo bare unødvendige mellomledd og snyltere som tar pengene ut av landet. Ikke sant?

Jeg tenker at debatten har blitt unyansert og at den har fått feil fokus.

Dette er en viktig debatt og jeg mener ikke at man skal sitte stille og finne seg i alt. Det er viktig at lokale tilbydere hever stemmen og stiller spørsmål ved både retningslinjer og praksiser hos OTA ’ene, som faktisk har både makt og påvirkning over distribusjonen av produktene deres. Det er utelukkende positivt at store aktører kjenner press fra ryggmargen av bransjen de opererer i. Uten lokale hoteller, aktivitetstilbydere og attraksjoner har en online travel agent ingenting. 

Det må de minnes på jevnlig. 

Likevel er det ikke uproblematisk av mange mener at timingen er perfekt for å kutte dem ut. Kutter du dem ut nå, så må du vite hva du sier nei til og hva du gjør. Nå handler det om å overleve, og jeg tror ikke alle klarer det på egen hånd. Et velfungerende distribusjonssystem er viktig for enhver reiselivsbedrift, og for mange bør enn OTA fortsatt være en del av miksen. De koster først penger når du tjener penger og du skal ha et virkelig bemerkelsesverdig konsept for å stå på egne ben i kampen om kundenes oppmerksomhet.

Det er sannsynligvis lettere å forhandle med en OTA enn det var med Svartedauden. I alle fall nå. Ikke at det nødvendigvis er så vanskelig ellers, men i en post-corona verden handler det om vinn eller forsvinn også for OTA’er. De står overfor kraftige inntektstap og er nødt til å trå varsomt i forhold til sine partnere, de har nødt å fornye seg og de må drive bærekraftig.

Mange nye spennende aktører står klare til å ta over tronen om gigantene ikke oppfører seg.

I dette innlegget tar jeg rollen som djevelens advokat, og vil prøve å få frem hvorfor slike online reiselivsaktører hører hjemme i et sunt reiselivs-økosystem. Kanskje trenger du dem nå mer enn noen gang.

Hva er en OTA? 

Først og fremst snakker vi om nettbaserte plattformer som hjelper reisende med å booke reiser. Mange av prosessene er automatiserte og du kan søke gjennom et utvalg av produkter eller tilbydere på deres nettsider. De fleste av disse er digitale markedsplasser, mens noen ligner mer på søkemotorer. Det typiske er at de ikke selv eier produktene, men formidler andres rom, turer og opplevelser.

De fleste forbinder OTA’er med store aktører som Booking.com eller Hotels.com. Disse har massiv finansiering og vekst og ligger naturlig nok fremst i pannebrasken (og på Google) når man skal søke etter reiser. De er ikke alene. Det finnes titusenvis av OTA’er og de kommer i forskjellige former og fasonger. Du har de store internasjonale som de nevnte, du har regionale OTA’er som Peek.com osv. Noen er ultralokale som f.eks. Htours Hawaii, noen fokuserer på nisje, f.eks Safaribooking.com, eller vandringer, dykking eller surfehoteller. Kort sagt, alt.

Det er ikke så viktig å definere en OTA nøyaktig, de aller fleste er hybridløsninger. Men husk at det er forskjell på en OTA og indekser, directories og videreselgere som linker til tilbydere gjennom affiliate-programmer for å tjener penger på cut-back fra leads. For eksempel blir en stor del av turene til G-Adventures solgt gjennom slike eksterne nettsider. En OTA gir en eller annen form for merverdi som overgår linker til kunden. I noen tilfeller er det også en hårfin grense mellom destinasjonsselskaper og en OTA. Spesielt de mer kommersielle DMO’ene.

Man må heller ikke forveksle OTA med selskaper som driver med reservasjonsteknologi som bookingløsninger, billettløsninger og liknende software. Disse selskapene lar deg strømlinjeforme og gjerne automatisere prosesser slik at du sparer tid og kostnader på administrasjon. En løsning for å selge turer på din egen webside altså. Det finnes noen selskaper som driver med begge deler, for eksempel Peek.com/Peekpro. Norgesaktuelle Trekksoft gjorde det også delvis før.

En OTA er, som andre bedrifter, startet opp, drevet av mennesker og laget for mennesker. Frem til kunstig intelligens tar over verden, så finner vi opptil flere bankende hjerter og folk som skal forsørge sin familie også i en OTA. De er også helt avhengig av å lage en løsning som er bra for både reisende og tilbydere for å klare dette. I 2020 må de levere. Derfor er det faktisk en stor sjanse for at du som reiselivsaktør og en online travel agent har et felles mål. De ønsker at du skal tjene penger og de fleste ønsker at det skje på en bærekraftig måte.

Hvordan tjener egentlig en OTA penger?

Forretningsmodellen til en OTA kan variere. Det vanligste er å ta en prosentbasert kommisjon, men det finnes også de som har fastpris, de som tar betalt for leads og de som tar betalt for å være listet. Noen er også annonsefinansiert. 

Den sterkeste kritikken mot en OTA handler gjerne om deres kommisjon. Det kan være alt fra 0-40%, men området 10-25% er mest vanlig. Isolert sett så er det ikke rart at mange stusser på at noen vil ha 20% for å selge en tur som ikke er sin egen. I tillegg må kanskje du selv gjøre jobben med å legge inn turene. Makan til frekkhet.

Straks man begynner å gå litt bak disse tallene så er det litt mer komplisert. Mens det er ganske enkelt å sette opp en markedsplass, så er det utrolig vanskelig å sette opp en som er enkel for brukerne. Å bygge tjenesten koster veldig mye penger. Det krever mye administrasjon å sørge for at listingene er oppdaterte. En OTA må sørge for å ha unike tekster, at presentasjonen av dine produkter er appellerende og at hele nettstedet har en rød tråd og er strømlinjeformet. De må ha folk til å ta seg av drift, finanser og markedsføring. Det er ikke slik at kundene kommer av seg selv og det krever utrolig mye ressurser.

Det som er interessant rundt dette er at de fleste OTA’er ikke tjener penger. De er ofte tungt finansierte oppstartsbedrifter som legger innsatsen i vekst og markedsandeler fremfor lønnsomhet. Aksjonærene forventer ikke at investeringen skal resultere i gode utbytter, men de gambler på at verdien på selskapene skal ha en eksponentiell vekst. Det betyr egentlig at de fleste av disse er villig til å tape penger på å skaffe deg kunder. 

Du kan egentlig tenke på en OTA som et markedsføringsselskap som jobber mot kommisjon.

Samtidig er det viktig å huske at tilbud og etterspørsel også styrer en OTA. Den gjenspeiler verden utenfor. Noen vil få mange forespørsler, mens andre ikke får noen. Noen OTA’er passer for deg og andre ikke. En OTA gir mest bookinger for områder og nisjer som er etterspurt. Derfor vil mange ha større utbytte av å samarbeide med turoperatører og agenter. De kan styre riktig kunde mot deg.

Å ha en partner som kjenner deg, dine styrker og svakheter og vet når du er perfekt match med kunden er utvilsomt best. Men de vokser heller ikke på trær, og de må også tjene penger. En cut er en del av pakka. Operatørene tar jo også en risiko når de selger deg. Nå under Corona ser vi f.eks hvor hardt det rammer mange fantastiske operatører som får dobbel betalingsforpliktelse. Det må en kompensasjonsordning på plass. Så fikk jeg sagt det, men det er forøvrig en annen diskusjon.

Hvorfor booker egentlig kundene reiser gjennom en OTA.

Akkurat nå er det mange formaninger til kundene om hva de skal gjøre og ikke gjøre. Dette utstråler en ovenfra og ned holdning som sannsynligvis vil virke mot sin hensikt. Kundene vil velge det alternativet som passer seg selv best.

Jeg tror at den beste måten å angripe problemstillingen på er å prøve å sette seg inn i kunden sitt standpunkt og forstå hvorfor de foretrekker å bruke markedsplasser når de skal booke en reise. Du må alltid huske at å reise er en stor investering, og man vil være opptatt av å få verdi for pengene. Derfor trenger man et sammenligningsgrunnlag og gjerne en bekreftelse på valgene man tar.

Den viktigste årsaken til at OTA ‘er har vokst så fort er brukeropplevelsen. Du får dekket dine behov, enklere og raskere. Du kan sammenligne tilbydere på en oversiktlig måte, det er enkel tilgang til informasjon og du kan sammenligne reviews og tilbakemeldinger. En OTA oppleves som en upartisk tredjepart som er på lag med kunden. Det vekker større tillit og det føles tryggere, selv om du gjør alt riktig. Det er ikke deg det står på. Kunden eller noen de kjenner har nok brukt OTA’en tidligere og de kommer sannsynligvis til å bruke den igjen, også når de booker deg. Det gir oftest lojalitetspoeng som gir deg fordeler neste gang. En reisende reiser sjeldnere dit du er enn dit OTA’en er.

Å kontakte et hotell direkte via mail, deres bookingløsning eller via telefon oppleves mer masete, og ikke minst mer forpliktende. Noen vil kanskje hevde at de kan ha minst like gode, eller også bedre bookingløsninger, på sine hjemmesider. Jeg skal ikke nekte for det, men til tross for at vi har gått gjennom hundrevis av løsninger, har jeg til gode å se noen bedre. 

Det betyr at du kan lære veldig mye av å studere dem.

Under Corona kanskje ingen som har opptrådt bedre overfor både reisende og sine tilbydere enn AirBnB. De har betalt og dekket begge veier. Ikke stilt spørsmål og riktignok hentet inn 1 milliard dollar for å klare dette. De vet at de trenger både kundene og partnerne også etter Corona.

Hva har OTA’ene tatt med til festen.

Turisme har hatt en brutal vekst de siste 20 årene, på godt og vondt. OTA’ene må tilskrives en stor del av æren for veksten i bransjen, og mange av dere hadde ikke vært her uten dem. Det er faktisk endel vi bør takke dem for. Jeg kan dra frem de fire viktigste punktene:

1 De har bygget dagens infrastruktur for online salg av tjenester 

De fleste bookingløsninger har blitt laget for OTA’er og for store kjeder. 85% av den fragmenterte reiselivsbransjen er små bedrifter med få ansatte. Det betyr også at det finnes lite penger til utvikling av løsninger. Før OTA’enes inntog var bookingløsninger veldig dyrt, og de hotellkjedene som i det hele tatt hadde systemet på plass var svært beskyttende. Plutselig ble mange løsninger tilgjengelig. Innovasjonsgraden ble stor, og i løpet av få år var store deler av bransjen tilgjengelig digitalt. Med dette fikk vi også en rekke nye distribusjonskanaler. 

Hvem vet hvor vi hadde vært uten OTA’er og investeringene som kom med de? Hvor lang tid hadde dette tatt? 

Det viktigste poenget her er at store investeringer vanligvis går til store ambisiøse globale bedrifter. Det er dessverre ikke like stor vilje til å putte masse penger inn i små lokale og regionale bedrifter. Det betyr også at hvis vi ønsker utvikling og ny teknologi som gjør livet enklere for flest mulig i bransjen, så må vi tillate at noen av disse gigantene finnes i økosystemet.

2 OTA’ene har bidratt til å demokratisere reiselivet.

Det er ikke lenge siden bransjen var dominert av noen få større aktører på destinasjonene. Det var svært vanskelig for nye aktører å komme inn i loopen. Nå har disse små aktørene fått et talerør. De har mange flere muligheter for å markedsføre seg og bygge relasjon med kundene sine. Uten OTA’er så vil livet være vanskelig for mange av de små. Spesielt for nisjeaktører.

Det betyr også at destinasjonene har fått bedre et utvalg og igjen har blitt mer attraktive. Jeg tror ikke vi hadde hatt mange food-tours og liknende konsepter uten OTA’ene. De reisende finner lett informasjon og booking har blitt kjempelett. Dessverre er det ikke slik at vi alltid har kunnet finne det vi har ønsket gjennom destinasjonsselskapenes nettsider, men de har blitt mye bedre etter at OTA’ene kom.

3 De har bidratt til mer kompetanse og høyere kvalitet

Er det feil å si at OTA’ene har hatt mye å si for samhold og erfaringsutveksling i reisebransjen? Når disse kom, så kom også endel andre digitale forum og liknende. Mange messer og arrangementer for bransjen er sponset og betalt av OTA’er, så de bør få litt kred for det. 

Reviews betyr også høyere kvalitetskrav, fordi mange har blitt bevisst på å ligge bra plassert i forhold til sine konkurrenter. Når konkurransen øker må man bli enda flinkere.

4 De har åpnet nye markeder

OTA’er sørger for at nye mennesker oppdager dine produkter. Aktører som AirBnB har faktisk skapt helt nye kundesegmenter og gitt flere muligheten til å tjene en slant på reiseliv. De får mye kritikk for å ta andeler fra hoteller. Det stemmer nok noen steder, men det finnes også mange undersøkelser som viser at også hotellene øker der AirBnB er sterkt representert. Utvalg skaper trafikk. Jeg hørte forresten nylig en podcast der Brian Chesky, den ene grunnleggeren av AirBnB fortelle at de skulle fokusere mer på kjernevirksomheten fremover. Utleie av private hjem. De har eksperimentert både med hoteller og opplevelser, men kommer altså til å holde fast med det som har gjort dem store. Det som gjør dem annerledes.

Vi er unike, så vi klarer oss best alene.

Jeg har jobbet med små og store bedrifter, med og i destinasjonsselskaper, og jeg har lagt merke til en stor selvtillit i bransjen. Mitt inntrykk er at mange tenker at de klarer seg best alene. Man trenger vel ikke være spesielt observant heller. De sier det gladelig rett ut: “Vi har verdens flotteste natur, kom hit. Her har du forresten et bilde fra den gangen vi hadde sol og finvær”.

Verdens fineste natur er du dessverre ikke alene om. Det er høy konkurranse i segmentet “verdens fineste sted”. Kanskje mer enn noe annet sted, bortsett fra utlandet muligens. Spesielt er konkurransen høy med bilder av glade folk i solnedganger. Og smaken er som baken.

Selvsagt kan du klare deg fint uten både OTA’er og salgsledd. Men da bør du vite hva du driver med, og du må ha ressurser til å gjøre det.

For å operere helt på egen hånd og basere deg på direkte kontakt med kundene, så er det helt klart en fordel å ha et unikt produkt, gjerne så bemerkelsesverdig at ryktet sprer seg som ild i tørt gress gjennom både sosiale og usosiale medier.

Det finnes ytterst få unike produkter, hvis ikke hadde det heller ikke vært unikt. Alle tenker at de er unike, men hvis du er helt ærlig med deg selv og finner ut at du er en av de 99% vanlige bedriftene, så kan det være lurt å bruke energien på kryss-salg, automatisering, effektivisering og å bygge et sterkt langsiktig brand i stedet for bruke all energi på kjempe mot OTA’er på Google? Noen av de kjemper forresten selv. Mot Google.

Det hjelper ikke å pynte seg om man er usynlig

Den andre måten å være synlig på er jo å komme høyt på Google. Å slå TripAdvisor, Booking, GetYourGuide eller AirBnB på organisk trafikk gjennom søkemotorer eller annonsering er mildt sagt utfordrende. Du er nødt til å finne de åpningene som blir oversett av de store. Din nisje. Der de store ikke velger å bruke penger. Du kan ikke konkurrere på deres premisser, da taper du mer penger enn du tjener. Jeg vet om et norsk selskap som selger sine turer i Norge for nok til å dekke en stilling og som ikke bruker mer enn 5-6000 i markedsføring. De har funnet sin nisje og helt konkrete målgruppe. Og det er flere slike. De har lært seg mekanismene.

Det er ikke slik at en OTA gråter om du sender en sint mail og forlater dem. Uansett om du velger å stå utenfor eller ei så vil en OTA klare seg. Fordi OTA’ene har veldig dype lommer. Deres investorer er komfortable med å betale for å få kundene. Det er faktisk slik at de er villige til å tape penger på å gi deg en booking, fordi deres fokus er lifetime value. Hvor mye kan de tjene på kunden over tid. Når kunden booker hos deg, så er kunden også en del av OTA’en sitt fangstnett. De er inne i deres kanaler og holdes varme og inspirerte med nyhetsbrev og retargeting til neste reise et eller annet sted i verden. 

Om du ikke driver med fisketurisme eller retter deg mot bedrifter så er det sannsynlig at kunden vil velge en annen destinasjon de neste ti årene før Norge igjen blir aktuelt. Du kan normalt ikke satse på lifetime value på innkommende turister, men det har OTA’er og det er også en fordel for deres partnere.

Når det er sagt så kan alle lære noen enkle grep som gjør markedsføringen mer effektiv. Når du vet hvordan, så er f.eks Google Ads en slags seddelpresse der en krone inn gir flere tilbake. Men du må kunne det, og du må by på de riktige søkeordene. Alt er mulig på enkelte søkefraser eller i lokale grisgrendte strøk og nisjer, men det krever god planlegging og et bra system for å få kundene. Det finnes også flere måter å bli blant de 1% som skiller seg ut. Du trenger ikke være unik for å stå frem fra mengden, men det vil kreve mer og smartere innsats fra deg og de ekspertene du leier inn. Det vil nok også kreve flere annonsekanaler.

Spørsmålet er om du tør å basere deg på det?

Hovedpoenget mitt er at de fleste tjener på å ha en variasjon i hvordan kundene kommer fra. Det er veldig risikabelt å belage seg på en kilde. Den kan forsvinne. La oss si at du har jobbet knallhardt med SEO og ligger høyt på Google. En liten justering på Algoritmene til Google kan forandre alt over natten. Forresten så har de gradvis lagt til rette for bookinger, og de kommer snart til å ta betalt for det. Hvorfor skulle de ikke? De er på mange måter allerede en OTA, de er allerede et mellomledd, og når de går all inn kommer kanskje OTA’ene sin kommisjon til å være blåbær. Når du tenker at kunden booker direkte så er det altså som oftest et mellomledd inkludert.

En kombinasjon mellom egen markedsføring, operatører, agenter og utvalgte OTA’er gir både forutsigbarhet og trygghet.

Det vil du trenge fremover.

Kommisjonen er for høy

Nå har vi kommet til kjernen av kritikken. Det er alltid kjedelig å gi fra seg penger. De beste og mest lønnsomme er å få kunder direkte. Men de kommer sjelden rekende på en fjøl. Som nevnt ovenfor er en OTA egentlig et markedsføringsbyrå som jobber for kommisjon. Du betaler bare for resultater. Du betaler når du tjener penger.

Hvis du synes at 10, 15 eller 25% kommisjon er lukrativt for en OTA. Prøv å tjene penger på slike marginer selv, eller putt de pengene i markedsføring og se hvor mange kunder du klarer å få for det samme.

Selv om du kanskje har kontroll på hva alt koster, så finnes det mange i reiselivet som ikke har oversikt om hva det koster å dra inn kunder. Jeg snakker ikke om markedsføringsbudsjettet, men å finne fram til den reelle kostnaden for hver kunde. For å ha kontroll på dette må du følge kundereisen, du finner det ikke i markedsføringsbudsjettet. De fleste vet faktisk bare prisen for å få kunden. Man må følge kundereisen og alle aktiviteter du gjør i forkant. 

Påstand: Hvis du ikke klarer cuten til en incoming operatør, en OTA eller en agent, så kan det hende du priser deg feil? De fleste bør beregne opptil 25% i markedsføringskostnader. Design, trykk, nettside, offline og online markedsføring, Google, Facebook, transaksjonsavgifter. Dette er noen ting du bør ha med i beregningen, men som mange OTA’er og andre salgsledd dekker for deg, som altså er bakt inn i kommisjonen.

Kommisjonen har ingenting med grådighet å gjøre, det er en nødvendighet.

For å gi et konkret eksempel er jeg involvert i et selskap som ikke er en OTA, men en online tjeneste som matcher reisende med miljøbevisste lokale bedrifter der de reiser. Vi heier på små aktører og at reiseliv skal bidra til lokal verdiskapning, uansett om det er i Norge eller Nepal. Vi er tilhenger av å være transparente med kundene om hvordan vi tjener penger, ingen skjulte cut-backs eller avgifter. Derfor kan vil jeg også dele det her.

Vi opererer med fastpris for matching, 100$ betalt på forhånd av kunden eller 10%, der 5% går til lokal representant og 5% går til oss. Kunden betaler direkte til de lokale, slik at alt blir sømløst og vi ikke får doble transaksjonskostnader. Det minimerer også administrasjonstiden. For å dekke markedsføring (stort sett google-basert), drift og å tjene penger bør Nanook formidle turer for over 5 millioner i måneden eller 60 millioner i året som vi budsjetterte med i år. Vi lanserte våren 2016 og oppnådde først nylig å drive i pluss fra måned til måned. Helt til alt forsvant i løpet av noen uker i februar og mars.

Uansett er det i alle fall lett for meg å forstå at en OTA trenger STORT volum for å tjene penger, og at de trenger sin kommisjon. Det er nettopp små aktører som har minst kapasitet og ressurser som trenger en OTA mest.

Her et regnestykke 
La oss si du har en tur som koster 500 kr, og at det koster 5 kroner per klikk på en annonse for turen din eller et utvalg (selv om det oftest vil koste mye mer). Hvis man er dyktig så vil 10 klikk føre til en forespørsel. En forespørsel koster altså 50 kroner. Hvis hver femte forespørsel gir en booking er vi oppe i 250 kroner per booking. Hvis akkurat denne bookingen gir 4 kunder og 2000 kroner i salg, så kryper man under 12,5% i direkte utgifter til Google. I tillegg kommer transaksjonsutgifter før man kan se på driftsmargin for å selge din tur. Oppå dette kommer også utforming av annonser, landingssider og automatisering etc.

Så kommer administrasjonstiden. Tiden de bruker på å selge din tur. Noe av det mest ressurskrevende for en OTA er faktisk at masse produkter skal stå listet pg presenteres ordentlig. Det må være gode bilder, unike tekster og produktene må verifiseres. Kundereisen må være knirkefri og den største flaskehalsen er normalt tilbydere. OTA’en har gjort alt riktig helt frem til den lokale tilbyderen skal svare kunden. Det kan ta dager før en bekreftelse kommer, eller det kan være at du har dobbeltbooket.

Det er selvsagt forskjellige løsninger her, men som du skjønner er det sannsynligvis ikke lønnsomt for en OTA første gangen du får en booking, men det kan bli det på sikt når de får mange kunder inn i sine eide medier og kan selge til de samme kundene om og om igjen.

Forresten får du sannsynligvis flere salg gjennom publisitet på en OTA enn bookingene som kommer gjennom systemet. Det er vanlig å kalkulere inn at mange kunder går rundt systemet. For det gjør jo kundene. De fleste OTA er fungerer best på steder som i utgangspunktet er populære. Folk velger ofte destinasjon først og så ser de på tilbudene. Så om du i tillegg ligger litt utenfor allfarvei vil de først lese om deg på OTA’en sine nettsider, hvor de er trygge, før de går direkte til nettsiden din.

Å jobbe med en OTA er en form for samarbeid, men i stor grad er slike samarbeid skjeve. De gjør mye mer jobb enn de får kred for, men det betyr ikke at de kan gjøre som de vil. Alle samarbeid krever gjensidig respekt for å fungere.

Du MÅ stille krav.   

Hvilke krav bør du stille til OTA’er:

–       Kunden bør alltid kunne snakke direkte med deg uansett om de har booket eller ikke.

o   Moderne kunder ønsker en sømløs kundereise og vil helst ikke forholde seg til for mange ledd. Å snakke direkte underveis vil forhindre misforståelser og gi en fin stemning. Det bygger også tillit.

–       Din merkevare må være synlig

o   Mange OTA’er er redde for å miste kunder og velger derfor å holde identiteten til tilbyderen skjult fram helt til booking. Dette er gammeldags. Du bør definitivt kreve å være synlig siden dette er et samarbeid og skal være et gjensidig tillitsforhold. På samme måte bør du være lojal mot de du samarbeider med.

–       Dine kanselleringsordninger bør alltid respekteres

o   Under coronakrisen har dette virkelig kommet til overflaten. Mange OTA’er har kjørt sitt eget løp og gitt de reisende pengene tilbake uavhengig av hotellenes egne avtaler. Dette har satt mange i en skvis. Vær sikker på at du har gode avtaler eller retningslinjer.

–       Plassering må alltid gjenspeile popularitet og reviews. 

o   Det er ikke greit at tilbydere kan kjøpe seg bedre plassering for sine listinger.

–       Si nei til annonsering i ditt navn.

o   Følg med på Google, følg med der du kan. Hvis du søker på ditt navn og ser at det popper opp annonser, så bør varsellampene blinke. Det kan være tilfeldig. Men det skal ikke skje.

–       Krev at de er åpne om sine kommisjoner

o   Det er et kjempeproblem med alt hemmeligholdet i reiselivsbransjen. Alle trenger ikke fortelle alt, men de bør være åpne om at de tjener penger på å formidle deg.

Kan vi ikke bare bruke oljefondet på en nasjonal løsning?

Jeg leser at noen igjen tar til orde for en statlig organisert felles booking-plattform. Selv om dette er en veldig appellerende tanke og ville bidratt til å holde pengene i landet, så er det også svært dårlige odds for at et slikt system vil fungere. Dette har vært prøvd utallige ganger, både i Norge og utenlands og alltid det endt opp med mageplask. Årsakene er flere, men jeg vil trekke frem de viktigste. Jeg tar høyde for at noe kan ha endret seg litt i det siste, men i all hovedsak vil det være likt:

1.     Byråkrati. Det tar ofte et par år med kommisjoner, innleide konsulenter, langsiktige avtaler, politikere (!!!) som skal ha et ord med i laget. Sjanseløst. Løsningen er umoderne før den i det hele tatt er vedtatt. Skal man lykkes må man handle og snu seg raskt. At byråkrati dreper innovasjon gjelder forøvrig ikke bare i reiseliv. 

2.     Løsningen skal please alle. Mens en oppstartsbedrift kan ha laserfokus på nisje og lage en løsning skreddersydd for sin målgruppe, så er man bundet på hender og føtter når det offentlige skal sette i gang. Løsningen blir ikke laget for de reisende, men for et variert utvalg av tilbydere, destinasjonsselskaper og andre som skal ha et ord med i laget. Man har oftest ikke muligheten til å velge bort aktører, og det blir for fragmentert. Dette blir ikke kundevennlig, man får for mange målgrupper og for mange produkter.

3.     Gammelt etterslep. Nye løsninger blir ofte lagt oppå gamle løsninger. Man skal gjerne prøve å få booking til å integreres med enorme mengder med innhold som allerede ligger i distribusjonstjenester. F.eks Tellus eller City Break som man bruker her i gården. Dette er gjerne fordi de lokale destinasjonsselskapene har lært seg å bruke det og ikke minst fordi at tilbyderne har gjort jobben fra før. Det er strevsomt å starte på nytt, man blir låst og terskelen er for høy for å bytte. Det oppleves verre å bytte enn å fortsette, selv om ingen egentlig er fornøyd med tjenestene, og selv om det finnes mye bedre og mye enklere løsninger på markedet. I startupverden kaller vi dette for lock-in effekten. Akkurat på samme måte som at vi ikke forlater Facebook selv om vi alle vet at informasjonen om oss kan misbrukes. Det er for mye jobb å bygge opp nettverkene på nytt. Private bedrifter kan bygge en løsning helt fra scratch uten å måtte ta hensyn til de gamle spøkelsene som går igjen i veggene på gamle systemer.

4. Forretningsmodellen. En oppstartsbedrift er avhengig av å levere på sine Key performance indicators (KPI), mens en offentlig løsning tradisjonelt baserer seg på tilførte midler, og man må ofte bruke opp budsjetter for å være sikre på å få samme tilskudd neste år. Dette samsvarer dårlig med å lage effektive og lønnsomme systemer. Med stadig strammere budsjetter ser vi stadig flere destinasjoner som prøver å få inntekter ved f.eks kommisjon osv. Det hjelper i alle fall på å tenke smart.

5. De har ingen ting å tape. Det står ikke noen grundere eller andre privatpersoner som har satset alt de har bak. De ansvarlige har vanlige arbeidsdager og en trygg inntekt uavhengig av hva som skjer. Det gjør noe med deg. Jeg TROR det må finnes en indre driv for å skape de beste løsningene. Selvsagt leies det også inn konsulenter for å sette opp løsningen. Men konsulenter jobber for timespris. De kan forsåvidt være grundere, men de er ikke oppstartsbedrifter, og alt står ikke og faller på om man lykkes. De har det litt for komfortabelt.

6. De møter motstand fra lokale aktører. Frykten for omstilling er stor, og mange lokale aktører er ikke villig til å gjøre en egen innsats. Da hjelper det lite med offentlige initiativ. Dette er kanskje en av de største årsakene til at slike prosjekt feiler. De klarer ikke å skape det engasjementet og samarbeidet som skal til. Dette henger tett sammen med punkt 1 og 2, og ikke minst punkt 3.

Det er ikke umulig å lykkes i statlig regi, men jeg tror muligheten er større med et privat kommersielt initiativ. Så kan heller det offentlige samarbeide godt med disse initiativene. Man ser forøvrig mer og mer av det nå. Mindre destinasjoner lykkes oftest, og da er det gjerne i privat regi.

Men hva er å lykkes? Det er forskjellig fra sted til sted. Fokuset må alltid være på å bli bedre. En typisk destinasjon har mange besøkende på sine nettsider hver dag. Klarer man å konvertere litt flere av disse så er det en måte å bli bedre på. Jeg er ganske sikker på at noen helt enkle grep kunne mangedoblet antall bookinger som kom gjennom destinasjonsselskapenes nettsider. Blant annet må man tørre å bruke landingssider med færre produkter. For stort utvalg gjør kunden usikker og det betyr lite konverteringer.

Det handler bare om å gripe sjansen, og gjøre det beste ut av situasjonen. Muligens er de lokale aktørene mer villig til forandring og omstilling enn noensinne. Dørene er åpne. Ett nytt reiseliv post-corona, kan kanskje trenge nye plattformer. Det høres jo riktig ut. Det er jo også noen år siden sist. Kanskje markedet er mer modent nå?

Men man må få opp en løsning raskt og fra bunnen. Detaljene kan fikses senere.

Noen har begynt. For noen dager siden kunne vi lese at Frankrike skal lage en nasjonal løsning for å ta opp kampen med AirBnB og Booking.com. Og det kan godt tenkes landet lykkes til tross for sitt beryktede byråkrati. Frankrike er tross alt verdens største turistdestinasjon og Paris den mest besøkte byen. Denne gangen er det ikke bare reiselivsorganisasjoner, men regjeringen som står bak initiativet, så det er nok solid finansiert.

Blir i alle fall spennende å se hva som skjer.

Du kommer langt med sunn fornuft

Det er viktig å ha et bevisst forhold til hvilke kanaler du bruker, og hva du velger avhenger av hva slags brand du ønsker å ha. Hvis du retter deg mot high-end segmentet så bør du nok velge en annen type kanal enn om du sikter mot massene. For mange vil en operatør være det riktige, og du bør være åpen for agenter. Det beste av alt er kanskje å jobbe med aktører som skreddersyr. De hjelper deg å skaffe akkurat rett type kunde, og de gjør en utrolig jobb. Da bør du ha rom for kommisjoner.

Alt passer ikke for alle, men sørg for å ha flere bein å stå på. Det kan hende en OTA er det du trenger nå som alt er uforutsigbart. Det er i alle fall ikke det beste tidspunktet å kutte dem helt ut nå. Når du betaler en OTA, så tjener du også penger. Når du ikke får kunder, så koster det heller ingen ting.

Du trenger ikke alle, men det finnes kanskje noen som passer for deg. Er du en liten aktør så ønsker du kanskje å bruke mest tid med kundene, og da er det fint med samarbeidspartnere som selger for deg uansett om det er en OTA eller en som skreddersyr.

Den franske filosofen Olivier Clerc beskrev en gang “kokt frosk-syndromet”. Hvis du legger en frosk i en gryte med kaldt vann som sakte varmes opp, vil den ligge helt rolig før den til slutt blir kokt. Frosken er passiv fordi den ikke legger merke til den gradvise forandringen som skjer rundt den. Men, hvis du derimot slipper frosken rett ned i kokende vann, vil den prøve å hoppe ut med en gang. Den overlever fordi den reagerer instinktivt på en sjokkartet forandring.

Denne metaforen passer godt hos mange reiselivsaktører som i årevis har forholdt seg mer eller mindre passive mens verden omkring dem har blitt forandret. Viruset helte kokende vann i gryta hos en hel bransje. Plutselig må mange kjempe med alt de har for videre eksistens. De må hoppe ut av gryta.

Frem til midten av mars var virtuelle opplevelser noe en håndfull innovative reiselivsbedrifter brukte i markedsføring. Nå har interessen eksplodert blant både turoperatører og destinasjoner. Dette til tross for at teknologien har vært på plass lenge. Etter Google Earth har verden aldri vært den samme, det samme kan vel sies om YouTubes inntog – eid av Google de også. Google er et lokomotiv innen virtuell turisme. Apropos lokomotiv, så var Bergensbanen minutt for minutt banebrytende innen formidling av turistopplevelser i et digitalt format. Vi har definitivt kunnskap om dette i Norge, og NRK har også laget mange spin-off konsepter senere.

Nok om det og bedre sent enn aldri, si. Det har vært interessant å se grepene som forskjellige aktører i bransjen har gjort den siste måneden. En ting som har gått igjen er altså digital gjenskapning av fysiske opplevelser. I denne artikkelen vil jeg forklare hva som menes med virtuelle opplevelser innenfor reiseliv.

1. Hva er virtuelle opplevelser og virtuell turisme
2. Typer av virtuell turisme og virtuelle opplevelser
3. Fordeler og ulemper ved virtuell turisme
4. En kjapp oppsummering
5. Hvordan komme i gang
6. Gode eksempler på virtuell turisme

1 Hva er virtuelle opplevelser og virtuell turisme?

Begrepet virtuelle opplevelser beskriver analoge “fysiske” eller “virkelige” opplevelser som blir gjenskapt eller formidlet ved bruk av teknologi. Vi snakker altså ikke om en teknologisk opplevelse, men en teknologisk versjon av noe som du kan oppleve i det virkelige liv. Man skaper en illusjon av å være tilstede, men ved hjelp av et digitalt medium. Vi kan nok skille mellom virtuelle opplevelser og virtuell virkelighet (virtual reality/VR) der opplevelsen ligger i selve teknologien.

Virtuell turisme eller virtuelle turistopplevelser blir da bruk av teknologi for å kunstig skape eller forbedre en opplevelse for turister. Siden vi snakker om opplevelser her så vil jeg avklare en ting. Jeg skriver for enkelhets skyld “fysiske opplevelser”, men tenker da mest på at man faktisk er til stede fysisk selv. En opplevelse er som kjent noe abstrakt, en individuell prosess, og kan av natur ikke være fysisk som et produkt. Man opplever noe. Innen opplevelsesteorier opererer man gjerne med visse karakteristikker som skiller opplevelser fra fysiske produkter:

En opplevelse er:

• Immateriell – det betyr at du kan ikke ta på, holde eller oppbevare en opplevelse. Du kan altså ikke prøve opplevelsen før du kjøper
• Heterogen – det betyr at hver eneste opplevelse er unik og vanskelig å standardisere. Dette gjør at hver enkelts oppfatning av kvaliteten blir påvirket av ytre faktorer som vær, humør, service og andre turister.
• Forgjengelig – det betyr at opplevelsen oppstår og forsvinner. Den kan ikke bli brukt på nytt eller lagret. Har du ledige plasser så kan de ikke bli brukt senere.
• Uadskillelig – fordi konsumet av opplevelsen skjer i det samme øyeblikket som produksjonen. Det gjør det vanskelig å kontrollere kvaliteten.
  

Det er også vanlig å se for seg turistopplevelser i to deler. Den første halvdelen fokuserer på graden av deltakelse fra kundene og den andre halvdelen tar for seg den fysiske tilstedeværelsen. Hvor minneverdig opplevelsen er handler i stor grad om fysisk og emosjonell deltakelse og tilstedeværelse fra de reisende. Dette er viktig å ta med i betraktningen siden det vil være utfordrende å gjenskape virtuelt. Det legger føringer for hva man kan bevare fra den opprinnelige opplevelsen.

Online turistopplevelser gjør det jo mulig å oppleve en attraksjon eller destinasjon uten å fysisk reise dit. Man kan derfor også si at video er en form for virtuell opplevelse. Du kan både se og høre fra opplevelsen uten at du er der.

Likevel vil en velfungerende virtuell opplevelse kreve en viss form for interaksjon, at du kan påvirke hvordan du opplever omgivelsene. Det får du normalt ikke med video. For eksempel kan du ta på deg headset og 3D briller og bevege deg rundt i rommet, eller klikke deg rundt omkring og skifte perspektiv. Du kan også dra dette enda lengre ved å bruke rekvisitter. Dette kan være å ta på hansker som registrerer dine bevegelser og lar deg “berøre” eller velge ting. Altså en slags interaksjon. Det er også mulig å gjenskape følelser. Tenk på nye kinoer der du sitter på en berg-og dalbane med bevegelige stoler. Eller du er på safari og blir dusjet med vann, eller lukt strømmer inn i rommet.

Online opplevelser vil ha muligheten til å skaleres i større volum, du kan også eliminere ytre faktorer som påvirker kvaliteten. Det er som du skjønner endel muligheter her. Men du vil også risikere å miste autensitet.

Virtuelle opplevelser omfatter selvsagt mye mer enn reiselivsnæringen. Blant annet har eiendomsmeglere kommet ganske langt. Du kan lett kjøpe en leilighet uten å ha sett den, mange nybygg klarer å gjenskape følelsen av å gå gjennom boligen på en tilfredstillende måte. Mange bruker det til simuleringer, for eksempel offshore eller i industrien. Men også skoler bruker det. Jeg husker at styrmannsskolen på Kristiansund videregående skole brukte det allerede for 25 år siden. Virtuell virkelighets-gjenskapning har blitt en stor del av hverdagen og samfunnet. Dataspillindustrien, om det heter det, har kanskje kommet lengst og påvirker det meste som skjer. Flysimulatorer og rollespill er bra eksempler.

I reiselivsbransjen har virtuell turisme og virtual reality (VR) vært mest brukt som markedsføringsverktøy. Destinasjoner, attraksjoner og operatører har benyttet VR for å tiltrekke interessen fra reisende en ganske god stund, og vi har sett en vekst i bruken av teknologien som et tillegg til fysiske opplevelser. De fleste museer har begrenset gulv- og veggplass og kan kombinere fysiske utstillinger med virtuell fremstilling av kunst eller gjenstander som er lagret. De kan også forbedre utstillinger med presentasjoner, historier og annet.

2 Typer av virtuell turisme og virtuelle opplevelser

Som alt annet her i livet kommer også det virtuelle i alskens forskjellige former og størrelser. Vi kan dele dette inn i noen hovedkategorier:

Man kan besøke virkelige steder uten å forlate hjemmet

Google Earth har brøytet veien for andre typer virtuell turisme. Med Google Earth kan du utforske områder over hele verden ved å trykke på en knapp. Enten du vil prøve å finne huset ditt eller ta turen innom Central park, er nesten hver eneste del av verden dokumentert av Googles kamera. Mange bedrifter, destinasjoner og attraksjoner tar også i bruk teknologi for å la deg besøke et spesifikt område.

Man kan utforske og planlegge

Arkeologer har funnet nedgravde landsbyer ved å studere satelittbilder fra Google Earth. Jeg har brukt slike bilder til å finne potensielle surfe-spoter rundt omkring langs kysten.

Man kan besøke områder som er utilgjengelige

Det er ikke alle områder i verden som kan besøkes, i alle fall ikke besøkes av alle. Det kan være mange grunner til det, områdene kan være avsides, de kan være stengt for turister eller det kan være farlig å dra dit. Alle kan ikke klatre Mount Everest eller dykke ned i store dyp. Med virtuell turisme kommer du deg hvor som helst! For mange vil det være nok spenning, og det kan i alle fall bøte på såret, eller gjøre deg enda mer oppsatt på å reise dit. Se for deg hvordan slik teknologi kunne gjort hverdagen litt lystigere på et sykehjem. F.eks slik som dette aktuelle caset

Man kan faktisk prøve før man kjøper

I en klesbutikk har du prøverom, en elektronikkbutikk har veggene dekt med tv-skjermer. Kunder liker å vite hva de kjøper, spesielt når prisen er høy. Det gir potensielle kunder en mulighet til å utforske før de velger å handle. Et av særtrekkene ved opplevelser er jo at det ikke er noe håndfast, man kan ikke prøve det på forhånd, så her kan man si at teknologien gir større handlefrihet. Reisende tyr ofte til anmeldelser og annenhånds informasjon fra andre reisende og skribenter. Gjort riktig så kan du her ta tilbake litt av kontrollen på hva slags informasjon som spres om din destinasjon. Flere har allerede hatt stor suksess med denne formen for markedsføring og vi kommer til å se mye mer av det fremover. Benytt sjansen til å ta de reisende med på en omvisning i hotellet ditt eller på sykkelstien din.

Man kan gå tilbake i tid

Du trenger ikke begrense teknologien til å gjenskape nåtiden. En av de store teknologiske fordelene med virtuell turisme er muligheten til å gjenskape destinasjoner eller attraksjoner fra fortiden. Ved hjelp av nåværende bilder sammen med historiske bilder og data-algoritmer er utviklere i stand til å designe programvare som lar turister oppleve fordums tider. Noen programmer lar deg transportere deg selv til ethvert tidspunkt eller sted du ønsker. Det er ganske fett. Det er ikke bare reiselivsaktører som utvikler slik programvare. Arkeologer, universiteter, skoler og andre formidlere har mye snadder her. Vi har fått the Viking Planet her til lands, og jeg tror vi vil se mye mer slikt fremover.

Man kan besøke steder som ikke eksisterer

Den mest ekstreme typen av virtuell turisme, og en som ennå ikke har tatt av her omkring, er muligheten til å besøke områder som ikke eksisterer. Second Life er den mest kjente plattformen som tilbyr denne typen virtuell turisme. Det er en online verden der du kan lage en virtuell representasjon av deg selv, en avatar, og få kontakt med forskjellige steder og mennesker. Stort i Asia.

Man kan forbedre opplevelsen på stedet.

Dette er litt på siden av virtuell turisme, men likevel så nært at jeg tar det med. Se for deg å gå rundt i terrenget og så kan du se en hulder eller et troll. Du kan se slaget på Stiklestad eller Eidsvollforsamlingen. AR-teknologi muliggjør slike ting. Norske selskaper som Bædi og Børdi eller Hidden har spennende konsepter på gang og jeg håper de finner en måte å lykkes i konkurransen. Potensialet er stort. Tenk litt på Pokemon Go, det er samme prinsippene som gjelder. Du kan også legge informasjon til gaten du går i. En slags virtuell tur-guide som gir ekstra informasjon. Det finnes utallige varianter av dette allerede. Her er det også mulig for lokale aktører å samarbeide.

Kurs og webinarer

Dette er også litt utenfor det som menes med virtuell turisme, men jeg tar det likevel med fordi det har stor nytte for reiselivsaktører. Det er forsåvidt også i høyeste grad en virtuell opplevelse. Å arrangere kurs, spesielt naturbaserte, har tidligere krevd at deltakere er fysisk til stede. Med hjelp av teknologi har man kunne flytte disse kursene online. Det innebærer at man har sjansen til å nå flere og man har større fleksibilitet og man har fortsatt mulighet til interaksjon. Samtidig er det mange ting man ikke kan gjenskape f.eks padleteknikk og det å fysisk klatre opp i en kajakk etter et velt. Kursene vil få en litt annen karakter. Uansett en stor mulighet til å nå bredere ut, du øker sjansen for at de besøker deg senere. Et knallbra og aktuelt eksempel er igjen Oscar Almgren og Uteguiden som nylig lanserte Utewebinar.

3 Fordeler og ulemper ved virtuell turisme

Her er noen fordeler ved virtuell turisme

• Siden virtuell turisme ofte brukes som et markedsføringsverktøy, har det potensialet til å stimulere faktisk turisme. Som nevnt åpner det muligheten for å prøve før man kjøper, og gjør man en god jobb her vil kunden få lyst på ekte vare.
• Det åpner utilgjengelige områder for folk. Selv om jeg har lyst til å dra til Mars, så ser jeg meg ikke mål på det på en god stund. Det gjelder også mange andre områder på landjorda.
• Man kan bruke virtuelle hjelpemidler til å forberede kunden i forkant av reisen. Visualisering av en løype er veldig vanlig blant idrettsutøvere. Se for deg hvordan du kan ta kunden din gjennom ruten til Kilimanjaro eller Galdhøpiggen i forkant. Simulering og trening.
• Turisten sparer penger ved å ta turen virtuelt. De fleste er gratis, men nå begynner det å bli såpass bra at man også kan ta betalt. Det er et annet produkt, men likevel en opplevelse som gir kunden verdi.
• Ved å foreta en reise virtuelt har du selvsagt mer frihet og fleksibilitet både i forhold til tid og sted. Du kan sitte hjemme og se nordlyset danse over himmelen eller bevege deg blant mayaruiner i Mexico. Du trenger neppe ta fri fra jobben for å gjøre det.
• Noe av det gode med virtuell turisme er at det har veldig liten innvirkning på miljøet. Reiseliv står for enorme utslipp og dette minimeres selvsagt når turisten faktisk ikke reiser! Virtuell turisme betyr mindre CO2-utslipp fra transport, mindre søppel, mindre slitasje på flora og fauna og mindre forstyrrelse av naturlig økologi og dyreliv. Det betyr også at det er mindre negative sosiale konsekvenser av turisme.
• Du kan markedsføre området bedre om lokale aktører henger seg på. Det gir kunden bedre oversikt før hen reiser og du får KANSKJE mer entusiastiske kunder.
• Du kan gi merverdi til kunder på turen. Dette kan bidra til en bedre kundeopplevelse og ikke minst bidra til at mer penger legges igjen lokalt.
  

Her er noen ulemper ved virtuell turisme

• Uansett hvordan man ser på det så er det virtuelle kun en gjenskaping av virkeligheten. Du ser denne virkeligheten/verden gjennom “øynene” til skaperen og vil også kunne gå glipp av annen relevant informasjon. Skaperen har ofte en agenda.
• Virtuell turisme gir ikke de økonomiske fordelene som tradisjonell turisme gjør. Tradisjonell turisme gir gode inntekter for vertsdestinasjonen og disse inntektene er en av hovedårsakene til at områdene legger til rette for turisme.
• Virtuell turisme er faktisk ikke tilgjengelig for alle. Ikke alle har tilgang til de digitale flatene som kreves for å gjennomføre det. I tillegg har mange deler av verden ikke bra nok internett til å gi en bra opplevelse. Dette er ikke begrenset til utviklingsland heller, det er mange også i Norge som har dårlig internett.
• En av de mest åpenbare ulempene med virtuell turisme er at det innebærer begrenset sosial interaksjon. Mye av opplevelsen med å reise er de menneskene du møter.
• Du går glipp av energien og mange av de kvalitetene som gjør opplevelsen unik. Derfor vil en virtuell opplevelse aldri kunne bli det samme. Det er noe annet, uten at det nødvendigvis er feil.

4 En kjapp oppsummering av virtuelle opplevelser. Bør du bruke det?

Virtuell turisme har de siste årene vokst og utviklet seg som en næring parallelt med teknologiske fremskritt og bruk av smart turisme. Imidlertid har Coronavirus-utbruddet og den påfølgende sosiale isolasjonen drevet frem en eksplosiv vekst. Det finnes et bredt utvalg av virtuelle muligheter for de som er interessert, fra å besøke de dypeste hav til å klatre på verdens høyeste fjell.

Med dette kommer noen fordeler og noen ulemper som man alltid må ha i bakhodet. Alt i alt er dette et område som har opplevd en uventet og enestående vekst, og det trengs mer forskning på dette området slik at vi kan forstå mulighetene enda bedre.

Kan vi få en bedre markedsføring som gjør at turistenes opplevelse står i stil med forventingene, kan vi skape et mer bærekraftig reiseliv? Det gir flere muligheten til å utforske verden! Noen av disse blir inspirert til mer reising, noen vil antagelig være fornøyd med å se.

En ting er sikkert. Virtuelle opplevelser har kommet for å bli, og du bestemmer om du vil være med og dra nytte av de mulighetene som finnes.

Hva er din hovedmotivasjon for å lage virtuelle opplevelser? Dette bør du tenke over

• Ser du for deg kortsiktig profitt til å løse utfordringer under krisen? Det er ikke så enkelt. Sannsynligvis tar det tid å tjene penger. Ingenting er umulig, men jeg ville tenkt en gang til. Det må ligge noe langsiktig bak. Men, du vil i alle fall få en markedsføringseffekt av det.
• Ønsker du å bruke virtuelle opplevelser til markedsføring? Da har du store muligheter. Men husk å vurdere det opp mot annen markedsføring. Hvis du er en agent og ikke har noen faste turer så vil jeg nesten si at det er meningsløst å lage noe. Bruk heller dine samarbeidspartneres materialer. Hvis du derimot har et hotell eller markedsfører en spesifikk tur eller destinasjon så er dette en no-brainer. Vi kommer til å se mye av det. Og du har alle muligheter til å bli best.
• Ser du for deg egne virtuelle produkter til salgs online? Superspennende! Dette er ikke enkelt, og du må få mindsettet til nettbutikker for å lykkes. Når det er sagt så kan alle klare det om de følger enkle oppskrifter. Husk å tenke over verdistigen din, de fleste innen reiseliv vil nok ønske å få fysiske kunder etterhvert, og ved å gradvis bygge tillit så vil en kunde potensielt også kjøpe andre produkter av deg.

5 Hvordan komme i gang med virtuelle opplevelser steg for steg

Det er ingen fasitsvar på hvordan du skal komme i gang og tilby gode virtuelle opplevelser for turister, men det finnes noen gode metoder for å lage og markedsføre opplevelsene.

STEG 1 IDENTIFISER DINE BEHOV.

Hva er formålet ditt med å lage virtuelle opplevelser? Hva ønsker du å oppnå? Er det ren markedsføring? Ønsker du å selge dette som en unik opplevelse? Ønsker du å få flere på din mailingliste? Skal du ta betalt? Hvordan vil du løse det? Tenk nøye gjennom det, men husk at veien blir til mens man går.

STEG 2 KONKRETISER MÅLGRUPPEN DIN

Hvem er målgruppen for de virtuelle opplevelsene? Ønsker du å nå kunder som senere skal besøke deg? Er dette en opplevelse som har egne kunder, eller nye markeder? Lag customer personas eller bruk de du har! PS: Se hvordan her.

STEG 3 PLANLEGG INNHOLDET

Ønsker du å lage 360º video eller foto? Kanskje du vil kombinere flere typer medier? Hva ønsker du å formidle? Er det en fin tur? Er det hvordan hotellet ditt ser ut? Har du en plan for historien? Hvordan skal du bygge opp historien? (Her er 3 steg for en enkel markedsføringshistorie)

STEG 4 PRODUSER INNHOLDET

Dette er nok blant det vanskeligste å gjøre selv, men langt fra umulig.

Jeg vil ikke gå inn på det tekniske siden det avhenger av utstyr og behov, og her kommer det også mye nytt. Men jeg kan likevel si at om du ønsker å lage 360º video, så trenger du riktig kamerautstyr og du trenger software for å redigere i etterkant. Du vil også trenge å filme fra flere vinkler. Resultatet blir mye bedre ved å bruke fagfolk om du ikke er erfaren selv, si fra så kan jeg sette deg i kontakt med noen. Det er også gøy å eksperimentere selv. Det må ikke være perfekt, men det bør definitivt ikke se amatørmessig ut heller. En fin start er å leke litt med Google Street view. Andre ting du bør tenke på er dramaturgi, hva og hvordan du formidler budskapet og selvsagt hvordan du bygger opp en opplevelse. Jeg er ikke mora di, og vil helst ikke be deg om å rydde, men hvis du skal filme rom og interiør er det lurt å tenke på hvordan det ser ut, fjern det som står i veien og er forstyrrende. Tripoden bør også ha faste høyder så det er likt fra rom til rom.

Droner kan også fint brukes om man unngår klisjeene. Det gir kunden et annet perspektiv. Vår dyktige partner og fotograf Morten har i det siste blitt en habil FPV drone pilot. Det er spennende. Med FPV tar man det beste fra racingdrone-industrien, der man har 100% kontroll over manøvrering, og legger samtidig til egenskapene til en cinematisk drone som er litt tregere og som har fokus på innholdsskaping. Slik kan man vise frem for eksempel hoteller og landskap på en helt ny måte. En interessant variant er å følge en person som går inne i hotellet før man flyr ut og viser omgivelsene Her er et eksempel

STEG 5 MARKEDSFØR/SELG OPPLEVELSEN

Heller ikke virtuelle opplevelser markedsfører seg selv. Hvilke kanaler vil du bruke? Det er naturlig å spre det i sosiale medier, gjennom destinasjonsselskap og markedsplasser? Hvor er de fysiske turene dine? Hvordan er nettsiden din? Har du tilrettelagt for å få turene ut? Vil du bruke en spesialtilpasset plattform for slike turer? Det finnes utallige gode løsninger for slikt. Hvordan forteller du historien i markedsføringen? Her er noen grunnleggende tips. For mange er hensikten med virtuelle opplevelser nettopp å markedsføre, men her må du faktisk jobbe hardt for å markedsføre markedsføringen.

STEG 6 ANALYSER OG FORBEDRE

Ingen produkter er perfekte, men alle produkter kan bli bedre. Sørg for å få tilbakemeldinger og juster med jevne mellomrom. Det visuelle og selve den virtuelle opplevelsen er en ting, men du må også tilpasse hele kundereisen fra markedsføring til opplevelsen. Hvis målet er å få kundene til å fysisk besøke deg i etterkant, så må du legge til rette for det. Se for deg souvenir/ gave-shopen du må gjennom på vei ut fra Dyreparken. Gi kunden en tydelig call-to action. Tilpass det. Spesielt om du “bare” ønsker å vise frem hvordan rommene på hotellet ditt er.

For du vil jo at de skal booke, ikke sant?

HVIS DU SYNES DET ER VANSKELIG Å KOMME I GANG, SÅ FORTVIL IKKE. TRAVELOPMENT KAN HJELPE DEG, OG VI HAR DET BESTE UTSTYRET OG DE FLINKESTE FOLKENE MED OSS SLIK AT DU KAN LAGE EN VIRTUELL OPPLEVELSE SOM TAR PUSTEN FRA DINE POTENSIELLE KUNDER. VI KAN FIKSE ALT FRA PRODUKSJON AV MEDIER TIL NETTSTED OG MARKEDSFØRING.

Jeg vil gjerne ha hjelp →

6 Gode eksempler på virtuelle opplevelser

Under har vi samlet flere aktører som er gode på virtuell turisme sånn at du skal få inspirasjon og se hvordan det kan gjøres.

PS: Ikke tenk så mye på om de er verdenskjente. Så lenge du gir kunden en bra opplevelse virtuelt, så er veien lagt for deg også. Norge kan konkurrere innen det meste, og i noen områder er vi fremst. Sjekk bildene og omvisningen som vår partner Martin har laget for Fram-museet.

Det finnes selvsagt også noen bra virtuelle opplevelser rundt i verden.

Danske Coreise ble laget på 48 timer under hackathon forrige helg. Bra konsept. Hele verden har forresten slike Hackathon nå, tenk om vi kunne gjort noe slikt i Norge. Som foreslått for noen uker siden. Jeg stiller i alle fall gladelig opp. Sjekk Coreise sin demoversjon her

Her er en liste:

1 Dykk på Great Barrier Reef. Google har gjort det mulig. Trykk her for å dykke utenfor Australia

2 Drømmer du om å klatre på verdens høyeste fjell? Denne linken tar deg til Mount Everest. Trykk her for å klatre Everest

3 Besøk en vulkan på Hawaii. Denne fantastiske turen fra Google er veldig fin. Trykk her for å reise til Hawaii

4 Reis i verdensrommet med NASAs Trappist travel bureau. Trykk her for å forlate jorden

5 Dra på safari i Afrika. Trykk her for å vandre blant ville dyr

6 Dra på en reise inn i regnskogen. Trykk her for å dra inn i Amazonas

7 Fly luftballong der du ønsker. Trykk her for å leke med tyngdekraften

8 Hva med å besøke vakre Yosemite National Park. Denne er virkelig bra og legger til rette for kjøp. Trykk her for å besøke Californias type skoger

9 Her er en fin historisk tur i Grand Canyon. Trykk her for å besøke den dype kløften

10 Hvis du ikke vet hvor du vil så kan du prøve Random Street View. Du vil føle deg litt som en backpacker. Trykk her for å loffe litt rundt

11 Opplev nordlyset i Abisko, Finland. Har du lyst å se nordlys utenfor Norge? Trykk her

12 Besøk Macchu Picchu. Ganske imponerende. Trykk her for the Inca Trail

13 Gå under jorden i Paris katakomber. Trykk her for å gå under jorden

14 Hvis det blir for mørkt ned i katakombene så kan du fly over Paris her. Trykk her for litt frisk luft under vingene

15 Hva med Colosseum i Roma? Trykk her for å bli en moderne gladiator

16 Her kan du besøke Frihetsgudinnen i New York. Trykk her for å krysse frihetsgudinnen fra bucket-listen

17 Opplev Patagonia. Trykk her for å komme rett inn i Perito Moreno isbreen

18 Gå på den Kinesiske mur uten mengder av folk. Trykk her for å spasere i historien

19 Med denne appen kan du oppleve alle verdens 7 underverker. Trykk her for å finne appen

20 Opplev Tokyo på 3 minutter. Trykk her for Tokyo Express

21 Giants Causeway i Irland. Trykk her for å gå i kjempenes fotspor

22 Flåmsbanen har vakt oppsikt på Youtube siden 2018. Trykk her for å følge Flåmsbanen

23 Det samme har den UNESCO-listede Berninabanen – St Moritz – Tirano. Trykk her for å reise til Sveits

24 Her har du 5 berg og dalbaner som tar pusten fra deg. Trykk her for å sug i magen

25 Georgia Aquarium har en imponerende løsning. Trykk her for å få en annerledes opplevelse

26 For noen er livet en fest. Når du ikke kan dra til festen, så kommer Ibiza til din stue. Trykk her for å finne neste fest

27 Hvis du har festet for hardt så kan du bøte litt med en tur til det Hellige land i Jerusalem. Trykk her for velsignelse

28 Eller hva med Vatikanet. Trykk her for å besøke verdens minste land

29 Royalist? Her er en fiffig en med Buckingham Palace og the royal family. Faktisk veldig bra.Trykk her for å få noen mye bedre enn Se og hør

30 Vil du se alt de britiske kolonistene tok med hjem fra hele verden? Trykk her for å besøke British Museum

31 Kunstinteressert? Nå kan du oppleve Louvre uten å stå i kø. Trykk her for å finne Mona Lisa

32 Eller hva med Uffizi i Firenze? Trykk her for å gå til hjertet av Italia

33 Kanskje du heller vil fokusere på en bestemt artist. Hva med Van Gogh? Trykk her for å lete etter Van Goghs øre

34 Guggenheim i New York for den som er mer opptatt av samtiden. Trykk her for å dra til NY

35 J. Paul Getty Museum i LA. Trykk her for å se hva penger kan skaffe deg

36 Du kan besøke Anne Franks hus i Amsterdam. Trykk her for å se omgivelsene fra dagboken

37 Når du først er i Nederland så bør du få med deg tulipanblomstringen. Trykk her for å besøke Keukenhof Gardens

38 Om du ikke er helt ferdig med vinteren enda så kan du sjekke Virtual visiting sine vinteropplevelser. Trykk her for påfyll av snø

39 Er du av den urbane typen? Da er kanskje street art mer i din bane. Trykk her for å ta en grafitti tur

Husk å si fra om du vil ha hjelp til å lage noe liknende. Vi er her for deg 🙂